Baby 4 mnd gråter sammen med pappaen sin... flere??!

[Anonym bruker]

Huff, blir skikkelig lei meg, jeg. Pappaen har til nå jobbet mye, ser kun babyen 2 timer hver dag. I dag dro jeg 2 timer på trening og hadde pumpet opp nok melk. Babyen gråt og gråt og gråt... Ville ikke ta flaska, smokken, hjalp ikke å bli båret... Tror hun var trøtt, men pleier nesten aldri å gråte med meg. Tilfeldighet? Til slutt måtte mannen min sette seg i bilen og kjøre en time rundt - først da roet hun seg. Hentet meg på treningssenteret, og da vi kom hjem var det bare å kaste 200 ml melk... Tok puppen og var blid resten av kvelden. Hva skal vi gjøre? Noen tips...?

Mannen min er ganske utålmodig og litt langsint. Han sier nå at han ikke vil ha 5 uker pappapermisjon. Blir sint, jeg! Herregud - skal én kveld gjøre at han ikke ønsker 5 uker tett sammen med datteren sin!!! Da blir de jo bedre kjent! Alle fedre vil vel ha pappaperm!!! Håper han kun er litt lei seg, og ikke mente det...(

[Larena]

Her er det nok også mamma som er best ja, og har hatt flere av de episodene som du nevner. Det er jo ikke så rart heller da, det er jo vi som er sammen med babyene stort sett hele dagen, og det er jo oss de er mest biologisk knyttet til, spesielt når man ammer. Det går seg nok til etterhvert, det har iallefall gått gradvis her i huset. Jenta vår er snart 10 mnd, og det kan fortsatt ganske ofte bli hylskrik dersom jeg feks bare går ut av rommet når hun er sliten og trøtt.

 

 

[GuriMalla - ♀♂♂]

Vi har ei jente på 4,5 mnd som også har blitt veldig mammadalt. Det er jo ikke så rart når hun er sammen med meg hele dagene og ser pappan sin et par timer for dagen. Vi prøver da at hun er sammen med pappan mens jeg ikke er tilstede. For ser hun meg så skal hun til meg. Jeg tror nok mannen din bare må smøre seg med tålmodighet og tåle litt skriking når han er alene sammen med henne. Prøve å avlede henne og leke med henne på den måten hun liker. Han må gi henne sjansen til å bli kjent med han. Hun er enda så lita at han ikke må tenke på hvordan pappapermisjonen blir. Vi har valgt at pappan tar permisjonen når jeg begynner på jobb. Da er hun 10 måneder og ting blir veldig mye lettere. Da er hun ikke avhengig av puppen og det er litt andre ting man kan finne på sammen. Jeg tror at dette går seg ettersom tiden går og de ikke blir så avhengige av mamman sin.

[Allean, Fia og lillebror]

Pappaen her i huset er i full permisjon mens jeg jobber deltid. Jenta vår vil heller ikke alltid slappe av hos pappaen sin når hun er veldig trøtt. Men det er mest når jeg er i nærheten. De gangene jeg er på jobb så har det alltid gått veldig bra med dem. Det kan jo være at han ble litt ekstra stresset når hun gråt også, og da er det vanskligere for henne å slappe av. Det blir nok bedre bare de blir litt bedre kjent. Og det er vel kanskje en stund til han skal ha pappa perm også?

Pappaen her i huset er i alle fall stor fornøyd med å være hjemme med baby. Selv om han var litt engstelig de første gangene de var alene.

[Benni-min]

Jeg skjønner deg godt. Jeg hadde det slik tidligere, men nå går det bedre. Er førstegangsforeldre begge to, og jeg er mer "dreven" med unger enn han er pga barnepass o.l. Pappaen må være hjemme med lillegutt 2,5 timer en gang pr uke, for da går jeg på korpsspilling. De første gangene måtte jeg alltid hjem i pausen eller før det ble ferdig, for å roe han ned. Da var pappaen passe stresset og fikk ikke roet lillegutt ned. Han skrek så han nesten ble blå i hodet. Synes synd i dem begge. Men vi ga ikke opp. Nå går det mye bedre. Han er 3,5mnd og det går som regel veldig bra disse timene. Mannen din er nok litt sjalu og sår pga babyen reagerer slik på å være med han, og blid og grei med deg. 'Skjønner han også, men ikke at han ikke vil ha perm. Han skulle bare vært mer oppsatt på å ta den slik at de ble mer "kjente" med hverandre. Det er jo trygghet alt dreier seg om. Det går nok fint skal du se. Ikke gi opp.

[GuriMalla - ♀♂♂]

Jeg skjønner jo at pappaene reagerer sånn da, for det er jo ikke noe kos at ungen din ikke vil være hos deg. Huff, det må være veldig sårt....

[Anonym bruker]

datteren min er også en skikkelig mamma dalt.men er nok fordi jeg er veldig flink til å bare ta henne hvis hun gråter og han prøver trøste henne. hvis jeg er nede på badet og hun oppe med han så kan hun gråte og gråte... og i det jeg kommer opp trappen ser hun meg og smiler.. så er ganske utspekulert.. men er bare sånn når hun er trøtt da..ellers er pappaen veldig god også.. men han er ikke så "myk" som meg. hvis hun gråter når jeg steller henne på stelleborde f.eks..så setter jeg henne opp...tuller litt osv..mens han bare fortsetter till han er ferdig... så jeg skjemmer henne nok ganske bort.. det gjør jo han og da.... men ikek så mye som meg

 

at han sier han ikke vil ha pappaperm fordi dattern ikke ville være hos han en gang det er jo barnslig spørr du meg. kan jo ikke surmule for noe en liten baby har gjort.. er vel en god stund enda til pappapermen eller?

 

når man ammer så er mammaen den beste (stortsett )... datteren min vil helst ligge inntil meg om natten.lukter nok puppen min eller noe.. jeg koser meg med det..men syns synd på pappaen av og til..men han sier det er greit..går seg mer og mer til...

[så var vi 4]

Han er sikkert bare litt lei seg pga det som skjedde. Martin liker å leke og herje med pappaen sin, men kos og kjærlighet foretrekker han å få hos meg.

[Spente med nr 3 i vente...]

blir nok veldig skuffa når det ikke går slik som de har tenkt... blir vel og et nederlag at de kanskje må ty til oss... men så har vi brukt noen mnd på å bli kjent med de små... vært igjennom mange prosesser/rutiner som ikke fedrene har kjangs til å være med på..... .o)

 

tror det er viktig å få fedrene til å forstå dette...