Hjelp!

[Anonym bruker]

Jeg skal ta medisinsk abort, men det tar jo så vanvittig lang tid før jeg får time! Får ikke gjort det før jeg er 9 uker på vei! Er det noen som har erfaring med å gjøre det så sent?? Vil helst unngå å se "noe" som kommer ut...

[Anonym bruker]

medisinsk abort skal du kunne ta ganske tidlig...omtrent med en gang.

 

d er inngrep du ikke kan ta før d har gått 8uker i svangerskapet.

men ellers tror jeg at jeg ville valgt inngrep fremfor medisinsk... da slipper du å se noe komme ut,pluss at medisinsk er jævli vondt.

hvis du tar inngrepfår du narkose og kjenner ingenting

 

hvor langt er du på vei?

[Anonym bruker]

Det virket ikke som om jeg hadde så mange valg da jeg var hos legen. Han snakket hele tiden om medisinsk. Nå er jeg ca 5 uker på vei, og fikk et brev i postkassa i dag om at jeg har fått time til undersøkelse FØR behandling i slutten av denne månedenDet betyr at det da kanskje tar enda en uke før jeg får selv behandlingen.....Da har vel kanskje magen begynt å vokse også da?!?

 

Tror dette er det jævligste jeg har vært med på i hele mitt liv:(

[Anonym bruker]

Er i samme situsjon som deg, er 8 uker nå, med alle symtomer, er så kvalm at jeg nesten ikke holder ut.Har fått time til medisinsk abort 20 nov, altså om 10 dager, syntes det er grusomt lenge til, og skal, nå til mandagen ringe å høre om jeg kan komme inn til et annet s.hus til uka.

Jeg ringte og snakket m de på gyn.avd på s.huset her, og beskrev historien til hun under her(der hun hadde sett embryoet), men der kunne de berolige meg med at det hadde hun ALDRI opplevd der(stort s.hus), det eneste hun sa var at smertene kunne være litt verre når man har kommet så langt.Vi er jo helt på grensen, begge to...

Selv, satser jeg på å få time er annet sted til uka.

Vet hvordan du har det, det er ikke morsomt.

Lykke til, til deg.

[Anonym bruker]

Takk for det.) Kanskje jeg skal gjøre det jeg også? Ringer du direkte til det andre sykehuset da, eller går du gjennom fastlegen din?

 

Lykke til til deg og:) Vi får prøve å holde ut!!

[Anonym bruker]

Hei...

 

Jeg tok en medisinsk abort i uke 9 for to år siden...

Selv hadde jeg ingen smerter, og jeg så ingenting av det som kom ut...

 

Masse lykke til videre...

 

 

[Anonym bruker]

Nå ble jeg glad:) Takk snille du:)

[Anonym bruker]

Må bare si det igjen - det du skrev gjorde meg så inderlig lettet. Det skal jo så lite til, men det hjalp så utrolig. Livet mitt har på en måte stått på pause siden testen ble positiv, og jeg har gått rundt og vært livredd for selve aborten. Men nå ser jeg kanskje et lite lys i enden Takk igjen!

[Anonym bruker]

Jeg tok medisink abort for litt over ett år siden. Jeg var da akkurat 6 uker på vei og så alt som kom ut, for å si det slik. Synes det er rart at de kan si at man ikke kan se embryoet, for det gjorde jeg.

 

Men som regel er det bare levret blod som kommer ut i store klumper og man kan ikke skille hva som er hva. Kanskje jeg var litt "uheldig" med at jeg så hva som kom ut...?

 

Jeg ville nok ha valgt kjemisk abort hvis jeg var deg, og dette kan du snakke med de på sykehuset om. Jeg fikk velge, og valgte MA for å få gjort det fortest mulig.

 

Ville bare dele litt med deg hvordan jeg opplevde det å ta MA. Håper ikke dette skremte deg, for det var ikke meningen. Vet nok hva du er igjennom, for jeg har vært der selv...

[Anonym bruker]

Hei igjen, kjære du!

Har ikke vært her på noen timer...

Ja, man kan ringe direkte til sykehuset, og fikk vite at hvis det er prekært, kan man komme raskt inn.Har en jordmorvenninne som har sjekket det ut for meg(hun hadde forøvrig også bare opplevd at de som aborterer, enten spontant el medisinks i 8 uke kun blør, men ofte m litt klumper).Virker som de aller færreste ser hva som kommer ut, men tror selfølgelig på de historiene også, med respekt for de som har opplevd dette.

Håper vi får time til uka, begge to, og at vi kan holde hverandre oppdatert om hvordan det går/har gått.

Nattaklem fra meg(som har kommet like langt som deg)

[Anonym bruker]

Hvordan kan du se alt som kommer ut når du er 6 uker på vei. Da er det jo ikke en cm lang en gang...

[Anonym bruker]

Hei du anonyme over her som er i samme situasjon som meg? Hvordan går det med deg? Det er jo ikke så lenge igjen nå da, eller fikk du fremskyndet det? Selv ringte jeg til sykehuset for å høre, men min time gikk det ikke ann å forandre på. Så da blir det antagelig til at jeg får tatt den første tabletten den 30. nov. Håper og ber p åmine knær om at jeg ikke får noen flere symptomer innen den tid:(

 

Ellers går humøret vanvittig i bølger. Den ene timen sitter jeg og griner og gruer meg, og den andre timen så ser jeg lyst på det og tenker at dette skal gå greit. Nå gruer jeg meg ikke til selve valget jeg skal ta, for det er jeg bestemt på, det er verre med selve aborten, og sykepleiernes holdninger. Men dette er vel veldig individuelt. Skal ha med mamma, så det er jo litt betryggende:)

 

Er ikke lenger redd for å se noe, for det er jo nesten umulig i og med at det er så lite, og bladet med så mye blod. Tror dette ordner seg. Er bare så synd det er så lenge til. Håper ikke magen begynner å vises til da...:/

 

Har liksom satt livet på pause jeg nå, frem til dette er over. Og midt oppi dette har jeg eksamen også - så det blir nok tøft, men jeg tror egentlig jeg vokser på det som menneske. Har litt troen på at det som ikke knekker deg, det gjør deg sterkere. Tror jeg kommer til å nye tiden jeg og sambo har for oss selv nå, og at jeg kommer til å leve litt mer i nuet. Og neste gang jeg blir gravid så skal jeg glede meg masse! Det har jeg bestemt meg for-

 

Sånn - da her jeg luftet tankene litt. Hold meg oppdatret om hvordan du har det:)

 

Klem fra HI

[Anonym bruker]

Hei HI!!!

Jeg skal ringe mandag morgen, og forhåpentligvis kan jeg komme inn tirsdag eller onsdag.Fikk brev i dag om at jeg har time 20 november men det er bare for lenge til...(da er jeg i uke 9).

Jeg har det egentlig helt pyyyyton.Er trøtt hele tiden, og utrolig kvalm om morgenen, deretter går det i bølger gjennom hele dagen, har fått utrolig sterk luktesans, og brekker meg nesten hvis jeg kommer for tett opp til andre mennesker(særlig hvis de ikke er nydusjet, for å si det sånn).

Jeg har en datter på 5, og har mye sterkere/tydeligere symptomer nå enn sist jeg var gravid.

Jeg syntes det er fint at du klarer å holde motet oppe, og at du tenker som du gjør.

Jeg syntes ikke det har vært vanskelig å ta det valget jeg har gjort, men syntes allikevel at det er en vanskelig prosess.Jeg tror ventetiden er verst, og at selvom det er tøft nå, vil bli en lettelse når dette er over.

En ting jeg vet HELT SIKKERT er at det er første og siste gang det blir abort på meg!!!!

Bra du har sambo som støtter deg, det her går nok bra, syntes du har en fin og realistisk innstilling.Vi "snakkes" snart da, ha en så fin helg du kan, håper du slipper unna symptomene.

Klem fra AL

[Anonym bruker]

Hei dere..

 

Ville bare dele mine erfaringer med medisinsk abort.. Tok det for en måned siden.. Da var jeg 7 uker på vei. Jeg hadde ikke noe spesielt med smerter, bare ett skikkelig "tak" på ett eller to minutter, så gikk det over.. Og man får jo så mye smertestillende man trenger.. For "Man skal ikke ha det vondt". Jeg så heller ikke noe som kom ut.. Jeg så bare blod, men ikke noe som skilte seg ut.. Men, jeg skjønner ikke hvorfor jeg måtte se i do, på det som hadde kommet ut heller da, men.. Sånn er nå det..

 

Ønsker dere masse lykke til.. Håper dere får en like "fin" opplevelse som meg.. Altså, det blir jo aldri en fin opplevelse, misforstå meg rett.. Men jeg mener, medisinsk abort var det rette valget for meg.. Om dere skjønner..

[Anonym bruker]

Uff. Det med abort eller ikke må være det vanskeligste valget man kan ta. Jeg er utrolig glad jeg slipper (akkurat nå i hvertfall).

Magen trenger du nok ikke bekymre deg for. Dersom du må vente helt til du er åtte uker på veg, så er alikavell embryoet bare ca 15 mm stort. Ikke lange tingen det.