ingen garanti!

[siri siri]

hei.

at de tre første mnd er mest kritiske,er jeg med på. men at ein er trygg etter d har jeg en annen erfaring med.

hadde litt små blødninger (veldig lite) å ingen smerter. fortalte d til legen,han tok blod prøver av meg den dagen jeg var der og dagen etter.

dagen etter da jeg bare skulle stikke innom legekontoret å sjekke at blodprøven var fin,var d som å få et slag i trynet. jeg hadde blødd så lite å ingen smerter (det er veldig vanlig å blø litt i sv.skapet).fikk beskjeden om at jeg hadde mistet barnet.13+4 på vei dagen etter skulle jeg reise til syden,hjelp hva gjør jeg nå. skal jeg avlyse hele turen. følte meg ikke syk i d hele tatt.

legen sendte meg rett til sykehuse,der de tok UL å fant rester igjen inni meg.fikk en stikkpille med meg hjem,tok den,men tok 10timer før den virket. kan si jeg blødde veldig morgenen før jeg skulle reise... da tenkte jeg: hvis jeg skal fortsette å blø sånn som dette resten av dagen,kan ikke jeg reise avsted.

men heldigvis gav det seg å vi reiste. typen å meg. hadde en fantastisk uke på gran canari. fikk tankene over på noe annet.

vi trengte det!!

så kom jeg hjem å skulle på kontroll time på sykehuset.UL igjen,å det viste seg at det var mere igjen.Da var det inn i sjeden/livmora å pittle å dra ut det de fikk tak i,en veldig ubehagelig opplevelse. Gynokologen spurte hele tiden om d ikke var vondt.men d syntes jeg ikke,bare ubehagelig. Fikk til svar av Gynokologen at jeg har en høg smerte terskel å at de var tross alt inni livmora mi. å d er jo litt greit å vite,med tanke på at jeg sansynligvis skal føde en gang :)så var det hjem med enda en stikkpille. den virket raskere denne gang. etter 4timer. å når den setter fart er d som om du tisser i buksa,uten kontroll. d bare fossrenner. æsj! å når klumpene kom,det var det verste. på størrelse med joikaboller. jeg hylte hver gang det kom en klump. æsj!

nok om det! etter denne pilla skulle jeg på kontoll to dager etter. alt såg bra ut å jeg slapp utskrapning takk gud for d. for d har jeg hørt er VELDIG vondt! eller????

det jeg ville si da,er at man har ingen garanti og at det ikke er bare bare å få barn,selv om det kan virke sånn hele tiden!

Jeg skal prøve igjen så snart jeg har blødd en mens,det anbefalte gynokologen. Dette var bare en opplevelse jeg har opplevd. vil ikke prøve å skremme dere andre. for all del. ønsker dere alle masse lykke til å kos dere med den nye babyen

klem

[Anonym bruker]

Hei!

Skal jeg være helt ærlig syntes jeg kanskje ikke at dette innlegget hadde noe her å gjøre. De fleste i mai-klubben er over de 12 ukene nå. Og da trenger de vel ikke nok en grunn til å bekjymre seg. Ikke noen kritikk til deg. og det må ha vært utrolig vondt det du har opplevd. Skulle ønske ingen trenger å oppleve det, men det skjer og det tror jeg nok alle gravide vet. Men hvis de vil lese om spontanaborter finnes det vel et eget forum de kan gå inn på og lese det der.

 

Personlig trenger jeg ikke å vite om alle det gikk galt med. Mye bedre å høre om de det går bra med. Og dersom man skulle miste så får man ta det da evt.

 

Men det er nå min mening da.

[Anonym bruker]

Helt enig i at dette ikke er stedet for å greie ut om spontanabort....Har selv mista tidligere så jeg vet at man har behov for å prate om det,men som sagt : dette er nok ikke rette forumet...

[dikke]

Huff, dette var trist å høre siri siri.

Jeg håper det går bedre med deg.

 

Og til dere to andre ANONYME som har svart hun. Skam dere. Jenten ville bare fortelle sin historie, selv om hun kanskje har formulert seg feil noen steder.

Men hvorfor møte hun med kritikk som at dette trenger ikke vi eller de andre gravide her inne høre istedenfor å bare gi en liten trøstende setning.

Dere må jo skamme dere litt over utsagnene deres så lenge som dere følte at dere måtte trykke anonym knappen.

 

Huff, blir gjerne litt rotete dette her men blir ofte det når jeg er engasjert. ))

[Anonym bruker]

For mitt vedkommende så skammer jeg meg ikke over utsagnet og jeg mener fortsatt at det ikke var riktig å poste en slik ting her. Men jeg velger å være anonym fordi jeg har tross alt tenkt til å være her til mai 2007.

 

det er helt greit at hun bare ville fortelle historien sin, men da finnes det er annet forum som hun kan gjøre det. det er ikke en kritikk til henne. Men det er en oppfordring om ikke å unødig beskjymre alle de andre her inne som så inderlig håper at det kommer til å gå bra med den lille de har i magen. Det er ikke bra for barnet heller om man beskjymrer seg.

[sommerbaby!]

jeg mistet oxo selv da jeg var 13 uker på vei, men det er jo veldig sjelden heldigvis.

jeg gikk med ett dødt foster i 3 uker uten å vite noen ting.

fikk utskrapning ( som foresten ikke var vondt, fikk narkose), og blødde ca 2 uker etterpå.

slik går det bare noen ganger, noen barn er det ikke meningen at de skal fødes.

alle kommer til å oppleve en spontanabort en eller annen gang, de fleste merker det ikke engang for de er sjelden langt på vei..

så ingen grunn til bekymring :-)

 

[Anonym bruker]

Dikke, du er ikke den eneste som synes dette er en trist historie, men den hører absolutt ikke hjemme her blant oss som endelig har begynt å slappe av litt!! Greit å si fra at man ikke er med lenger fordi det dessverre har gått galt, men spar oss for detaljer...

Svarer som anonym av samme grunn som den andre anonyme.Det er aldri populært å komme med negative tilbakemeldinger og det er lenge igjen til mai...

[Anonym bruker]

synes ikke det er noe galt i å skrive sånt her, de ville jo kun fortelle sin historie.

jeg er oxo mistet selv, nesten 14 uker på vei, og slik er realiteten bare!

jeg kommer ikke til å fortelle til noen at jeg er gravid før uke 14.

[Anonym bruker]

Kan ikke dere bare tenke litt på hva slike innlegg gjør med en mor som er redd for sin lille spire? Med slite detaljer. Som sagt tidligere, det finnes forum der man kan legge inn poster om ufrivillige aborter. Og som man kan gå inn å lese om ufrivillig aborter om man vil det.

 

Selvfølgelig er det kjempe trist at man mister, og spesielt så sent, men jeg mener det er viktig at vi som fortsatt har en spise i magen kan gå med den og glede seg over den, i stedet for å gå å bekjymre seg fordi man har lest om noen som har mistet i 14 uke. Det spiller jo ingen rolle når man mister egentlig. Vondt er det jo uansett. Med spar oss for detaljer.

 

Nå må vi snart få lov til å glede oss over graviditeten. Og glede oss over det mirakelet som vi har i magen og som har det mye bedre når vi mødre har det bedre. Alle vet det skjer, og at farene er der. Men jeg mener vi bare må ta det som det kommer.

[Viktualia Rullegardina 28.05]

Dette var trist for deg Siri Siri.

 

Jeg synes selv ikke at det gjør noe å få innlegg fra dem i gruppen som det ikke går like bra med. Og jeg synes ikke noe om å legge til en ekstra bør hos dem som har opplevd noe trist, ved å be dem om ikke å fortelle om opplevelsen.

 

Jeg synes det er uriktig å gi andre skylden for egen usikkerhet eller frykt, når det bare gjelder at folk ønsker å fortelle sin egen historie.

[Anonym bruker]

Sender en varm tanke til Siri Siri og håper du aldri opplever SA igjen.