jeg er gravid:(

[Bålle84+j06+nooni161010]

helt feil tispunkt..jeg har ikke jobb og gå tilbake til, sambo er arb.ledig. vi bor i en leilighet på 49m2..tulla vår er 6 mnd, og jeg hater å være kvalm!!!!!klarer ikke å gjøre noe med datteren min om dagen...er bare helt borte pga kvalmen!+ at jeg ville fortsette utdannelsen min snart!

 

[yasmina]

Nå skal jeg ikke dømme for hardt, men hva har dere brukt som beskyttelse ?

 

Ellers så skjønner jeg at du er fortvilet. Men etter endt permisjon nå kan du melde deg arbeidsledig og så får du nye permisjonspenger når du da får neste mann.

Eller enda bedre. Hva hvis du bare tar de ukene som er forbeholdt mammaen og så tar de samboer permisjon og er hjemme med dem begge. Da kan du studere videre.

 

Hvis dere beholder barnet ordner det seg fint

 

Vi har den avstanden mellom våre to, 15 mnd og det er helt topp

 

Og kvalmen,den gir seg sikekrt etterhvert !

 

Uansett,lykke til !

[Anonym bruker]

Skjønner at du har det vanskelig, er ikke så mange dagene siden det var jeg som satt helt fortvilt fordi jeg er gravid igjen.

 

Og spørsmålet "brukte dere beskyttelse?" forandrer ingenting. Selv var jeg dessverre litt slepphendt med noen piller jeg burde vært punktlig med - men det forandrer ingenting. Ingen kan si at du har mindre grunn til å ta abort om du ikke har vært flink med prevensjon.

 

Nå har situasjonen fått synke litt inn hos meg, og alt går bedre - så jeg håper at du vet hva du vil, og at alt ordner seg hos dere! *krysser fingrene*

[Bålle84+j06+nooni161010]

ja jeg får bare la det synke litt inn... det går jo sikkert helt fint. kan utsette utdanningen et år eller to. ensteste store problemet er økonomien vår. og at jeg ikke vet om jeg er klar for to, trodde jeg skulle kose meg med lillejenta vår i mange år før neste kom..smen selvsagt kan kose med henne likevel, men det blir jo mindre tid til henne.

[Anonym bruker]

Man er aldri "klar for to". Lykke til :-)

 

Synes det er koselig med barn.jeg. To tette er ikke noen tragedie!

[Bålle84+j06+nooni161010]

er det virkelig sånn at "man aldri er klar for to"? =) hehe

[3godklumper]

Det blir med denne som med forrige, vet du!

Når den kommer ut og du holder babyen i armene er alle disse tankene borte som dugg for solen :-D

 

Det er nesten utenkelig at man skal få alle de samme, gode sterke følelsene igjen....og igjen...

[Bålle84+j06+nooni161010]

tenker også det du skrev nå 3godklumper, tenk om følesene blir så sterke for babyen at jeg "glemmer"tulla mi som jeg elsker over alt på gjord og som betyr alt for meg. hun er jo så lita, og evt når babyen kommer vil hun være 15 mnd...å da syntes jeg enda hun er liten

[3godklumper]

Glemmer nei!!

 

Det forsterkes heller og se henne gi omsorg. Og også å vite at hun da har fått en partner i livet. En bestevenn, og den eneste hun skal dele livet sitt med, altså fra sitt ståsted.

Og hun er jo så stor som hun er, hele tiden. Hun kommer ikke til å bli det grann mindre godklumpete for deg :-D

 

Min eldste datter er 11 - Noen ganger ser jeg hvor stor hun er; andre ganger at hun fortsatt er liten... De er de de er.

 

Og man erstatter ikke gode sterke følelser for ett barn til ett annet - Som jeg sier til mine barn; at hjertet vokser og for hvert barn blir man enda litt gladere selv om man ikke skulle tro det gikk an å bli mer glad enn jeg er i dere o.s.v..

 

[3godklumper]

"dele livet med", så mener jeg oppveksten altså :-D Skal ikke bestemme for henne at hun skal være singel for alltid stakkars *lol*

[Anonym bruker]

Skjønner godt at du tenker slik, og kvalme er bare helt utmattende! Kanskje du bør bruke medisiner mot kvalme av og til slik at det er til å holde ut (spør legen om du kan få Postafen til å ta av og til).

 

Og så er det det med å finne positive tanker som mange her sier. Det må jo være flott for tulla deres å få et søsken som er så nær i alder. Dere får "gjort unna" to barn på kort tid...... Masse å tenke på, og du er sikkert ikke gamlere enn at utdannelsen kan du ta etter hvert. Ønsker deg lykke til!

[Anonym bruker]

Ja, jeg tenkte det samme. Skulle jo være hjemmeværende, få ungen i barnehage, jobbe et år eller to - så sjokket var jo enormt når jeg plutselig var gravid igjen! Dessuten har vi også en litt/ganske/veldig skjev økonomi, så litt håpløst føles det jo.

 

Men det ordner seg nok, er tanken. Vi må bare jobb litt hardere for å oppnå målene. Har satt meg inn i reglene for fødselspenger på nytt igjen, for vi greier oss ikke på engangsstønaden. Kjenner fortsatt at jeg ikke føler meg heeelt komfortabel i situasjonen, men det blir bedre for hver dag. - eneste problemet er jo egentlig det at jeg ikke har noen anelse om hvor langt på vei jeg er!