Er medisinsk abort vondere enn spontanabort?

[Anonym bruker]

tenker da på det fysisk vonde...?

[Anonym bruker]

Tror det skal være veldig likt. Men så er det jo veldig individuelt hvor vondt det er både ved sa og med.a.

 

Men teoretisk sett så er det akkurat det samme som skjer.

[Anonym bruker]

ok:) takk for svar...har enda ikke bestemt meg om jeg skal beholde eller ikke.har en baby på snart 7 mnd. har mistet i SA to ganger og det føltes veldig trist..men smertene da jeg mistet var levelige med...ikke kjempevondt, bare kraftige menssmerter og dårlig mage. leser så mye negativt om medisinsk abort? men kan ikke huske å ha lest så mye negativt om SA..jo seff blir man lei seg, men mener ang smerter.

 

HI

[Anonym bruker]

Ja, jeg og leser masse negativt om det, men tror det er litt propaganda egentlig. Også er det jo litt med det psykiske også...Men i følge leger så er det jo akkurat det samme som spontan abort.

 

Jeg har etter masse om og men og tårer og snørr bestemt meg for å ta medisinsk abort. Ventetiden er lang, og jeg får ikke gjort det før i slutten av november. Da vil jeg være 9 uker på vei, og det synes jeg er litt ekkelt. Men det jeg er mest redd for er alle symptomene jeg må leve med fra til da. Tror selve aborten skal gå greit. Håper bare ikke sykepleiernes eventueller holdninger skinner gjennom. Det har jeg også hørt en del skrekkhistorier om. Men så er det jo bare skrekkhistoriene man leser om også da,- alle de gangene det går bra gidder jo ikke folk å skrive om.

 

Lykke til til deg - vet hvordan du har det! Hilsen meg ovenfor her. .

[Anonym bruker]

jeg jeg håper du/vi slipper slike holdninger på sykehuset...unasett på jo helsepersjonellet være profesjonelt, og hvis det er noen der som er i mot dette, bør dem absolutt bytte til noe annet å jobbe med.

hvor langt er du på vei nå?

stemmer det at hjertet må være begynt å slå før man kan få gjennomført abort?

Jeg mistet jo to ganger, den 3.gangen fikk jeg hormonsprøyter i magen i de 3 første mnd, for at kroppen skulle opprettholde graviditeten...tenker egentlig at letteste utvei er hvis kroppen ikke får til denne graviditeten...kansje litt esgoistisk?!...men da er det iallefall en mening med det.

masse lykke til i slutten av nov, håper alt går bra med deg. jeg har en mail om du vil snakke si fra.

Må man forresten til fastlegen først?

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg er 5 + 2 nå, og har heldigvis ingen symptomer enda. Krysser fingre for at jeg slipper det. Er ikke noe gøy å merke symptomene når man likevel ikke skal få "belønningen"!

 

Ja, tror desverre hjertet må begynne å slå først, slik at legene kan se embryoet og si med sikkert hvor langt du er på vei. I følge terminkalkulatoren på babyverden vil hjertet til min spire begynne å slå førstkommende tirsdag. Det er ikke noe gøy å tenke på det:( Men på en annen side; Det livet som er der nå er så vanvittig lite - vi kommer jo ikke til å se noe som helst av noe som kan likne et menneske. Det er rett og slett en celleklump! Får tenke sånn - det er jo det som er realiteten. (Selv om jeg sikkert kommer til å kalle det noe annet den dagen jeg blir gravid og skal beholde)

 

Tenker logså sånn som deg - håper at jeg skal ha en spontan abort naturlig. Blir litt enklere å tenke at det ikke var ment to be da liksom. Det er litt ille å tenke sånn, men kan ikke noe for det:(

 

Jeg var hos fastlegen min først, da jeg ikke var 100% sikker på at jeg var gravid. Men man må ikke det. Du kan ringe direkte til sykehuset. Men nå er det ikke alle sykehus som utfører aborter - kun de største har jeg fått inntrykk av.

 

Dersom du er i tvil om du skal ta abort eller ikke, ville jeg likevel bestilt time. Da kan du heller avbestille om du angrer, også slipper du å ha så lang ventetid.

 

Hvor langt er du på vei nå?

 

Har mail jeg og, bare å skrive:) [email protected]

[Anonym bruker]

etter mensen skal jeg være 5+3, men el var for akkurat to uker siden så er vel 4 uker på vei. jeg vil bare ha det overstått snarest, er så kvalm, humøret er i bånn, vondt i hode,vonde bryster som fryser,vondt i bekken og hele kroppen. jeg sender deg en mail senere.

 

HI

[Anonym bruker]

Hei,

 

Har tatt medisinsk abort, og syntes det var vondt, men absolutt ikke forferdelig. (Har heldigvis ikke opplevd SA) Jeg fikk smertestillende når det sto på, og hele opplevelsen var grei. Av de som var innlagt sammen med meg, så fikk en sterke smerter, slik at de måtte tilkalle familien. (Hun trodde hun skulle dø, men det gikk selvfølgelig greit.) For de to andre var det raskt og relativt smertefritt over. -Det er nok mange individuelle erfaringer, og jeg tror de som roper høyest er de som har opplevd det aller værst.

 

På kontrollen før selve aborten, kunne de ikke se hjertet slå, men de mente jeg var så tidlig i svangerskapet at det var årsaken. -Fikk ingen beskjed om at vi måtte vente på hjerteslag (heldigvis), så hos meg var ikke det nødvendig. Var omtrent 5 uker på vei..

 

Legen jeg gikk til på den tiden var sterkt imot abort, og det var litt ubehagelig, men jeg hadde allerede bestemt meg, så jeg avfeide han ganske raskt. Møtte ingen reaksjoner i det hele tatt på sykehuset, og alle jeg hadde med å gjøre oppførte seg proffesjonelt. -Men man vet jo aldri..

 

Lykke til for dere begge, uansett hva dere gjør.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Orker ikke å skrive langt om dette, men: jeg har tatt medisinsk abort. Det gjorde vondt, men det var over i løpet av noen timer. Jeg tror det er mye bedre å ta pilleabort enn kirurgisk abort, sjansen for at det går galt er mye mindre og en har mer kotroll over hva som skjer med en. Min abort var veldig vond, og jeg fikk høre etterpå at det var uvanlig.

 

Sykepleierne var proffe og ga mye smertestillende. Nå i ettertid er jeg fortsatt fornøyd med valget mitt.

 

Er nå gravid igjen - og gleder meg voldsomt til å gå hele graviditeten ut. Lykke til! Det er en av de kjipeste tingene en gjør i livet - men av og til er det bare det riktige valget.