Føler at det er noe galt med ungen min... :( (litt langt)

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn på 13 måneder. Han er en kjempeblid og snill gutt. Spiser og sover godt. Men jeg føler at det er noe som ikke stemmer. Jeg går på ei barselgruppe, med 5 andre mødre med jevngamle unger. Føler de ungene er så mye mer knyttet til mødrene sine enn d min er til meg. De kryper alltid i nærheten av dem, vil opp på fanget, og elsker å kose. Føler de er så sosiale likosm. Peker og kommer med lyder. Min gutt er likosm ikke så klengete som deres. Han har ikke lært å peke enda, og er liksom ikke så flink til å si ifra med engang. Han leker litt for seg selv enn å leke med de andre ungene. Han trenger ikke være i nærheten av meg hele tiden, men er ikke sånn at han skyr kropps- og blikkkontakt heller. Vi kan sove sammen, og leke fint sammen. Han kan leke lenge alene før han begynner å klage. Alt fra 2-3 timer. Har tenkt på autisme. Men han fyller ikke kravene. Han har ikke sinneutbrudd, ikke usedvanlig stille, han spiser godt, sover godt, ikke repeterende atferd osv. Ikke selvsakding. Men føler allikevel at det er noe som jeg ikke kan sette fingeren på!! Har en sånn knugende følelse inn meg... Føler de andre mødrene får så mye igjen fra ungene sine, når det gjelder sosial kommunikasjon. Får jo igjen jeg også, men ikke så mye.. Alle sir at jeg har en veldig trygg og tilfreds og rolig unge, men vet ikke helt likevel....

[Anonym bruker]

Mødres magefølelser stemmer som regel. Jeg ville vært obs, og fått han koblet til PP-tjenesten for vurdering etterhvert. Mulig han er for liten enda, men det skader ikke å spørre. Hvis det er noe, så kan han få tilrettelagt evt tiltak tidlig.

[Gjest]

Jeg kan ikke svare deg noe konkret på hva det kan være... men følg magefølelsen din!!! Ta kontakt med fastlegen som kan henvise han videre. Det gjorde jeg ift min sønn,- og jeg hadde rett ! Men, jeg møtte mange fagfolk som avviste meg til å begynne med, de sa bare at han var for liten til å vurderes..... og at alle barn utviklet seg jo forskjellig...

Kjempe deilig den dagen jeg fikk en diagnose å forholde meg til, fordi jeg jo allerede visste at det var noe.

[Anonym bruker]

Kjære deg!

Dersom du er bekymret ville jeg henvendt meg til helsesøster. De skal ta mors bekymringer på alvor! Utgangspunktet deres er jo at den normale variasjonen i utviklingen er stor- barna våre er jo individer! Samtidig er det viktig å ta hensyn til mors signaler- om ikke for annet enn å møte mor- berolige, ta på alvor! Det er dessverre ikke alle helsesøstre som er like flinke her. Dersom du ikke føler at du kommer noen vei, er jo fastlegen et alternativ.

Mange barn har autisktiske trekk uten å være det. Ikke alle barn er like kosete- evt. dette kan komme senere. Og så unge barn leker jo vanligvis ikke sammen heller, men noen er nok mer sosiale enn andre. Håper at du blir tatt på alvor med dine bekymringer og selvsagt at alt er fint med lillegutten din!

 

Og husk- dersom han skulle få en diagnose, så vil dette uansett kun være en del av ham.

 

Ønsker dere alt godt!

[Guttemamma til tusen :)]

ikke for å bekymre altså..men svarer siden du spør!

 

i følge innlegget ditt så virker ungen din helt normal, hadde ikke reagert hadde du skrevet om barnet ditt i en annen sammenheng!

 

men siden du er bekymret og lurer på autisme, så vil jeg bare informere om at det er noe som heter asbergersyndrom som er en mildere form for autisme, kanskje du skulle skjekke det ut?

 

her har du en link til hjemmesien deres:

 

http://ww2.autismeforeningen.no/side.php?mid=6

 

som sagt så vil jeg ikke bekymre deg, og alt virker normalt etter det jeg leser.. men skulle det være noe så er det best å få en diagnose så tidlig som mulig, siden forbedringspotensialet er bedre da!

 

håper du finner ut av det!

mange klemmer fra