Noen som har mistet i uke 20??

[Anonym bruker]

Hei dere. Jeg bare lurte litt på hvordan man gjør det når man har kommet så langt som i uke 20 jeg. Skal kanskje i gjennom en abort nå og trenger å forberede meg litt psykisk. Til dere som lurer så er det langt i fra frivillig! Min lille baby er veldig syk og overlever ikke etter han kommer til verden, så jeg har ikke noe valg. Han har en veldig alvorlig hjertefeil og jeg velger en abort i håp om at jeg gjør det riktige for han! Så, hadde satt pris på om noen kunne fortelle meg hvordan det foregår så sent i svangerskapet! Må jeg føde på normalt vis osv..

Er så utrolig lei meg nå

[Anonym bruker]

Vi mistet i uke 20, vi også. Ikke noe galt med babyen, sannsynligvis var det infeksjon i morkaka som satte i gang for tidlig fødsel. Jeg tror nok du må føde vanlig, men du får smertestillende. Jeg har født før, og synes smertene denne gang var vel så vonde som under fødselen til førstemann (rundt termin). Ikke vær redd for å spørre om smertestillende! Mas om du må, men det trenger du neppe. Smertene virker meningsløse når du vet du ikke får en frisk, "stor" baby som belønning. Men en fødsel er likevel mer skånsomt mot kroppen din, så lenge det ikke er medisinske grunner for at du ikke bør føde. Hadde jenta vår kommet rundt termin, hadde hun kommet med keisersnitt, men fødsel er stort sett det beste, det vet jeg. Jeg var "normal" nedentil få dager etterpå, men hadde like lang renselse som etter et fullgått svangerskap.

 

Babyen vår var 24 cm og nesten 300 gram. Nå vet ikke jeg hva som er galt med babyen din, men jeg vil absolutt anbefale deg å se ham/henne. Barnet er svært lite, men det er ditt. Sannsynligvis angrer du om du velger å ikke se ham/henne, det sier de jeg kjenner som har valgt det. Ta uansett bilder. På vårt sykehus lagde de et lite kort med vekt, langde, dato og ikke minst avtrykk av hender og føtter. Det har vi sett mye på!

 

Kort tid etter at barnet er dødt må dere ta mange vanskelige valg: Begravelse eller kremasjon, anonym grav eller egen grav, m.m. Ta den tiden dere trenger. Disse tingene kan ikke gjøres om.

 

Jeg føler med deg, og ønsker deg lykke til.

 

 

[Anonym bruker]

hei.jeg fikk vite at barnet mitt hadde en alvorlig hjertefeil og vi valgte å avbryte svangerskapet fordi barnet ville ikke overleve uansett.en veldig tung avgjørelse men det var det beste for den vesle jenta vår.jeg ble innlagt forrige onsdag og torsdag morgen ble hun født.fødselen blir satt igang med stikkpiller du får opp i skjeden og som du får hver 4 time til fødselen er i gang.jeg fikk peditin som bedøvelse og det hjalp mye på smertene.det var ikke det fysiske som var værst men det psykiske.

jeg tørte rett og slett ikke å se jenta mi etter fødselen men etter 2 dager dro vi på sykehuset for jeg hadde aldri fått fred om jeg ikke hadde gjort det.hun var så nydelig,helt perfekt.akkurat som en liten minibaby.veldig vondt og veldig godt å se henne på samme tid.vi har valgt å begrave henne så vi får et eget sted å gå til å sørge.det fortjener hun.håper det går bra med deg og følg hjertet ditt når du tar denne avgjørelsen.det er ikke enkelt det vet jeg.ikke steng føelser og tårer inni deg få det ut,det hjelper.

 

lykke til.