Det er så psykisk tungt.....

[Anonym bruker]

å gå å være bekymret heele tiden.. jeg er 14+5 i dag, men går hele tiden å bekymrer meg for at det skal gå bra med den lille. er redd for at h*n skal dø i magen... var ikke slik med førstemann, men denne gangen er jeg helt ekstrem..

Var på UL i uke 11 pga liten blødning. men da var alt bra. men er likevel redd for at noe kan skje.. er kun aller nærmeste familie som vet om graviditeten enda, fordi jeg er så redd. skal til jordmor til torsdag, så visst jeg hører hjertelyden da og alt er bra så skal jeg fortelle det til andre..

 

Er fryktelig vondt og tungt psykisk å gå slik som dette. Flere som har det på lik måte?...

[Bebbies i magen]

Hei!

Så vondt å høre om hvordan du har det. Jeg kan ikke si at jeg har det slik som du for jeg er vel det man kaller født optimist. Ikke alltid bra det heller.

Mitt råd til deg er å prøve å godt du kan å tenke gode tanker. Det har både du og den lille i magen din godt av. Så lenge alt er bra med den lille så har den det godt når du har det godt.

 

Har du en mann du kan dele disse tankene med? En du kan fortelle at du har det helt for jævelig akkurat nå, en som forstår og trøster deg.

Ikke glem å si det til jordmor heller. Kan jo hende hun har noen kloke ord å si.

 

Jeg selv er førstegangs så jeg har aldri gjort dette før og ting er jo litt skremmende, Hvis jeg har vondt i magen en dag, er det noe galt da? Det hender jeg tenker sånn. Men når det vonde er borte, så prøver jeg å fokusere på at alt er bra. Vi er begge over den berømte 3 mnd grensen. Så jeg tror egentlig at vi kan ta det helt med ro. Sette oss godt til rette og nyte graviditeten. Gjøre den til en god opplevelse man vil se tilbake på.

 

Ikke sikkert dette hjelper deg det grann. Men jeg føler jeg måtte skrive noen trøstende ord til deg.

Lykke til på torsdag. La oss høre hvordan det gikk da. Skal tenke på deg.

[Anonym bruker]

Tusen takk for et koselig svar! Satt jeg veldig pris på..

Det er kjempe bra at du er optimist! skal se opp til deg,jeg. så kanskje jeg også klarer det...

 

Tusen takk..

 

klem

[Alle gode ting er tre =o)]

Hei! Jeg er også gravid med nr.2 og er mye mer bekymret denne gang enn første...Ikke sånn at jeg tenker på det hele tida,men tanken streifer innom av og til - er alt normalt?Tror det er sånn når man er så heldig å ha en frisk og aktiv unge fra før - kan man være så heldig igjen??Både gruer og gleder meg til UL,kommer nok ikke til å sove stort natta før nei...Trøsta er at i stort sett alle tilfeller er alt helt normalt !! Og det gjelder jo selvsagt for oss også )