Er jeg rar?

[ventende...FØDEKLAR]

Hadde en MA i april,skrev svangerskapsdagbok inntil det gikk galt.Hadde også rukket å være på en UL,så jeg har også et lite bilde.Klarer ikke å kvitte meg med boken,det var jo min lille baby!

[☆lillastjerne☆]

Synes ikke du er rar i det hele tatt!!! Hvorfor skal du kvitte deg med boken?? Det var jo som du sier :din lille baby! Blir liksom helt feil å prøve å "glemme" hvis du skjønner hva jeg mener. Iallefall for min del!

 

Ta vare på det og se på det når du trenger det. Blir nok ikke noe bedre med å kvitte seg med det! Lykke til videre iallefall:o)

[2 fine små]

Det hoeres ut som en fin maate aa bearbeide det som har skjedd, og ikke minst aa minne deg selv paa - og kose deg med det - hvor koselig du syntes det var aa vente, vaere svanger osv. Jeg synes det er flott for dine kommende barn at du har tenkt og lengtet etter dem saa tidlig.

 

Paa den annen side, saa er folk saa forskjellige paa dette. Noen gaar veldig langt i aa gi et embryo/evt foster en identitet som man tar med seg hele livet, snakker mye om til sine kommende barn osv. Det er for mange aa ta det litt vel langt, for andre det eneste riktige. Det er saa individuelt og du vet best hva som er greit for deg. Jeg vet at f.eks. aa gi en grav osv, ville vaert veldig feil for meg, daa skulle det vaert godt ute i svangerskapet, og ikke innenfor de ukesgrensene som kvalifiserer til at man faktisk kaller det en SA/MA. Men at man foeler mye er og er lei seg, lengter og lengter etter aa lengte osv. det er helt innlysende og det maa man gi plass til. Saann sett er jo boken din kjempefin, og hvem vet, kanskje du beholder den alltid, kanskje bare til du du har andre barn osv. Kanskje helt til datteren din evt. opplever noe lignende, og du kan si at mamma opplevde ogsaa noe saant, og vet du hva...?

 

Det aa tillate seg aa bevare foelelsene man hadde inni seg naar man ruget og gledet seg, det synes jeg er veldig flott. Det er ogsaa viktig aa tillate seg aa soerge, det er jo en sorg! Det verste man kan gjoere mot seg selv er jo aa fortrenge og ikke kjenne etter paa ting gaar sterkt inn paa en i livet, som et embro/foster som ikke blir noe av, at man mister noe som kunne/skulle blitt noe.

 

Jeg soerget fryktelig lenge over en MA for ca 8 aar siden, det tok et godt aar aa faa dette ut av systemet mitt, og sikkert to aar aa ikke tenke paa det hver dag. Da jeg hadde en MA 2 mnd foer jeg var gravid med datteren min for faa aar siden, tok det noeyaktig tre uker foer jeg var over min andre MA. Jeg tror det mye er fordi jeg jobbet meg saa voldsomt gjennom den foerste, det hjalp altsaa veldig paa da det skjedde igjen.

 

Naa har jeg enten en kraftig forsinket TR eller en veldig tidlig SA igjen. Og vet du hva? Denne kommer jeg over - naar den er over! Saann er jeg da, og jeg er 13 aar eldre, kan mye mer, vet at det ikke er min feil om en graviditet ender opp i en SA/MA og jeg gaar videre. Er ikke kynisk eller foelelseskald, men brukte opp hele kvoten av foelelser paa den foerste MA, og begge (evt alle tre) har vaert i sv.uke 5, saa det ikke en gang snakk om et foster, men et embryo altsaa.

 

Vel, det var laaaaaaaaaangt, men det er saa viktig at du tillater deg aa gjoere det som er riktig for deg, og du blir helt sikkert gravid snart, og da gaar det helt sikkert veldig fint. Kos deg med boken din, og bruk den til det som er riktig for deg. Jeg har ingen bok fra mine to svangerskap som endte i MA, men jeg har noen tanker og minner inni hodt mitt, de faar ingen ta fra meg... =o)

[ventende...FØDEKLAR]

Tuuuuusen takk for flotte ord:) Det varmet på en dag som dette.Ble helt blank i øynene av å lese det du skrev.Ingen har satt så fine ord på det som du.Føler til tider at de nærmeste jeg snakker med ikke helt forstår min sorg og frustrasjon.Føler de er lei av at jeg snakker så mye om det som skjedde,og er lei av å høre om frustrasjonene over at det tar så lang tid å bli gravid igjen.Ha en fin dag:)

[Alba44]

Å nei, kjære deg; du er ikke rar.

Jeg mistet selv min lille skatt i MA i april/mai og bærer med meg sorgen hver dag. Har skrevet ned endel tanker fra jeg fikk vite at den lille ikke levde lenger til jeg ble lagt inn på sykehus 4 dager senere til utskraping, og i de værste ukene i etterkant.

Det er et sjokk og en smerte som må bearbeides, og dine dagboknotater er en del av ditt liv. Akkurat som din lille skatt vil være.

 

Ta gjerne kontakt hvis du har behov for å prate mer.

 

En varm klem fra meg,

 

[2 fine små]

Vaersaagod, bare hyggelig.

 

Det er ikke alltid vaare naermeste er de beste lytterne i vanskelige situasjoner, paradoksalt nok. Dette forumet er utmerket, og anonymiteten, for oss som velger det, er ogsaa frigjoerende.

 

Kanskje jeg skal legge til at jeg har et barn paa 2,5 aar? =o) Det er altsaa haap selv om man gaar gjennom en eller flere SA/MA. Jeg har mest sannsynlig hatt en veldig tidlig SA akkurat naa, hadde svake positive tester i to uker, men holdt hodet kaldt og feiret ikke. Naa har jeg helt negative tester og jeg har hatt en kraftig bloedning i tre dager som ser ut til aa vaere over naa. Det er ikke som haapet, men vet du hva? Jeg har en slags ro likevel, fordi jeg faar ikke gjort noen verdens ting med det. Det eneste jeg kan gjoere er aa vaere takknemlig for at de gangene jeg har mistet, saa har det skjedd saa tidlig. Jeg kan vaere takknemlig for datteren vaar, og jeg kan vaere takknemlig for at jeg enda er ung nok til aa proeve en stund. Jeg gaar paa en noe mer avslappet pp, det haaper jeg du gjoer ogsaa... =o)

 

Jeg har hatt en fin dag, og det haaper jeg du har hatt ogsaa.

 

Klem fra meg