Et lite øyeblikk uoppmerksomhet er alt som skal til...

[Mrs.D.♂♂♀♂]

Var på et senter for å handle inn julegaver med familien min idag. Hadde med begge sønnene mine og mannen min. Jeg og gutta stod å venta på at gubben skulle betale noen varer, og gutta løp litt rundt. Så hører jeg et skikkelig skrik! Da jeg snudde meg, så jeg sønnen min på snart 6 år hang på utsiden(!) av rulletrappa hengenes i armene og fòr oppover med trappa. Han skulle bare leke litt(som han sa selv etterpå). Han andre sønnen min skreik også, for han ble så redd han og. Jeg løp så fort jeg kunne bort dit, noe som desverre går i snilefart om dagen, og hadde aldri verden rukket å innhente han, så jeg er sjeleglad for at mannen min fikk med seg hva som skjedde, og kom spurtendes bort og fikk tak i bena hans. Hadde ikke han det, tror jeg det kunne gått virkelig ille. Han fikk løftet han pent ned igjen, men min første reaksjon var at jeg ble sint og spurte hva i all verden han drev på med, men det varte kun et øyeblikk, for der kom min dårlige samvittighet. Kan jo ikke kjefte på han! Føler litt at det er min feil at det skjedde siden jeg var uoppmerksom et lite øyeblikk. Så utrolig redd jeg ble! Ikke tenker man rasjonelt heller midt i panikken, ved å stoppe rulletrappa med nødstopp-knappen. Den tanken kom først når jeg satt meg skjelvende inn i bilen, og fikk dårlig samvittighet av det også. Da jeg stod å trøstet sønnen min som hylgrein(fikk sikkert litt vondt på turen oppover) så jeg at det var mange som stod og tittet og jeg håper virkelig det var flere enn meg som skjønte at man virkelig må passe på når man har ungene sine med seg på sånne steder. Jeg vet ihvertfall at neste gang vi skal dit, så får de pent holde a mor i handa, og ikke et sekund skal jeg ta bort øynene fra de en gang til. Fortsatt er jeg utrolig skjelven. For den opplevelsen sitter nok i meg ganske så lenge! Så pass på barna deres jenter! Det kunne virkelig gått ille, men vi var heldige!

[!Mia!]

Uff.. det er så ekkelt når man opplever slike ting. Det var godt at det gikk bra tross alt. Tror alle som har barn har opplevd situasjoner som har skremt vettet av oss. Jeg har i hvertfall det og kan fint forstå hvor redd du må ha vært.

 

Håper du har fått roet deg nå!

[Snupidupi]

Huff skjønna gått at du bei skjelven og redd... e fort gjort.. å di e jo så kjapp da... ser sjøl at det e vanskeli å få med sæ alt før tia... spes når man e litt slitn... men tørr ikke slepp øyan ett sekund fra frøkna da... men ho e bærre to år... en seks åring e det lettere å tru hold sæ i nærheten...

 

Stor trøste klem!

[mensana]

Uff!!!

Det er altså så utrolig skremmende og ekkelt og grusomt å oppleve slike ting!! Man blir helt skjelven og jeg blir så kvalm at jeg er på nippet til å kaste opp...

 

Det endte godt heldigvis!!!

[popkind]

Uffamei, sånne opplevelser er IKKE gode!! Så fint at det endte godt.... Men man er som regel skjelven en stund i etterkant!

 

Glad på deres vegne at det gikk bra!!

 

Klem

[*Lucia*]

Uff, skummel opplevelse!! Godt det gikk bra!

[marguritten]

offf..kjenner godt den opplevelsen....

da jenta mi var 2 ½ år,hadde hun en periode hvor hun stakk av hele tiden.

Å vi har en veranda dør som vi ikke bruker,men som ikke har lås eller noe. å det er en vei 3 meter utenfor døren. (ikke særlig trafikkert,men allikevel)

å en dag så åpnet hun plutselig døren , å løp ut....

jeg hadde problemer med bekkenet den dagen, men jeg løpe som en GASELLE etter henne.

å utenfor veranda døra er det MASSe gjørme.

Å for å kunnen nå henne innen hun nådde veien.så måtte jeg KASTE meg etter henne.

å fikk tak i halsen på skjorta hennes...

så der lå jeg så lang jeg var,med gjørme over hele meg og ungen.

skal love deg jeg var sint på henne (og meg).

så hun ble sendt på rommet sitt,,,å hun har ikke åpnet den døra siden.

 

vi har i ettertid fått låst døren med kjæde.

har hatt masse lignende episoder med henne.. men heldigvis så er hun over den perioden.

 

men jeg kjenner godt den følelsen.

man er simpelten i sjokk.

 

heldigvis så gikk det bra med dere.

å takk og pris for at mannen din var med.

 

 

 

[åsså jeg da :=)]

Så grusomt!

 

Godt det gikk bra iallefal......skjønner godt du ble skjelven etterpå

 

trøsteklem