Hrmf, 17 mnd og sovner ikke selv...

[Minima]

Vi har ei jente som snart er 1 1/2. Hun utvikler seg fint og sover godt men vi har hele tiden (dessverre) gitt henne innsovningshjelp. Tidligere sovnet hun vel ofte under amming, og senere var det slik at hun roet seg raskest hvis hun fikk holde i ei voksenhand. Som regel sovner hun kjapt, derfor lar vi det skure.. Men det er frustrerende de kveldene det drar ut, opp mot 45 minutter. Skrikekur har vi vel egentlig slaatt fra oss, det er vi ikke motiverte for.

Hun sover bra hele natta forresten.

Er det flere som oss der ute? Har vi et kjempeproblem?

[Mamma til to skjønne gutter]

Jeg er ikke en av dem som har problem med soving. Gutten min sovner selv og det har han alltid gjort. Jeg hadde ikke orket den måten å få han til å sove, men det er kun fordi jeg har det fint.

Kanskje du/dere kunne prøvd å bare sitte ved sengen hennnes, og etter noen dager trekke dere vekk fra sengen (mot døren) slik at hun ser dere og vet at dere er der, og at dere kanskje snakker rolig til henne om at det nå er natt og mamma/pappa er her

Bare et forslag, har prøvd dette på nevøene mine da jeg bodde sammen med min søster, fungerte på 4 dager

[Lulita]

Vi hadde samme problemet, og det går ikke over av seg selv.

Jeg bestemte meg en kveld for at dette gikk ikke lenger, og gikk ut av rommet når han lå under dyna. Hadde døren åpen og var i samme etasje - så han kunne både se og høre meg.

Han reiste seg opp og sto leeenge og kikket rundt seg. Jeg gikk inn av og til og la han ned. Han ble etterhvert veldig trøtt og begynte å gråte og hyle litt. Jeg gikk inn med jevne mellomrom og la han ned under dyna, men sa ingenting og gikk ut igjen. I løpet av 50 minutter sovnet han.

Etter det har han vært en drøm å legge. Noen ganger hører vi at han romstrerer litt lenger enn vanlig - men han sovner alltid på egen hånd.

 

Problemet med at han våkner igjen kl 2, har vi fortsatt ikke løst enda. ;-) Gjeeesp!

 

 

 

 

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Jenta vår på 22 mnd sovner heller aldri selv. Enten er det i trillende vogn, ved puppen eller i senga sammen med en av oss. Jeg har ikke noe ønske om eller behov for at hun skal klare det med innsovning alene på lenge enda. Så klart - de dagene det tar laaaang tid er det litt kjedelig, men det er jo kjempekoselig å ha den stunden sammen om kvelden også. Jeg husker selv at mamma og pappa la oss og brukte lang tid på det. Jeg husker til og med at de satt med meg på sengekanten og pratet da jeg var tenåring. Ja til og med da jeg var hjemme på besøk etter at jeg flyttet hjemmefra. Ikke fordi de måtte hjelpe meg å sove lenger, men fordi det er en så herlig avslutning på dagen.

 

Foreløpig trenger hun altså at vi er tilstede. Etterhvert blir hun klar for å sovne alene etter litt mamma- og pappakos på sengekanten. Når det skjer, det aner jeg ikke. Men det trenger jeg heller ikke vite noe om. Det ordner seg sikkert!

 

Jeg vet at det er tusen meninger om dette, og det finnes ingen fasit. Men her fikk du tankene mine.

[Guttemamma x 3]

Vi koser også Lillemann i søvn, men vi ser ikke på det som et problem. Vi leser og synger litt for ham. Vanligvis tar det 5-20 minutter før han sovner. Vi synes det er fint med en liten kosestund på slutten av dagen. Håper vi kan fortsette å lese litt for ham før han sovner i enda et par år......

 

Av og til peker han på senga når vi kommer inn på soverommet og da vil han sovne selv uten lesing og sang.

[Minima]

Hovedinnlegger igjen her, tusen takk for hyggelige svar. Selv ville jeg ALDRI trodd at jeg skulle sitte med ungen min til den sovnet, men teori og praksis er visst to forskjellige ting naar det gjelder foreldrerollen.. Det skal sies at det er pappaen som er mest mot "den harde linjen", og jeg har latt meg overbevise. Det er i hvertfall godt at det er flere som har det slik og trives med det. Enig i at det er en hyggelig stund mens jeg sitter der og synger.