Er dette "nok" til å bekymre seg?

[Anonym bruker]

Min "venninne" har en datter på 3 måneder som hun er alene med, og det er diverse ting jeg reagerer litt på og som jeg så smått har prøvd å ta opp med henne.

Blant annet det at hun fester hver helg (hun sender datteren til pappaen eller mora si) og på de festene tar det visst temmelig av, både med slosskamper, og hasjrøyking!

(har ikke sett henne røyke hasj selv, så tør ikke helt tro på det..)

 

Dessuten var hun, datteren og mora hennes på besøk hos meg her om dagen og da jeg skulle holde datteren sa jeg at den bleia var altfor tung og våt og spurte om jeg fikk bytte..

Men de hadde glemt bleier så det kunne jeg ikke.

Jeg tuller henne inn i et håndkle (mens sambo dro på butikken for å handle bleier) og spurte om hun skulle ha noe mat.. men det hadde de også glemt (hun får erstatning og grøt og var tydelig sulten) så sambo fikk tak i en liten pakke nan også..

 

Men disse tingene gjør at jeg blir litt bekymret for den lille jenta..

Burde jeg la vær å bry meg?

Hva kan jeg eventuelt gjøre?

[nepomuk]

Høres ut som en vanskelig situasjon dette her. Jeg ville nok også vært bekymret hvis det var meg. Men hvor godt kjenner du henne? Er dette en veldig god venninne? Hvor gammel er hun?

 

Ikke så gøy å koble inn f.eks barnevernet eller andre offentlige instanser hvis det viser seg å ikke være noe problem. Sånne meldinger kan det være vanskelig å "bli kvitt". Men samtidig bør man jo tenke på barnets beste. Du spør om du bør la være å bry deg, men etter min mening er vel dette å "bry seg om" og det er jo noe annet :-) Jeg ville nok tatt det opp med denne venninna, selv om det kanskje vil bety at hun blir dødelig fornærmet og kanskje ikke vil snakke mer med deg. Men kanskje får det henne uansett til å tenke over situasjonen sin? Og hvis dere er har et godt vennskap fra før vil det nok gå over. Men det avhenger jo også av hvordan du ordlegger deg og går frem. ikke noen enkel sak dette her...

 

Siden datteren bare er 3 mnd kan man jo kanskje se på det som at man er urutinert når man glemmer bleier og mat når man er på besøk. Men det høres jo litt rart ut også. (Det var vel noe av det jeg tenkte mest på i starten og var mest engstelig for ikke å ha nok av/glemme.)

 

Har du mye kontakt med henne i det daglige? Kanskje du kan følge litt ekstra med en liten periode og se om det bare var tilfeldig eller om jenta generelt får for lite/dårlig omsorg? Tenk deg i allefall godt om før du melder inn en bekymringsmelding til det offentlige. Man bør være helt sikker i sin sak da, mener jeg.

 

[Anonym bruker]

Hei du!

For det første; flott at du og samboeren din har tatt denne situasjonen alvorlig, og ser at det er behov for hjelp.

Jeg jobber som saksbehandler i barnevernet, og forstår din bekymring. Ut fra det du beskriver, så blir jeg bekymret også, det er flere ting som gjør meg det. Og jeg forstår at du føler du er i en vanskelig situasjon. Derfor håper jeg at du tar imot rådet mitt til deg.

 

Det jeg absolutt vil råde deg til, er å kontakte helsestasjonen denne moren går til. Du kan ringe, og be om å få prate med den helsesøsteren som hører til hennes distrikt. Da kan du gjøre henne obs på venninnen din, slik at helsesøster kan ha et ekstra øye med henne. Da trenger ikke du å blande inn barnevernet, og du vil beholde din anonymitet. Du kan jo være anonym når du ringer helsestasjonen også. Helsesøster trenger ikke å nevne at de har fått inn en bekymringsmelding for å følge ekstra med venninnen din. Og hvis det skulle vise seg å være grunn til bekymring, vil helsestasjonen sende bekymringsmelding til barnevernet (de er pliktige til det som offentlig instans).

 

Alternativt kan du melde til barnevernet, men klart det blir mer omfattende for venninnen din, da det er sannsynlig at det vil bli opprettet en undersøkelse. Du kan melde anonymt. Jeg har likevel mest tro på, er at du kontakter helsestasjonen. De kan både veilede og hjelpe venninnen din, slik at involvering av barnevernet blir unødvendig.

 

Lykke til, håper du tar tak i dette fort!