Litt av en dag ...

[martine68]

Dagen starter med at tanta kommer. Jeg blir passe lei meg og drar deppa på jobb. Der skriver jeg en deppemelding til dere. Noen timer seinere får jeg en sms fra en kollega som forteller at nå er lillepia hennes født. Det er jeg som får meldinga og må spre det glade budskap til alle. Det er jo selvfølgelig veldig koselig, men vi startet prøvinga vår lenge før hun fortalte at hun var gravid.

 

Timene går og ved 2-tiden idag tar jeg en hyggelig kaffekopp hos en kollega. Hun betror meg sin koselige hemmelighet om at hun er 8 uker på vei med en liten spire. Det er jo også veldig koselig siden de har slitt i flere år.

 

Jeg tusler tibake til plassen min og setter meg ned. Jeg har i et halvt år gått rundt å sett på en flott mage og ønsket det var min. Nå må jeg bare fortsette å se på en voksende mage og gjøre gode miner til slett spill. Jeg er selvfølgelig glad på deres vegne, men jeg er også lei meg. Klokka fire tok jeg med meg tanta mi og gikk hjem. Vell hjemme måtte jeg ta godt omkring min kjære og gråte en svett. Dagen skulle jo liksom ikke bli sånn.....

[Gjest]

Kjære martine.

Enkelte dager blir liksom bare en stor bekreftelse på ens egen uoppnåelige ulykkelige frustrasjon. Da får en det servert både i pose og sekk.

Klart du også ble glad på deres vegne, men en blir også så innmari ulykkelig over at en selv ikke skal lykkes.

Det føles så grusomt urettferdig, og da har en lov til å synes synd på seg selv.

Har kjent på den følelsen mange ganger jeg også, og må ofte ta meg sammen for ikke å vise misunnelsen.

Hadde en sykepleiestudent i åtte uker, som var nokså høygravid, og som skulle gå sammen med meg hele tiden i åtte uker. Og det var litt av en påkjenning. Hun kom stadig i nye flotte gravid-klær, og misunnelsen ulmet inni meg. Tror jeg greide fint å skjule det, men det var ikke alltid så lett.

MEN martine! VI også skal gå slik å ruge snart, det er det INGEN tvil om. Vi må prøve å ikke mistet motet helt, men samtidig er det lov å deppe over det iblant. Vi er jo for pokker bare mennesker.

 

Stor og varm trøsteklem )

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Skjønner deg godt jeg martine...

Dette ble en grumsete dag på jobb,og du var vel lykkelig når du endelig kom deg hjem og kunne slippe masken litt...

Godt du har martinemannen,håper dere får en fin helg i heimen,slik at du er oppladet til du møter de gravide igjen på mandag...

Det er ikke lenge til det blir din tur nå martine,vi må bare se opp og frem !God klem fra

[anonimo & gullprinsen :o)]

Sånne dager må vi dessverre igjennom... Det er utrolig leit når det skjer, for vi er jo ikke misunnelige og ønsker alle alt godt, men vi har så utrolig lyst på barn selv!!!

 

Det er lov å bli lei seg og det beste er å gråte ut, for da kan man raskere gå videre. Husk at ingen velger denne berg og dalbanen frivillig. Godt at du har en mann som støtter deg!

[martine68]

Tusen takk for støtten jenter. Det er ikke alle dager som er like enkle å komme igjennom. Heldigvis har jeg det mye bedre nå, og skal klare å glede meg over min kollega som omsider har blitt gravid. De har slitt veldig og vært veldig åpne med at de ikke har fått det til. Nå skal jeg bære på den lille hemmeligheten jeg ble betrodd og ønsker dem alt godt.