November: Fødehistorie, noe lang og ikke helt rosenrød, samme som 3. trimester

[Gjest]

Vannet gikk søndag morgen og optimistisk reiste vi på sykehuset, begynte også så vidt å kjenne tak i magen så jeg tenkte at nå er vi snart mama og pappa.

På sykehuset viste CTG at alt sto bra til, men at det ikke var effektive rier så vi ble sendt hjem for å komme tilbake på kvelden. På kvelden syntes jeg at riene begynte å bli vonde og kom ganske tett men dog uregelmessig. CTG viste fortsatt ei fornøyd jente inni der og på nytt ble vi sendt hjem i påvente av hardere rier.

Mandag morgen var jeg ganske sliten da vi ankom sykehuset for ny sjekk. Ingen søvn, masse vonde rier, men ingen regelmessighet..

Det ble bestemt at jeg skulle legges inn å få modningspille. Jeg og samboer øynet håp om at idag kommer hun nok... Seks timer senere var det bare skuffende 2 cm åpning, men mykt og modent. Håpet om epidural og drypp forsvant og jeg fikk ny modningspille i stedet.. Seks timer senere var åpningen den samme. Rimelig fortvilt var følelsene da. Riene var vonde, badekar hjelp litt, akupunktur hjalp litt, men jeg fikk jo ikke slappet av med noen av delene. Gleden var derfor stor da de endelig satte meg på riefremkallende drypp og jeg fikk epidural slik at jeg klarte å slappe av noen timer. Fin fremgang med en cm åpning i timen helt til det midt på natta stoppet ved 7 cm.. Etter tre timer og fortsatt ikke mer åpning skrudde de ned epiduralen og jeg fikk prøve lystgassen. Fungerte veldig fint for meg. Samboer fulgte med på sjermen når riene startet og jeg begynte pustinga da..

Midt i vaktskiftet begynte pressriene å melde seg. Jenta var fortsatt litt for langt opp til at de var helt sikre på at jeg kunne presse henne ut så det ble litt frem og tilbake med mase leger og folk.. Så skulle jeg forsøke å presse. Syntes selv det gikk noenlunde selv om det var forferdelig smertefullt. Etter 6-7 press begynte fosterlyden å gå ned og de bestemte seg for sugekopp. I følge samboer passet ikke den første så de måtte bytt. Jeg for min del var mest opptatt av å klatre baklengs ut av fødesenga, for det var virkelig virkelig det vondeste jeg noengang har kjent når den klokka skulle inn! Da den endelig var på plass kom Eir Linnea kjapt ut. To døgn og tre timer etter vannavgang.. Hun hadde navlestrengen to ganger rundt halsen og var blek og stille så det var noen lange skremmende halvminutter før vi hørte de første skrikene...

Jeg fikk henne på magen etterhvert mens de skulle sy for jeg revnet litt bakover.. Også syingen var ganske vond så samboer fikk overta jenta. Da de hadde sydd en stund begynte jeg å føle meg svimmel og dårlig og plutselig var det masse folk der og jeg forsto at jeg holdt på å svime av for dem. Ble i hui og hast kjørt ned på operasjon der de fikk sydd en ganske stor innvendig rift. Mistet 1,5 liter blod.

 

Da jeg våknet på oppvåkningen var jeg ganske ør, men gleden var stor da samboer dukket opp med lillejenta. Tre dager på sykehuset og nå er vi hjemme. Alt står bra til med alle tre. Mor er litt blodfattig, men ammingen har kommet fint igang og jenta er snill.

 

Legene og jordmødrene på sykehuset sa at det nok sikkert blir en letter fødsel neste gang, og det håper jeg for det var litt tøfft dette her.. Men nå er alt bra og hun er definitivt vært det, selv om jeg ikke helt holder med de som sier " så fort barnet er ute har man glemt all smerte..

[Spring79]

Gratulerer med den lille jenta:-)

[¤Kab&snuppene2006&2010¤]

Gratulerer så mye!! Håper det ikke er lenge til jeg får møte vesla mi:) 2 dager igjen til termin...

[Tildemana]

Gratulerer, og takk for at du delte hostorien din. jeg synes alltid det er så fint og rørende å lese.

Fint at alt er bra med deg. Håper du kommer det raskere etter syingen enn hva jeg gjorde første gangen. Du sydde tydeligvis ganske mye.

Sender deg en stor klem til trøst for stingene og en stor klem for bra jobb!