Jeg mistet min lille skatt..

[glafruen]

Det skjedde meg. Det jeg trodde ikke skjedde med meg. Viste såvidt at det var noe som var så grusomt som MA.

 

Jeg mistet han allerede i uke 13+4 sier legene..men på onsdag, da jeg skulle vært 17+2,kom min lille lille skatt og våres ønskede lillegullet ut.Om morgenen,12 timer etter at jeg hadde fått tablettene som skulle modne livmora ..

 

Det gikk så fredelig for seg,uten smerter..men så stillt og fint var det. På tross av at jeg var i en jævlig situasjon og opplevde mitt livs mareritt-så fikk jeg en fin opplevelse når jeg fødte han ut. Hadde fryktet ett smertehelvete..men fikk en flott fødsel uten noe smerter. Er så glad og takknemlig for det.

jeg så på han..tok på han..tok bilder av han..og jeg studerte han så nøye.. Lange perfekte fingrer- de var så perfekte. man kunne se strekene man har over leddene på fingrene.Så velskapt var de små hendene. Små føtter med tær på..

Han var kald og grå,selvfølgelig bar han preg av å vært død lenge.

Åååå,men han var min sønn som jeg hadde venta på å kjenne livstegn ifra i en en mnd. Mente at jeg skulle kjent liv fra han var 13-14 uker,siden jeg var tredjegangs.. Skjønner nå hvorfor han ikke ga lyd fra seg, hvorfor jordmor ikke fant hjertelyden i uke 15+6. Men han levde i uke 10,da jeg var på ul.Har et flott bilde fra da,som jeg kommer til å passe på så godt.

 

Skulle på ul neste tirsdag..å jeg kommer til å ha det fælt da.Mange jeg kjenner som er gravid skal på ul da..De får se det jeg ikke får,en liten levende bylt som vinker med hendene og snur ryggen til "kameraet" hele tiden,snur seg rundt slik at det skal være vanskelig å få ett bra bilde..

 

 

De sier det er en mening med det..kroppen renser ut det som ikke er levedyktig. Det var antakelig noe feil med lille våres..som var skjedd under celledelingen allerede.. men han hadde hele navlestrengen rundt den lille tynne halsen sin...

 

Min kjære sønn....

 

[Canutte]

Uff uff dette var helt fryktelig å lese....Ord blir så fattige..

Håper virkelig du har noen rundt deg som du kan snakke med, gråte med og være sammen med.

 

Tenker på deg og sender deg masse varme tanker i en tung stund.

 

mange *klemmer*

[glafruen]

Takk for klemmen....

 

Jeg gråter mye,men det er mest alene....Min mann er ikke så god på det, så jeg må gjøre det alene..Men har en del venner og familie som tar vare på meg...

[Canutte]

Hei igjen...

Tenker masse på deg, og er trist for at din mann ikke helt er der for deg på den måte du kanskje hadde trengt. Tror det er ganske vanlig at mannfolk helst lukker følelser inne. Men han har det sikkert vondt og prøver nok å takle det på sin måte..Men håper du kan krype tett inntil han og bare være nær han uten å si så masse. Godt du har familie og venner rundt deg, som passer på deg..Kjempe viktig at du får bearbeidet sorgen din nå, slik at du kommer deg videre etterhvert.

 

Det vil komme bedre tider, selv om det sikkert ikke føles sånn ut nå. Vet ikke om det er et dumt råd, men for meg er det terapi å skrive ned tanker på papiret altså enslags dagbok hvor du kan få ut alt du bare vil, alle tanker du sitter med, sinne, tristheten ol. Det er ikke sikkert det hjelper på alle, men for meg er det en slags egen terapi.

 

Tenker masse på deg, selv om jeg ikke kjenner deg. Historien din rørte med hjertet mitt. Unner deg virkelig all glede og lykke i fremtiden.

 

*Varme klemmer *