Lille jenta mi har kommet til verden!

[Gjest]

Nå har jeg kommet hjem fra føden med verdens vakreste lille jente - Nadine!!!

 

Hun ligger i vogga si og holder på å våkne, for jeg kan høre at hun knirker og smatter, men hver gang jeg går bort for å se på henne, sover hun som en stein! Hun er så søt:-)

 

Hun ble født torsag 2.11 klokka 6.53. Vekt 3630 g, lengde 51 og hodeomkrets 34.

 

Her er min fødselshistorie:

1.11 sa mannen min til meg: I morra føder du! Jeg bare vet det. Jeg var ikke så sikker i min sak, men tenkte som så at jeg håper han har rett!!!

 

Vi har hatt 2.11 som favorittdato av tre grunner: Ingen andre i familien har bursdag da (mange som har bursdag nå), det er dagen mellom menstermin(1.11) og ultralydtermin(3.11) og sist men ikke minst: det er jo aan i elvete! Tenk å ha en søt liten prinsesse som svarer det når gamle damer spør når hun har bursdag!!! Hihi, jeg gleder meg :-D

 

Mannen min jobbet kveldsskift den onsdagen, så han skulle komme hjem rundt 11 på kvelden. Og da han dro var han fortsatt hellig overbevist om at han kom til å komme hjem i kvelden og snu i døra med meg i fødsel. Jeg lo litt inni meg av at det går ann å bli så rar, for jeg hadde jo ikke et eneste tegn på at noe var på gang!

 

Utover dagen hadde jeg endel kraftige kynnere - sånn at jeg ble litt svimmel og kjente at det skikkelig tok tak. Noen var litt vonde og. Det var ikke noe rytme på de, og jeg har vært plaget med maserier de siste tre ukene - vært inne på føden og blitt sendt hjem, så jeg tok det helt med ro jeg! For jeg visste at det skulle gjøre skikkelig vondt før jeg gadd å dra noe sted!!!

 

Så kom han hjem da, mannen min. Og ble sikkert litt skuffa... Så vi snakket om å prøve å sette fødselen i gang - gå en lang tur, men ombestemte oss og fant ut at ting skjer når det skjer - og da skjedde det!!!!

 

En skikkelig vond ri! Det føltes ut som om noen hadde sprøytet vepsegift hele veien rundt nedre del magen og korsryggen. Og den varte et minutt! Jeg sa til mannen min at om det kommer flere sånne så må vi dra - er det ikke noe på gang må jeg i det minste ha noe smertestillende!

 

To til kom på under ti minutter, vi gadd ikke engang ta tiden - det var ikke lenger noe tvil. Så vi ringte føden, og dro.

 

Tenk så undervurdert farsinstinktet er! Han visste det han, at jenta hans var på vei ut til oss.

 

Jeg ble tatt rett inn til fødestue av en jordmor som var dansk, og hun sjekket meg for åpning - og hold deg fast - jeg hadde 7 - 8 cm!!! Jeg kom dit i overgangsstadiet! Jordmor sa at jeg hadde vært flink som hadde holdt meg hjemme så lenge :-)

 

Så gikk tiden med rier, og jeg skal ikke lyve, jeg hadde det utrolig vondt. Men smerter er jo så individuelt. Vi prøvde å stille smertene med varmefalsker foran og bak og kalde kluter. Det hjalp veldig - uten var i alle fall helt uutholdelig!!! Jordmor satt akupunktur, men det hjalp ingenting. Til slutt prøvde jeg lystgass - men på mitt sykehus er den bare 10 % fordi de ikke har god nok utlufting, så det hjalp heller ingenting! Jeg grein etter epidural, for jeg trodde jeg skulle dø - at dette aldri kom til å gå, men da var jeg 8-9 cm, så det var nok litt forseint ja...

 

Mannen min løp med kalde kluter, kaldt vann og varmeflasker. Men jeg taklet ikke massasje eller at noen tok på meg, så han følte seg nok litt hjelpesløs, stakkars. Og jeg orket ikke snakke, så vi utviklet et tegnespråk hvor jeg foralte han hva jeg trengte, hehe.

 

Jordmor prøvde å få meg til å ta meg sammen, for jeg hadde gitt opp håpet, men hun var som sagt dansk - og skravla hennes hadde gått siden vi kom inn, og hun hadde en veldig rar dialekt - litt som skånsk eller sognemål - vanskelig for andre å forstå. Hun var egentlig ganske irriterende, men staut - det var tak i henne, og det trengte jeg veldig. En kraftkvinne.

 

Vannet hadde fortsatt ikke gått, så vi bestemte oss for å ta det. Men når jordmor stakk fingrene opp for å sjekke gjorde det så vondt at jeg skreik og nektet henne å gjøre det, også hadde jeg lest i fødselshistorier her at riene blir værre når vannet går... Så jeg ville heller vente.

 

Etter en liten time hadde jeg kommet meg ovenpå igjen ved hjelp av pusteteknikk og positiv tenking. Så da var det på tide å ta vannet. Å, det var så deilig! Det lettet på trykket og tok meg fort til pressriene. Fra første pressrie tok det meg ti minutter å få ut jenta mi. Jeg pressa alt jeg kunne - tror jeg sprakk en tann :-) Det var fryktelig vondt fremdeles, men jeg kunne i alle fall jobbe med kreftene. Jeg skreik og brølte så høyt at jeg må ha vekket hele barselavdelinga! Og mannen min stakkars, følte at han kunne hjelpe til med å holde meg i hånda og heie meg til mål!

 

Ut kom jenta vår i en kjempe fart, og vi måtte ikke vente lenge på å få høre henne gråte. Hun ble lagt opp på mammas mage, og pappa gråt mens han klippet navlestrengen. Hun hadde langt brunt hår og koboltblå øyne. Så nydelig!!!! Hun fant fort frem til puppen - det var en helt fantastisk følelse. Alle smerter og slit var glemt, jeg ville gjort det hele igjen med en gang hadde jeg måttet det.

 

Alt i alt var det en veldig flott fødsel: Ingen komplikasjoner. Den varte ikke lenge, jeg var på sykehuset i litt over 6 timer bare før hun kom ut, og jeg måtte ikke sy et eneste sting. Den var intens, men kort - og jeg er utrolig fornøyd og skal ha flere barn! Jordmor sa at det var et prakteksempel av en fødsel, at den skulle vært filmet:-)

 

Det er seks dager siden prinsessen vår kom til verden, og jeg elsker henne så høyt at det gjør vondt i hele kroppen. Jeg er så heldig! Hun er helt perfekt fra topp til tå og så utrolig snill! Og vakker, og ja alt som er fint og flott - det er hun!!! Jeg kan sitte og se på henne inn i evigheten! Hun har pappans hårfeste på en prikk! Øynene og haka er pappas, også har hun min munn!

 

Lykke til alle dere som snart skal føde! Det er virkelig den sterkeste opplevelsen noen sinne.

 

 

[Gjest]

Nydelig historie. NYDELIG... Sitter her å gråter... *snufs* Herlig...

 

Lykke til videre...

[jubelen]

Gratulerer så masse med prinsessa! Nyt tiden godt alle tre.

 

For en flott historie! Tusen takk for at du ville dele den med oss.

 

Gleder meg til det min tur igjen.