Til de som trenger trøst...

[ruffen]

Hei!

 

Jeg har aldri vært inne på denne debatten før...visste faktisk ikke at den fantes en gang.. Syns det var så mye negativt her, at jeg vil bare dele en solskinnshistorie:

 

Jeg fikk diagnosen pco for snart to år siden. Visste ikke hva det var og hadde ingen symptomer som overvekt, uønska hårvekst osv. Legen dyssa det hele ned og sa at det gikk sikkert bra å bli gravid, men muligens så måtte jeg gå på hormonkur. Vi hadde tenkt på å prøve å få barn, så legen sendte meg til gynekolog og jeg fikk resepter på all slags tabletter...huff..da ble jeg litt skremt. Da hadde jeg ikke hatt mensen på ca 6 mnd. Likte ikke bivirkningene på tablettkurene, så jeg utsatte og utsatte å ta dem. Hadde det litt for travelt uansett og ikke fast jobb ennå. Så det var ingen hast. Men siden jeg ikke hadde mensen, så brukte vi sjelden prevensjon.

Månedene gikk, jeg fikk fast jobb, flyttet inn i ny bolig og kunne roe ned litt, og plutselig kom mensen. Tenkte ikke noe mer over det når den ikke kom igjen. Var jo vant til det...før jeg begynte å ane at det var noen ugler i mosen...veldig trøtt, ømme bryster og litt småkvalm. Tok en test og den var jammen positiv! Tenk det, uten noe stress og hormontabletter!! ) Så det går an jenter.

Nå er junior 7 mnd og vi koser oss masse. Jeg har til og med fått mensen tilbake og syklusen ser ut til å være helt normal...4 uker...

 

Når det har skjedd med meg, så er det vel ingen grunn til at det ikke skal ordne seg for dere andre med pco!

 

Lykke til!

 

 

 

[*♥barney♥*fødeklar]

Gratulerer med den lille!

Jeg har selv PCO og har fått barn (med hjelp av en kur med Pergo) og har fått mensen tilbake etter graviditeten, det eneste problemet er at syklusene er så sinnsykt lange (opp mot 50 dager), ikke noe morro når man har lyst å bli gravid igjen...

 

Kos den med babyen!