7+3 og mye usikkerhet..

[VinterSol+2]

jeg lever i et vakuum om dagen.

Frem til og med sjette uka hadde jeg lite symptomer på at jeg var gravid. Men testen viste positivt, og jeg tenkte at da er jeg vel kanskje bare heldig.

 

Så kom blødningene. for det meste veldig lite, noen ganger brun utflod, en gang var det som det rant, men ellers bare hint av farge på dopapiret. Jeg var en tur på legevakta, der legen klemte på magen min, men sa at her var det ikke noe å bekymre seg for. Jeg hadde ingen smerter. Fastlegen min sa jeg skulle ligge mest mulig, og ellers ta det med ro. Jeg har helt siden EL hatt mye mensmurringer, så tenkte ikke så mye på det før nå. Holdt jeg på å miste spiren min?

 

Da jeg var 6+1 ble jeg sendt rett på sykehus, ettersom legen min trodde jeg kunne ha en exu. Men på innvendig ul fant de fostersekken godt plassert langt bak i livmor, og beskjed om å komme tilbake 10 dager senere. De fant nemlig ikke noe liv.

Det siste bekymrer meg litt, for at de ikke fant fosteret er jo ikke noe godt tegn.. legen sier at det er mulig det er for tidlig, og at jeg ikke skulle stresse noe.

Så nå har jeg tatt det med ro så mye jeg kan, men føler meg egentlig i bedre form når jeg får beveget meg litt.

Blødningene har for det meste stoppet, men av og til er det en dråpe eller to.

Blødningene mine varte i ca 7 dager+. dette er jo også litt merkelig, alle andre jeg har hørt om som har blødninger har dette i kanskje en dag eller to..

 

Jeg har mye menssmerte-lignende smerter, og fått fryktelig vondt i rygg/hofte.'

 

I tillegg har jeg fått en øm "kul" eller "rull" over navel/under brystbenet. Hva i all verden, lissom.. Denne gjør at det er vondt/slitsomt å sitte normalt lenge av gangen, og jeg foretrekker å stå/gå eller ligge på ryggen. Brystene mine har blitt ømme, brystvortene større og jeg er fryktelig oppblåst i magen. Så gravidsymptomer kan jeg vel si at jeg har fått nå.

Foreløpig tar jeg dette som et godt tegn, ettersom jeg vel ikke hadde fått slike symptomer dersom jeg hadde mistet??

 

I morgen er det ny innvendig UL, denne gangen skal jeg ha med mannen min. Føles litt trygt. Samme hva for svar vi får, så står vi sammen om det.

 

føles veldig rart nå, jeg har grått en del, og har på en måte grått meg tom. Jeg var så sikker på at nå har det gått så galt som det kan få gått, og gjorde meg på en måte ferdig med sorgprosessen.. begynte å planlegge livet uten dette barnet..

det var nok dumt av meg, men det er så vanskelig å leve i dette vakuumet.. ikke vite hva de neste mnd fører med seg, så jeg trengte noe positivt å se frem i mot!

 

Er spent..

enten så får vi i morgen beskjed om at vi fremdeles skal bli foreldre (hurra!)

eller så får vi bare få operasjon og alt unnagjort, og så reiser vi på ferie eller noe.. kommer oss igjen, og snakker om hva vi gjør videre..

 

det føles godt å ha en plan.

og å ha en reserveplan.

Og å ha dem sammen.

 

kryss fingrene for meg!!

[Pooos PoPpEkLaR :)]

Lykke til i morgen, VinterSol! Hvis dere drar på ferien må dere slappe av og tenke at man får så mange forsøk man vil. Prøv igjen!

Håper dere skal bli foreldre, jeg. både jeg og kjæresten min har krysset fingre for dere:)

Klem fra en som føler med dere.

[FuriLaks]

Hei VinterSol m/bolleiovnen.

 

Leste innlegget ditt og ble veldig nysgjerrig på hvordan det gikk etter ultralyd?

 

Håper virkelig at det var gode nyheter dere fikk!!