November: Svangerskap kan være en utrolig ensom tilværelse

[Tildemana]

Mannen kan ikke forestille seg hvordan det er, hverken psykisk eller fysisk. Ingen andre man bor sammen med heller.

Man ser jo ut som man er i fin form osv. Men det er ikke alltid man føler som det inni seg, eller fysisk.

Man gjennomgår så mye i tankene som f.eks at kroppen forandrer seg:

" Hvordan skal det bli etterpå", Og tanker omkring sex.

Det er kanskjeg som å være gammel av og til. At det er så mye man vil gjøre, men kroppen/formen begrenser deg.

 

Også hormoner, da. Trenger jeg å si noe mer?

 

Det er nok for meg den største plagen i svangerskap. At ingen rundt meg forstår hvor sliten jeg kan være.

Mannen min har forøvrign blitt flinkere etterhvert. Sist svangerskap brukte jeg krykker på slutten, mest for at de andre familiemedlemmene skulle se og skjønne at jeg ikke kunne gjøre alt.

 

Det er deilig når jeg er rundt søstrene mine, de befaler meg bare å blir sittende. Jeg får ikke lov å gjøre noen ting, det skulle liksom bare mangle at ikke alle andre tar seg av alt. Det er deilig.

 

Det er kun kvinner som selv har vært gravid som i noen som helst grad kan forstå.

 

Kulen på magen er på en måte ingenting i forhold til hva som skjer med oss psykisk.

[ninjo skal bli storebror]

Forstår godt hva du mener. Noen ganger føler man seg veldig alene med alle tanker og følelser rundt graviditeten..og det er nok ikke alltid lett for mennene våre å forstå hva vi går igjennom. Jeg prøver også å si i fra at nå på slutten trenger jeg mye mere hjelp i huset, men det går liksom ikke inn. For han mener at jeg gjør da ikke så mye, og det jeg gjør må jeg da klare. Mens andre ganger så hjelper han til uten problemer. Og så er det jo psyken. En dag er alt bare topp og en annen dag kjenner man seg nedfor uten egentlig noen grunn...da er det ikke mye som skal til før tårer og frusterasjonen slipper løs..

Ser virkelig frem til at jeg kan bli "normal" igjen... er litt lei av å ha så lite kontroll over meg selv...

Så en klem til oss begge to :-) *KLEM*