Blir "mobbet" fordi jeg vil ha barn!?

[En gullgutt og snart ei tulle!]

Nå har gjestene her akkurat gått, har hatt venninnekveld i kveld. Jeg er 22 år og prøver sammen med forloveden min, som er minst like ivrig som meg. Ingen av kveldens venninner vet at vi er prøvere, men ikveld har ett av hovedtemaene vært å bli forelder! 100% av alle jentene som var her (med unntak av meg) ønsker IKKE å bli forelder på lang, lang tid ennå, fordi de " vil ikke sløse bort livet" sier de...

Jeg prøvde å bryte inn og si at noen er jo såklart mer moden for barn enn andre, og slik som meg selv som ikke har vært ute på byen på 2 år, og ikke er intr i å drive og farte og styre rundt, men heller få seg en god og trygg familie. De mente det at folk på vår alder (under 25 år), burde vente med å få "skrikerunger" slik at de heller kunne bruke tida på å reise og oppleve nye ting. Jeg følte meg jo helt tråkket på, greit at ingen av dem visste at jeg var prøver, men de må jo tolerere at NOEN er faktisk tidligere moden for barn enn andre?! jeg kjenner nå at jeg er litt irritert og litt oppgitt, og føler at jeg kommer til å grue meg til å fortelle at jeg forhåpentligvis er gravid om kort tid.......

 

Hva synes dere om dette?

 

[bambolina]

Hei og hopp!

 

Vet du hva? Jeg tror at jeg var som venninnene dine da jeg var 22. Er i dag 29 og veldig ferdig med å farte rundt på byn, reise osv...Helt plutselig kom lysten på å få barn over meg. Har vel kanskje noe å gjøre med at jeg har truffet mannen i mitt liv. Jeg synes igrunnen du er heldig som har det allerede jeg.... Det er jo det vi alle ønsker tilslutt uansett? De turene på byn og rundt i verden er jo for mange bare en jakt for å finne ut av hva de egentlig vil...?Det at du vil dette før dine venninner kan jo ha noe med at du er tidligere moden enn dem også? Jeg har en venninne som fikk sin første når hun var 20, hun var kjempeklar da. Hun har i dag tre nydelige barn. Og jeg tror ikke på noen måte hun føler at hun har gått glipp av noe... Hun har jo noe som vi andre fortsatt bare drømmer om!!!

Nei, synes du skal stå på ditt jeg, bare vent så kommer de etter.....

 

klem

 

[En gullgutt og snart ei tulle!]

Takk skal du ha.. Det hjalp litt på oppgittheten min..sitter lissom her igjen etter jentekvelden, men vinglasset i hånda, og haka på bordet, og tenker..." er det jeg som er helt på vidda eller"? Er det jeg som er kjedelig som ikke vil fly på byen lengre, reise til australia, paris, usa, og farte? man kan da gjøre det fordet vel, bare barnet blir ferdig med puppen, så kan man da ta seg en utenlandsferie vel, bare man planlegger litt i forveien? I følge mine venninner, så er livet slutt når man får barn..da er det ikke mer å oppleve, for da er man låst med håndjern til den "skrikerungen" 24t i døgnet resten av livet..kjenner jeg blei helt motløs og oppgitt jeg!

[bambolina]

Hei igjen

 

Godt at det hjalp bittelitt....Jeg skjønner at venninnene tenker at livet er over når de får barn. Tenkte sikkert slik før jeg også. Men etter hvert som man modnes OG møter den man vil tilbringe livet sammen med får man jo helt nye verdier. For meg virker det nå nesten heller som om livet begynner når man får barn. Blir jo så vanvittig spennende å lære et nytt menneske å kjenne og å se det vokse og lære nye ting hele tiden....Jeg har fortsatt vennninner som dine... og jeg er jo nesten 30( hjelp:)) De skjønner ikke hvorfor jeg ikke orker å drikke meg stupings hver helg. Så jeg tror ikke at venninne dine nødvendigvis kommer til å endre mening med det første. Men de må respektere at vi alle er forskjellig og har ulike ønsker å verdier i livet!! Trolig vil de også gjøre det når de ser at du blir gravid og kjempe lykkelig med det:) Og forhåpentligvis støtte deg i tiden fremover.

Og ja man kan reise med barn og opplevelsen blir kanskje enda bedre da? Spennende å oppleve verden med et barns øyne også vel.....

[Alvilde<3]

Hei på deg!

 

Jeg er omtrent i samme sko som eg!

Jeg er en eneste som er ferdig med utdannelse og har begynt i jobb. Mens andre så vidt har begynt eller begynner på nye ting ogt SAMTLIGE i gjengen sier de skal reise til Kina, Australia, England eller andre land. Noe jeg tror er litt skrøyt og drømmer også...... 2 kommer nok til å reise neste år. og det er 2 av de nærmeste. Jeg synes det er kjempe trist. De er absolutt ikke der jeg er. Jobb, Gravid, forlovet(gifte meg i 2008), flytte til hjemkommunen i 2008. Men jeg vet de blir kjempe glade når jeg forteller at jeg er gravid!

Og det blir nok helt sikkert dine også når du forteller det!

Lykke til uansett! Håper spiren sitter snart. Babystøv fra meg ************************************************************************************************* : )

[*bubbs*]

Hehe...

 

Sånn er det i min vennegjeng og. Jeg er 23, og de er alle eldre enn meg. Likevel snakker de alltid HØYLYTT om at de ikke skal ha barn før de er i alle fall noen-og-tredve.

 

Men, vi er forskjellige. Jeg sleit veldig med tanken på det å ikke ha noen venninner som får barn samtidig med oss (om jeg blir gravid som ønsket da.. hehe..), men etter mye grubling fant jeg ut at vi bare måtte drite i det og tenke på hva som passer best i VÅR situasjon. VI vil ha barn nå, mens det er mest biologisk gunstig, mens vi er unge og mens vi lever livet vårt: ikke etter. Dessuten har de fleste barndomsvennene til kjæresten min barn allerede, så vi blir ikke heeeelt alene.

 

Alle venninnene mine sikter på høyere utdanning enn meg, så det er nok mye av karriere-drømmen som ikke gir plass til barn. I tillegg har de kanskje ikke et like trygt forhold som jeg har med min gutt? Kjæresten min er 4 år eldre enn meg og veldig barnekjær, og ingen av vennindene mine har kjærester som ønsker barn heller. Det er nok litt essensiellt og..

 

Det har overhodet ikke noe med at jeg er mer moden enn dem, vi har bare forskjellige ønsker for livet. Og det har ikke nødvendigvis noe med modenhet å gjøre.

[AnLin *j07* med januargutt.]

Hei!

Jeg var nok akkurat som dine venninner da jeg var 22 jeg også. Ville ikke gifte meg, og barn kunne ikke vært en fjernere tanke. Jeg dro til Australia og tok masse utdannelse. Det var først da ei venninne fortalte at hun og kjæresten hadde prøvd å få barn i 4 år uten resultat at jeg fikk meg en liten vekker.. Da hadde jeg møtt den jeg elsker og begynte å ønske å gifte meg. Tanken på at det faktisk ikke alltid er så lett å få barn, fikk meg virkelig til å begynne å tenke.. Nå er jeg 29 om en uke, gift og vi er i vår andre pp. Noen av de andre venninnene mine har startet på runde to allerede, så her er det jeg som føler at jeg har litt dårlig tid.. :0)

 

Om du forteller dine venninner om hvor du er i livet, vil tanken kanskje ikke lenger bli så fryktelig fjern og de vil absolutt glede seg med deg når du blir gravid. Det er jeg helt sikker på! Bare se på meg.. jeg begynner å tenke; kanskje vi skulle startet litt før..? Men det er noe med å komme til det punktet i livet, da.. :0)

[Dr. Horrible]

Eg var som deg eg... Eg var 22 år, nygift og ivrig prøvar. Har aldri hatt sansen for den ville festinga som "alle andre" dreiv med. No er eg 24 år, har ein nydeleg gut på eitt år, og har så vidt begynt å prøve på nr. 2.

 

Det som er litt trist med dette er at eg er i utakt med veninnene mine (men den næraste er lesbisk og vil ikkje ha barn nokon gong, så det plagar meg ikkje), men eg reknar med at dei kjem diltande etter kvart. Dei må jo få "lov" til å gjere seg ferdige med studiene. Men eg satsar på at vi blir meir på like fot når dei omsider bestemmer seg for å få barn dei og.

 

Kroppen er best utrusta for eit svangerskap i begynnelsen av 20-åra, så det er jo og ein grunn til å begynne tidleg. Ikkje at 22 år er så veldig tidleg heller, det finst jo mange som er yngre og.

 

Nei, ikkje bry deg med kva desse veninnene dine seier, dei kjem sannsynlegvis til å "sjå lyset" etter kvart dei og, og då kan du stå der med ein bedrevitande mine og tenke "Kva var det eg sa...."

 

Lykke til vidare med prøvinga!

 

 

[Dr. Horrible]

Forresten så er det fullt mulig å reise med småbarn og, i løpet av dei først 10 månadene til guten vår var han på to flyturar til England (berre eg og han - eine veninna mi bur der), i Tyrkia + på camping nedover i Europa. På under eit år har han vore i 7 land utanom Noreg... Det er KJEMPEKOS å reise med sånne små! (Og jo yngre dei er jo enklare er det å reise med dei.)

[VinterSol+2]

hehe, altså,

jeg er 22, og er den i vennegjengen som alltid har vært størst i kjeften og jeg skal ALDRI ha barn...

 

men nå er jeg altså 7uker og 3 dager på vei med vår første.. som førstemann av alle venninner jeg har..

hehe

 

du skal se at folk tar på seg en maske og så plutselig forandrer mening veldig fort!

 

 

[cowboylaila]

 

Hei Håpefull!

Folk er forskjellige. Personlig synes jeg at mange kanskje venter i det lengste før de planlegger å få barn. Fruktbarheten går jo bare nedover med årene så hvis man vet at man vil ha barn en gang i livet og tiden er riktig for det så er det vel ingen grunn tl å vente? Jeg hadde ikke tort å vente til jeg var over 30 før jeg prøvde. Hvis jeg ikke hadde hatt kjæreste ville det jo selvfølgelig vært noe annet. Men det er alt for mange som sliter med å få barn og jeg tror mye av det kommer av den biologiske klokka som tikker...

 

Er i omtrent samme situasjon som deg, bare at jeg er et år eldre. Jeg føler meg ferdig med festelivet og har bodd et år i utlandet slik at jeg har fått dempet reiselysten. Vennene mine bor over hele verden og synes at reising er meninga med livet. Synes også det er arti å reise, men hvem har egentlig råd til det hele tida? Og skal man dra fra sin kjære her hjemme? Nei, been there done that, nå vil jeg skaffe meg en fremtid. Og med det mener jeg barn:)

 

Vennene dine kommer til å forandre mening når de er ferdig på skolen og har truffet mannen i sitt liv. Alle som får barn sier jo at livet blir fullkomment og at de aldri ville vært foruten barna sine. Det er jo ikke å sløse bort livet! Jeg synes det er å sløse bort livet å si at man aldri vil ha barn. Men det er kanskje litt ego å si for som jeg starta innlegget med: Folk er forskjellige.

 

Lykke til med prøvinga!

Klemmer fra meg