hvordan var fødselen deres?

[Anonym bruker]

syns dere det var vondere enn dere hadde trodd?

 

jeg hadde en såkalt drømmefødsel som jordmoren sa... 3 timer og 45 min fra første rie til babyen var ute...det var vondt når det stod på... men jeg hadde trodd det skulle være mye verre.....

 

 

[*smil* m/ snupp06 & gutt 07]

Jævlig! Og jeg føder IKKE vaginalt igjen for å si det sånn!

[Aga:-)]

Har hatt tre fine fødsler. Den ene var litt fæl i starten fordi den ble satt i gang, men etter epiduralen kom på plass var den helt super den også. På de to andre hadde jeg ikke behov for noe smertestillende, utenom vann da.

 

Ja, det er forferdelig vondt mens det står på, men så utrolig fantastisk etter at babyen er ute.

[*jaja*]

Den var kjapp og enkel! 35 minutt fra noe av vannet gikk og første ri kom noen minutter etter det. 4 pressrier og hun var ute.

Rakk ikke tenke meg om en gang. he he.

 

Fødsel nr. 1 varte i 5 timer. Ikke så ille den heller.

Vært heldig jeg

[Mari+Lukas06+Vilde08*fødeklar]

Hadde ikke sett for meg at disse riene skulle være så vonde! Selve fødselen gikk veldig fint! Gikk med sånne tullrier på dagen, kom på sykehuset kl 20.30 med 3 cm åpning, klokken 23 var det full åpning og 23.45 var han ute! :-) Helt greit :-)

[Gjest]

Jeg syns det var mye verre enn det jeg noengang kunne "drømt" om. Dvs, ikke på en positiv måte, hehe... Jeg ante virkelig ikke at det skulle bli såååå vondt. Merket de første vondtene 27 timer før lillemor ble født. De første 15 timene var svake rier, mens de neste 12 timene som vi tilbrakte på sykehuset var ordentlig fødsel - om jeg kan si det sånn ;o) Fikk alt mulig av smertestillende, men det hjalp absolutt ingenting.. merket ingen som helst forskjell, og det tok litt fokuset liksom.. Litt dumt egentlig. Kan hende jeg hadde takla fødselen bedre om jeg bare hadde latt være smertestillende og gått på med krom rygg og konsentrasjon. Jeg ventet liksom hele tiden på at det jeg fikk skulle ta brodden av smertene. Men så ble det bare verre.

 

Lystgassen ble jeg nummen i fjeset av, men den tok kanskje lengden på riene litt..tror jeg? Skikkelig ekkelt med den nummenheten....*brrrr* Epiduralen var et h******* å sette, for ikke å snakke om de 4 sprøytene før det.

 

Pressriene fikk jeg aldri helt taket på følte jeg, men jeg prøvde nå å gjøre så godt jeg kunne.

 

Men det er jo stilig og da, at kroppen klarer det! Jeg var jo utrolig stolt når det hele var over, og syns det mest utrolige var det at det var som å skru av en bryter da lillemor var ute. Alt vondt forsvant på en blunk! Det var helt fantastisk stilig! Det vondeste og det største jeg har vært med på, og nå 8 mnd etter driver jeg å tenker mye på hvordan det egentlig var, for jeg husker jo ikke smertene lenger! Så rart å nesten glede seg til å kanskje kunne få oppleve det en gang til......!

[Tupsi]

Det var så jævlig at jeg ikke skal ha flere barn. Hadde plan om 2-3unger men det kan jeg bare glemme nå

[Line_78]

Siden det var min første hadde jeg i grunnen ingen forestilling om hvor vondt det skulle være, tenkte bare at jeg måtte være forberedt på at det var veldig vondt, og ta det som det kom. Syns det var vondt ja, og husker at jeg tenkte under åpningsriene at det var synd at han kom til å bli enebarn ;-)

 

Min fødsel ble igangsatt da, og varte vel 16-17 timer, med tette rier mye av tida. Pressfasen varte 1 time og 40 minutter, og var vel den tyngste delen for meg.

Fikk epidural utpå natta der en gang (etter 11-12 timer), og det tok jo noe av toppen av smertene. Tok dessverre bort riene etterhvert også, så de måtte skru ned epiduralen og sette drypp. (var godt med en liten pause da, he he ;-) )

Ble ikke avskrekka i grunnen, klart det var vondt å føde, men jeg er klar for å gjøre det igjen en eller flere ganger.

[trine_og_mathias+knøtte]

her bynte det mandags mårra, veldi ondt i magen å værre blei det, kl 15 gikk slimproppen å da va h... laus.. fikk bare værre å værre rie å kl 23 30 dro vi t sykhuse, tross smerta blei vi sendt hjem igjen.. prøvde å slappe av men kl 3 natt til tirsdag dro vi til bake å blei lakt inn da..

fikk epidural kl halv 9 på mårran å det va så deili!!!!

 

men

 

di slo den av da æ sku føde.. å 14 30 bynte vi me press rie.. å aldri i live har æ hatt det så jævla ondt før, det pressa sånn i rompa at æ trudde alt va på tur ut der...

 

vel etter 20 min så va han enda ikke kommet til åpninga å jm henta en læge, som mente det her sku vi klare me sugekopp.. ooohhh tenkte æ da til at æ så det va en metal ting ho sku føre inn.. å etter mye smerte å skrik fikk ho den på plass men blei litt for ivri å sleit den av hode hannes, å så va det på nytt igjen..kl va da 15.15 å da hadde æ ikke mer tåra igjen å presse ut..

 

så etter flere rie kom han eu 15.28 å har aldri følt sånn lettelse før. det va deili, men om æ har løst å føde mer .. NÆI VETTU HVA..

for det va piiiinade mæ ondt

[mai mammaen til to]

kom hvis borti anonymknappen ser jeg nå..hehe..

 

jeg syns det var kjempe vondt jeg og..men trodde det skulle være verre... men de første 30 min på sykehuset var de verste.. hadde 3-4 cm åpning...og 30 min etterpå hadde jeg full åpning..skal love dere at riene kom i ett da... jeg stod på tærene og holdt pusten...fikk masse skjeft av jordmoren for jeg måtte jo slappe av i pausene. jeg sa at det var ikke noe pause..og etterhvert så hun det. jeg spurte etter epidural... og skulle få det snart sa hun..rakk aldri det... men når jeg fikk lagt meg på siden på sengen og begynt å presse så gikk det greit..hadde ikke vondt da..utenom når hodet presset seg ut..som jeg syns var det vondeste av alt.. men alt av smerte var borte i det hun sklei ut.

 

som barnepleieren sa etterpå ; blir vel ikke lenge til neste fødsel på deg tenker jeg..hehe

 

HI

[Suprise!]

Dette var min første så jeg prøvde å ikke tenke for mye på fødselen i forveien.Men belaget meg jo litt på at det skulle gjøre veeeldig vondt da;)

Riene startet 07.15 og kom med 1-5 min mellomrom helt til snuppa kom.Varte jo lengere og lengere etterhvert da.

Ca 18.00 gikk slimproppen under en rie.Under neste gikk vannet(litt etter litt) ca 19.15 ble jeg trillet inn på føden( noe jeg ikke likte noe særlig da jeg helst ville være oppe å gå) Jordmor sjekke 7 cm.Hun gikk for å hente noen papirer men hun kom kun rett rundt svingen da jeg ropte,nå kommer a , nå kommer a! hehe pressrier ja;)

Var og er fortsatt helt fasinert av pressriene.Helt underlig å kjenne hvordan kroppen jobbet;) Tok 30 min fra 7 cm til hun var ute;)

Vondeste med hele fødselen var da hode var på vei ned/ut.Nå må du presse det du klarer sa jordmor.Nei nei ,det svir det svir det svir hehe lo litt oppi det hele også Revnet litt så det sved litt ja;p

Men,det er det flotteste jeg noen gang har vært med på!!! 2 timer etterpå var jeg klar for ny;) hehe.

[Tigergutt]

Akkurat som forventet. 19 timer helt greit - 2 timer akkurat så vondt jeg hadde trodd.

 

Beskrivelse: "som å drite en fotball!"

[Gjest]

Værre enn jeg trodde, men fødte på under 2 timer. Vanvittige rier... selve fødselen med pressingen var ikke så gale.

[KevinsMams venter nr2,110109]

vondt mens det sto på.!!! hadde lyst å gi opp!!!

kom på sykehuset etter tre timer hjemme med rier, tok 1,5 time fra jeg kom dit til han var ute.. kom inn med 4cm gikk fra 6cm til 10cm på en halv time.. huff vondt!! ingen smertelindring ikke noe sying og i topp form etterpå gutten var 3750 og 50cm lang..

[trebarnsmamma?]

Jeg synes det var verre enn jeg hadde trodd, det vil si, synes fødselen var helt til å holde ut fra vannavgang på fredag kveld og gjennom hele lørdag pluss lørdag natt med rier og søndag formiddag med rier, men da syntes de det gikk for treigt med meg og prøvde først med såkalt stripping ALDRI IGJEN, det var vondere enn å presse hodet ut nemlig slik det ble utført på meg, og deretter kjørte de i gang riedrypp uten smertestillende. Fikk da stormrier uten pause og lillegutts puls sto i 180 uten å gå ned igjen (hadde risikofødsel så hadde elektroder inn på hodet hans hele veien). Dermed endte det med at de satte epidural på meg, enda det skulle jeg absolutt ikke ha (haha, sånn kan det gå). Så ble epiduralen redningen da, den gjorde at de fikk kontakt med meg igjen, lillegutts puls gikk ned til 137 og resten av fødselen ble en veldig fin opplevelse. Så min første fødsel kan oppsummeres slik: fin-helvete-fantastisk avslutning

[Herkules]

En drømmefødsel kanskje?

 

Jeg viste jo at det ble fødsel snart siden vannet hadde gått, men siden det var lenge til termin trodde de at jeg skulle settes i gang og det gruet jeg litt til. Men var egentlig overbevist om at jeg skulle fikse dette selv.

 

Fra intuisjonen min sa meg at noe var i gjerde til han lå på brystet mitt gikk det 7 timer

 

Fra første rie gikk det 6 timer

jeg hadde 5 timer med effektive vonde rier som sørget for rask åpning

kl 5 hadde jeg 3 cm og var klar til fødsel med pressrier kl 8

 

jg presset i 1 time, dette var det mest slitsomme, men ikke vondt

 

Smerten var som forventet hvis man som førstegangs kan si noe sånn

 

Det var J... vondt og jeg vet jeg tenkte at dette kan jeg ikke utsette meg for flere ganger.

 

Nå går jeg å drømmer om flere barn og jeg GLEDER meg til fødsel igjen.

[Brava]

mye vondere enn jeg hadde trodd. Ble satt igang og det ble veldig voldsomt og jeg fikk nada smertestillende. Rett og slett forferdelig. Men håper det er glemt til neste gang, he-he

[langevipper]

Jeg er nok en av de ekstremt uheldige, men alikevel var ikke min fødsel den verste. Jeg ble satt på drypp etter at det stoppet opp etter 14 timer på storken, var så på føden fra 01 til 12. I løpet av de timene gikk det greit å være på drypp og epiduralen virket greit...følte ikke smerter bare nedpress innimellom. Marerittet mitt opplevde jeg mellom 12 og 2 den 4 juli...ble satt på drypp IGJEN etter ordre fra overlegen, jordmoren sa til oss at det ikke kom til å hjelpe og at det burde ha blitt keisersnitt da. Hadde jordmoren fått bestemme hadde jeg nok kunne si at det gikk greit tiltross for keisersnitt, men slik ble det ikke. Ble satt på drypp og det tok helt av da...riene kom i ett sett, ingen pauser og det gjorde kjempe vondt. Spesielt de siste 20 min før jeg fikk beskjed om at det ble keisersnitt....da stod maskinen som registrerte riene på 100 uten pause...følte ingen smertelindring. herre gud så vondt det gjorde.

 

Jeg kan nok tenke meg at jeg ikke er den eneste som har opplevd riestorm eller hva det kalles, men uttrolig nok fikk jeg beskjed senere på dagen at hjerte mitt ikke hadde tålt graviditeten/fødselen så bra....fikk noen mnd senere vite at jeg hadde fått en mild form for hjertesvikt på slutten av fødselen...

 

Jeg ønsker meg flere barn, men vil aldri akseptere å bli satt på drypp igjen....legen min sier at det blir nok keisersnitt på meg igjen neste gang. Noe annet tror ikke jeg at jeg tørr. Neste mandag skal jeg på haukeland igjen... håper hjertelegen min har gode nyheter.

 

Føles godt å få skrevet ned tankene mine om fødselen innimellom:-) Jeg tenker avogtil at jeg ikke hadde klart å født vanlig, tenker på hvor vondt det hadde vært og å bli sydd nedentil.... uannsett hvordan man føder er det jo en veldig stor påkjenning på kroppen.

 

Jeg har stor respekt for de som har klart å føde vanlig, misunner dem som har fått opplevd det....med det mener jeg å ligger etterpå med barnet på brystet å vite hva en har klart å komme seg igjennom.

 

obs dette ble visst langt, ville bare få ut litt tanker...ble mye lengre enn det jeg hadde tenkt ja...sorry:-)

[Meg&gutta~prøverpånr3]

Jeg synes jeg hadde en fin fødsel...til å være førstegangs:) d hele varte i ca 12 timer fra første rie til barnet var ute,men jeg ble ikke skremt av den grunn:)

Trodde at det skulle være mye værre enn det det var:)

Føder gjerne vaginalt neste gang;)

[Jente april 06 og gutt juni 10]

Jeg ble satt i gang dagen før termin. Fikk stikkpille kl 10.20 om formiddagen, i 12-tiden begynte jeg å kjenne rier, de var veldig uregelmessige og ubehagelige, de kom ca hvert 2-5 min, og kunne vare alt fra 20 sek til over 1 min, hadde et ubehagelig press i korsryggen og magen var veldig hard, sånn var det utover ettermiddagen.

 

Kl 18 gikk slimproppen og kl 19 gikk vannet, og da ble det fortgang i sakene. Riene ble myyye sterkere og kom mer regelmessig, og magen var ikke så knallhard lenger. Ca 19.30 hadde jeg 3-4 cm åpning, kl 22 hadde jeg full åpning og kunne begynne og presse, og kl 22.39 var prinsessen ute

 

De siste 3 og 1/2 timene var sinnsykt vonde, men det å presse var faktisk mindre vondt enn jeg hadde trodd, det var en lettelse å få gjør noe, i stedet for å bare "ta i mot" all smerten.

 

Men det var verdt hvert et eneste sekund med smerte, og jeg går allerede og tenker på når nestemann skal komme, og gleder meg til å føde igjen, for det var en fantastisk opplevelse! Håper bare jeg er like heldig og får en like fin fødsel igjen.

[Hoppetussa]

Den første timen jeg fikk rier merket jeg det bare som kiling i magen, og tenkte optimistisk at " er det sånn de første timene er". BEgynte klokka ti på lørdagskvelden, så fant ut at jeg skulle legge meg og sove bare sånn i tilfelle. En halvtime etter at jeg hadde lagt meg kom riene for fullt. Fikk ikke sove den natta, dro på sykehuset søndags ettermiddag. Ble dopa ned så jeg fikk sove på sykehuset så jeg hadde litt krefter, og måtte ha næring intravenøst fordi jeg ikke klarte å ta til meg fast eller flytende. På mandags morgenen kom jenta ut, presset på viljen for merket ikke pressriene. 30 timer med sterke rier, allikevel klarte jeg meg uten epidural, men brukte lystgass. Såklart det var vondt, men klarer mange flere fødsler, for det er så verdt det! :-)

[ida_m_1987 og Thea Louise]

Jeg ble positivt overrasket..det var ikke så ille som jeg hadde trodd...

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Vet ikke helt hva jeg hadde forestilt meg jeg.. Fødselen min varte veldig leeeenge for å si det sånn.. Åpningsfasen var helt jævelig trodde aldri jeg skulle få full åpning.. Vannet gikk onsdag 07.00 og Mina ble født torsdag kl 16.52, så det sier vel seg selv

[fru <3]

Ankom fødestuen kl 0200. hadde hatt rier siden kl 18 men mente de måtte være værre før vi skulle dra. Har vært plaget av sykehusskrekk og har gått hjemme lengst mulig tidligere. Var helt sikker på at jeg ble sendt hjem, men hadde på forhånd avtalt å komme litt tidlig da storesøster ble født 15 min etter at vi svinget inn på akutten. Fikk litt sjokk da jm skulle undersøke meg og vannet gikk. Ubeskrivelig følelse; nå kommer jeg meg ikke hjem før dette er unnagjort! Gikk i dusjen i 04 tida, det var ubeskrivelig deilig å stå der å "spyle" på riene. Mannen min fikk seg en hvil i en stressless... Kl 05 var det blitt såpass ille at jeg kavet meg ut av dusjen mellom to rier og inn på fødestua. Og værre skulle det bli! Kl 06 var det så vondt så vondt. Jeg fikk ikke skikkelige pressrier og babyen stod bom fast langt nede i bekkenet. Smertene fremme i bekkenet var grusomme.

Tilslutt ble den lille store stjernekikkeren vår født kl 0640.

Jeg fikk en total ruptur grad 3d og fikk spinal, deilig å bli sydd uten å kjenne noe. Har blitt sydd uten bedøvelse før, det var værre enn selve fødselen.

 

 

[Gjest]

Jeg trodde jeg skulle takle smertene. Legge de vekk på et vis.. (for eksempel så borrer jeg hull uten bedøvelse - jævlig, men det går) Men det er det vondeste og mest intense jeg noen sinne har vært med på.

 

Førstegangsfødende og det var over på fire timer. Riene var så tette at jeg så vidt rakk å styrte et lite glass saft mellom de. Rakk ikke snakke med sambo eller noe - var heeelt fjern. Bare konsentrerte meg om å puste og takle smertene.

 

Fikk lystgass og synes de hjalp på de første riene. En skrekkelig opplevelse - var mye kvalm, men klarte ikke spy. Hadde lyst å gråte, men fikk det ikke til. Helt vilt.

 

Og da gutten var ute var jeg meg selv igjen. På sekundet. Sambo har snakka en del på det - at jeg gikk fra å være helt inne i meg selv pga smertene til å plutselig være "meg selv" igjen når han var ute.

 

Det var et smertehelvete jeg var helt uforbredt på, men jeg skal gjøre det igjen;)