Gå til innhold

Tøfft Svangerskap =(


Anbefalte innlegg

Skrevet

Etter en senabort i uke 23 pga streptokok B innfeksjon der det også sto om mitt liv og 4 spontanaborter og en graviditet utenfor livmor (som endte i hasteopperasjon der jeg holdt på å stryke med) ett svangerskap der jeg fødte prematurt også pga streptokok B (tror de) så har jeg nå nådd uke 31 + 5 i dette svangerskapet.....

 

Jeg er så taknemelig for at det har gått fint så langt. Selvom jeg har vert sykemeldt siden uke 8. Det har vert blødninger pga fremforliggende morkake, forkortet livmortapp som har lagt på 2 cm nesten hele veien før den plutselig krympet til 4mm. Jeg har gått på ukentlige kontroller på kk fra uke 21 og målt. Vert innlagt på obsen på kk pga av livmortappen, skulle være helt i ro. Gått to pencillin kurer pga strepptokok B utbrudd.

 

Jeg skall fremdeles holde meg helt i ro her hjemme ikke gjøre noen ting . Og slik skall det være ivertfall til jeg er over uke 34. Jeg holder på å bli gal gal gal

 

Dagene er så lange, jeg bimmer ser på tv og strikker. Jeg kjenner at all frustrasjon bygger seg opp inni meg, gråter for ingenting. Konstant dårlig sammvittighet for min datter på snart tre, som nå går og sier at mamma må hvile på sofan for å passe på lillebroren min i magen......=(

 

Vet det er en overgang, men det har vert så sinnsykt mange bekymringer og lange dager med alltfor god tid til å tenke.......

 

Vet ikke hva jeg vill med dette innlegget, det kjennes bare så tungt...

Er så lei, lei av å bekymre meg. Håper lille gutt får være der inne lengst mulig men samtidig ønsker jeg at det snart er over.

 

Frustrert

Videoannonse
Annonse
Skrevet

D e gått å lofta tankane av å t.. Dotter di kåmme t å glømma koss d va før lillebroren kåmm t verden, så isje ha dårlige samvittihed. Bare tenk på at d endeligt nærme sg slutten, å at d har gått så bra t nå:)

 

Masse lykke t, e isje lenge ijn=)

Skrevet

forstår din frustrasjon utrolig godt, har ikke vært igjennom så masse som deg men hadde svangerskap både i og utenfor livmor samtidig hvor jeg også holdt på å strykemed pga. indre blødninger. ble opperert i uke 8 for dette men fikk heldigvis beholde den som var i livmoren.

 

har gått sykemedlt helt siden opperasjonen. det har vært tungt.

 

jeg er nå i uke 39. og er så glad dette har gått bra.

 

grunnen til at jeg forteller deg litt om min situasjon er for å vise deg at jeg forstår deg. og det er ikke noe gøy. ikke ha dårlig samvittighet overfor din datter, det er ikke din skyld at du må holde deg i ro men det må du.

 

dette greier du fint. og du er tøff som går igjennom dette. datteren din godtar jo at du må hvile og det er flott at hun lærer dette å for det er en situasjon mange er i at de må hvile og da er det fint hun vet hvordan en kan forholde seg til dem som trenger dette. hun lærer rett og slett noe om livet.

 

du kan jo lese eventyr for henne da. finn deg noen gode bøker du har lyst til å lese og kos deg med de.

 

stooooooooor trøsteklem til deg.

Skrevet

Tusen takk for svarene deres....=)

 

Måtte bare få luffte litt i dag, noen ganger blir det bare nok.

Setter veldig stor pris på at noen tok seg tid til å svare.......

Skrevet

Vil bare sende deg en diger trøste klem.

Holdt selv på å dø forrige lørdag pga.streptokokk B infeksjon,fikk blodforgiftning. Tok keisernitt,ble veldig syk.Så forstår veldig godt at du er redd.Men det kommer helt sikkert til å gå bra.Lykke til videre fremover :0)

Skrevet

Syns du er tøff jeg! Trøst deg med at det ikke er så lenge igjen av svangerskapet nå :) Kanskje du kan finne noe å holde på med, fx strikking eller noe. Da går tiden fortere. Tror sikkert det går bra med minste datteren din selv om du må ta det veeeeeldig med ro. Det er jo ikke så mange uker igjen. Du klarer det nok. Skjønner at du er lei!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...