Til alle førstegangs.....

[Thea kom 25.11]

Noen andre enn meg som faktisk begynner å bli litt nervøs??

Aner jo ikke hva vi går til.... he he.... huff.... egentlig litt skummelt dette her....

[Mamma til 3 gullgutter]

Har det akkurat slik selv. Gleder meg så masse, men angsten kommer av og til snikende nå som tiden nærmer seg.

Vi får ta det som det kommer:) Det går helt sikkert fint...., det må jo det:)

[♥ Mamma'n til go'jenta GRAVID♥]

Mest redd for å revne jeg da...og for å komme hjem etter at babyen er født og sånn...åssen takler jeg det liksom!?!

[Gjest leelu23 FØDEKLAR]

Ikke nervøs for fødselen egentlig. gidder ikke grue meg til noe jeg ikke aner hvordan føles. Det er sikkert forjævli vondt- men så lenge jeg ikke dør av det så skal jeg vel komme meg gjennom det og!

14 dager til termin- har vurdering for igangsettelse på termindato om han ikke er ute før- så det er IKKE lenge igjen nå

[Thea kom 25.11]

Tenkte egentlig ikke på fødselen =0)

 

Men det å bli mamma..... Mye tanker som surrer rundt i hodet ja...

[Gjest]

Ja tenker egentlig en del på det å bli mamma, og på å ta med seg den lille hjem. Og alt som skal gjøres for føste gang. Gledegruer meg jeg:)

[stacya fikk jente 27.11.06]

Jeg er ikke førstegangs, men må bare svare ang revning. Jeg revnet litt med 1.mann og jeg kjente det ikke i det hele tatt. Man konsentrerer seg så mye om pressriene at jeg tror ikke du kommer til å merke det. Husker at det jeg var mest redd for ang fødselen var om jeg måtte klippes. Var liksom ikke redd for selve fødselen, men for klippinga. Men når jeg var midt opp i situasjonen var klippinga helt glemt!!!!

[GuriMalla - ♀♂♂]

Jeg fødte i juni, vår førstefødte. Og jeg var ikke noe nervøs før fødselen for jeg visste jo ikke hva jeg gikk til. Det var vondt og alt sånn, men det var en fantastisk opplevelse. Nå var jeg heldig da for det tok bare 6 timer. Jeg måtte klippes, det kjente jeg ikke noe til. Så mitt råd angående fødselen er å ta det med ro og stol på jordmor og leger og konsentrer deg om det du skal gjøre.

Barseltiden er man helt uforberedt på uansett hvilke tanker man gjør seg på forhånd. Det er slitsomt tror jeg uavhengig av hvilken unge man får. Vi fikk ei med kolikk og det unner jeg ingen å få. Så mitt råd der er å ta en dag av gangen og for guds skyld - IKKE ha mange store planer for ting som skal gjøres!! For du får ikke gjort en dritt allikevel de første 3 mnd. Kos deg med babyen og sov når du har anledning!

[Maisie]

Er også mest nervøs for fødselen, om jeg revner og for hvor greit fødselen forløper. Selv om dere som har født før sier at man ikke merker at man revner, så er det nok mest tanken på det, og hvordan det i så fall blir etterpå. Og så har jeg i tillegg begynt å tenke veldig på tiden etter fødselen - om jeg får til amming og spedbarnsstell.

[stacya fikk jente 27.11.06]

Så klart man fortsatt er nervøs, jeg trodde ikke på de som sa det samme til meg. Hvordan er det MULIG å ikke kjenne revning eller klipping!!!!???? Ift amming or spedbarnsstell så lærer man utrolig fort. Ang amming, ikke stress, det er det viktigiste. Hvis man stresser så blir det vanskelig. Jeg sa til meg selv at dette skal jeg klare uansett!!! Etter 6 uker med et helvete så gikk det seg til, men da hun var 3 mnd mistet jeg melken. Sa jeg måtte gå over til mme alikevel. Følte at det var et stort nederlag der og da, men man kan ikke tenke sånn. Hvis jeg sliter like mye denne gang men amming så tviler jeg svært alvorlig om jeg gidder å holde ut like lenge!!!! Første mann lever enda!! Pass på å få masse god hjelp på barselavdeling før du reiser hjem så går det nok fint. Ellers er det ammehjelp man kan kontakte!!

Lykke til iallefall!

[aeon]

Å herregud...jeg er dødsredd for å bli mamma....kjempeskummelt spør du meg. Fødselen er vel det enkleste jeg skal gjennomgå de neste årene tenker jeg....tenk å ha ansvaret for ett lite menneske!!! Jeg vet jeg blir en kjempefin mamma, men gud for ett ansvar! Det skal sies at jeg gleder meg, og at man har ett nettverk rundt seg er jo super betryggende, men jeg vet jo også at alt er mer eller mindre opp til meg og kjekke samboen. Og det er nok ett vakkert lite menneske som kommer!!!! Men suuuuuperskummelt likevel!

[Mrs. Bouquet]

Jeg gruer meg ikke særlig for å bli mamma. Jeg gruer meg mest til å ikke kunne sove når jeg vil, og til babyen blir tenåring. Ja tenåringer, og de bekymringene det fører med seg, det gruer jeg meg til! Grøss!

[Maisie]

Ja, kjempeskummelt det å skulle ha ansvaret for et sånt lite og hjelpeløst vesen. Hjelp, tenk om (tusen ting) skjer? Er nok sikkert mest i forkant man har sånne tanker.