April: hvordan traff dere mannen deres?

[**synne**]

Ble litt inspirert av desemberklubben nå... mange koslige historier ute og går...

 

Selv traff jeg mannen min i 2001, i min beste vennindes bryllup. Han la visstnok merke til meg alt i kirka -kanskje fordi jeg var kledd i rødt og sang til brudeparet..? hehe jaja..selv la jeg ikke merke til ham før utpå kvelden, og tenkte for meg selv at "han der kommer jeg aldri til å like..." Hm..bra utganspunkt... Men så var han jo litt interessant likevel da.. -spesielt når noen hinta litt om at han var interessert i meg og.. så vi tok bussen sammen tilbake til bergen (jeg skulle reist med noen venninder, og han skulle egentlig sitte på med foreldrene..). Da vi nærma oss byn spurte han om jeg ville bli med inn på en pizza. Og jeg takka ja, for jeg måtte sånn på do!! (Tro det eller ei...!!!) Pizzaen han lovte hadde romkameraten hans spist..så det ble hardkokt spaghetti istedet... -han har aldri vært noen gourmekokk akkurat.. da jeg satt på bussen hjem den kvelden syns jeg ikke at jeg hadde takka godt nok for følge og turen..så fikk nr hans fra venninda mi og så sendte vi litt sms..og han kom på middag til meg noen dager senere.. Da strøk han meg på kinnet... og sa "jeg måtte bare kjenne om du var like god å ta på som å se på..." *knis* smelta jo da, da.. helgen etterpå reiste vi på hyttetur, vi to og venninda mi og mannen... og da ble vi sammen... 13 dager etter at vi så hverandre første gang.. -Og han er broren til min bestevennindes mann...!! *mimremimre* Nå har vi vært gift i 3 år, og venter altså nr to... Utrolig så fort tiden går!!

 

andre med sukkersøte historier?

[polarn & pyrene]

Det var en koselig historie du hadde å by på da.

 

jeg selv traff mannen min sommeren 1994. På parkeringen til banken som de fleste rånere stod på og spilte musikk. Var da 14 år (ble 15 i september).Jeg fikk se han der han satt i sin hvite Ford eskort, med sitt halv lange hår. Jeg gikk bort til han og begynte å prate.

Vi møttes der flere kvelder i rad og en dag fikk vi høre att det skulle være fest på en hytte så vi kjørte dit for å ta en titt.

Når vi kom dit var det ingen der, de hadde lurt oss dit, men vi fikk litt tid for oss selv og jeg fikk mitt første kyss. Og fra den dagen har vi holdt sammen.

Altså traff han sommeren 1994, vorlovet oss august 1998 og giftet oss august 2004 Og har ett barn, ett hus og en katt sammen.

 

Når jeg leser ogjenom dette nå så høres det jo helt teit ut heheh

[skorpion-75]

Det vil jeg ha hemmelig jeg, he he;-)

[Dojamor]

Artig tema:-))

 

Jeg traff mannen min på landbruksskolen i 1991. Vi var begge studenter der...han gikk én klasse over meg:-) Jeg var 17 og han var 22. Jeg og noen venninner var ute og trasket i sola, da min fremtidige mann og hans kompiser holdt på med landmåling. De speidet oss inn i kikkerten, og fikk studert oss veldig nøye! *hehe* Jeg ble da desverre gjenstand for et veddemål(!)...som min fremtidige mann altså vant;-) Vi forlovet oss i 1992 og giftet oss i 1994. Nå har vi en flott sønn sammen, og gleder oss over et godt liv! Selvsagt opp- og nedturer som alle andre, men vi er klinkende klare på at vi skal sitte sammen på trappa når vi blir gamle...og skue utover bygda der vi bor:-) jeg kjenner jeg blir varm når jeg tenker på han...nesten som nyforelsket;-))

 

 

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Jeg og mannen traff hveradre sommeen 2000. Han var kunde i butikken (hadde pratet på nett med en kollega av meg og stakk innom for å "sjekke henne ut"). Siden kollegaen min var til lunsj fikk han ikek sett henne, men hadde sagt til henen etterpå at hun som satt i kassa var ganske søt. Hun sa det videre til meg, og det er første gang jeg har fått et sånt "indirekte" kompliment, hehe. Kjøpte meg mobil (trengte jo det uansett da) og fikk lurt til meg nr hans fra henne og sendte noen sms. Dagen etterpå ringte han plutselig og vi pratet uten pinlige pauser i 2 timer (!!!). Ble invitert på date dagen etterpå det igjen, og takket ja (utrolig nok, sjenert som jeg er). Dagen etterpå dro jeg hjem til ham (viste seg at vi var nesten naboer) - gav beskjed til mamam hvor jeg dro og hadde mobil med. Han lagde taco og vi prata uten stans. Plutselig strøk han meg over ryggen, jeg fikk panikk og MÅTTE plutselig hjem. Han fulgte meg hjem og da jeg merka at han kanskej forventa noe klinegreier på trappa løp jeg bare inn (pingle). Han var litt skuffa men gav seg ikke, og etter uendelige kilometer med spaserturer (begge bodde hjemme hos hver sien foreldre og hadde ikke "egne" steder å være) så ble jeg "overtalt" - 5 dager etter at jeg var på date med ham første gang. Dette var i begynnelsen av august00. Han dro på skole langt borte to uker etter, så året etter det flyttet jeg etter ham. Forlovet oss november01 og giftet oss juli02. Så kom Matilde i april05.... Meget godt fornøyd med livets vendiger så langt :oD

[solstjernen - seksbarns mor]

Så fine historer dere har. Med dating og middager.

 

Eg såg min kjære en gang sammen med en venninne. Og registrerte med en gang at han hadde nydlige øyne. Satt å strirret på han da eg var hos venninnen min.

 

Så gikk det to mnd til eg såg han neste gang - hadde ikke tenkt mer på han heller da.

Eg bodde sammen med en venninne den gang, og plutselig så kom hun med han. Kjempe flaut for eg hadde låst guttungen inne i leiligheten og eg stod ute. (døren var låst og eg hadde hoppet ut vinduet for å plukke opp masse leker han hadde kasta ut-lukket vinduet og oppdaget at døren var låst) Så det først min mann måtte gjøre var å trylle opp vinduet slik at me kom oss inn.

 

Eg forelsket meg i han mer og mer for hver dag. Han var snill, sosial og artig. Gikk godt sammen med sønn min.

 

Venninne mi var ikke sikker på om han var noe for henne og var kjempe forvirret. Etter to uker gikk hun tilbake til sin x, men uten å fortelle dette til min mann. Så eg måtte redde den stakar mannen - han var alt for snill til å bli lurt på den måten. Eg ringte til han og snakket med han og han satte pris på min ærlighet.

 

Noen uker senere var eg plutslig på en fest der han var. Og me prata sammen hele kvelden og etter den gang har me vore sammen. Etter nesten 6 mnd fridde han og me gifta oss 1,5år etter at me ble kjærester. Har to barn sammen og vore gift i snart 5år

[Monica *rosa og blå*]

Dette var ett artig innlegg!!

 

Jeg traff sambo på grunnkurs, vi gikk i samme klasse og pratet en del da.. men jeg var opptatt. Året etter dro jeg på folkehøgskole, men siden han er bror til bestevenninna mi så møtte jeg han av og til når jeg besøkte henne..

 

En sommernatt etter folkehøgskolen var jeg på besøk med venninna mi, og den natta kom det nok en gutt og banka på ruta mi... Han fikk komme inn, men begge lå påkledt og ingenting skjedde. Den morgenen etter var jeg så forrvirra!! Visste ikke hva jeg skulle gjøre...

 

Dagene gikk og skolen begynte på igjen, nå på VK1, og der sto han gitt, og vi kom i samme klasse igjen! Vi fikk mer og mer kontakt, og i høstferien ble jeg med han på Pimp&Ho party (hehehe), den natta overnatta jeg med han, siden har jeg vært der.. Så vi spøker med at han aldri blir kvitt besøket sitt! ;-)

 

Dette er 3 år og 1 mnd siden, og i dag er vi forlova, planlegger bryllup og har ei nydelig lita tulle sammen!

 

Det som er så koselig er at jeg blir mer og mer forelska for hver dag som går.. Og jeg kunne aldri forestille meg at jeg ville elske noen så høyt!

 

Hmm... Tror jeg skal ringe han og si unnskyld jeg.. ;-)

[Mjanne]

Jeg møtte sambo igjennom felles kjente.

Vi hadde egentlig vært på endel fester sammen pga felles venner, men jeg hadde egentlig aldri lagt så merke til han, men visste hvem han var av utsteende osv. Han bodde i nabobygda.

Likte han mere og mere for hver gang vi tilfeldigivs var på samme sted pga felles venner. Han er veldig morsom og det nok det som gjorde at jeg fattet interesse for han. Det var så naturlig å snakke med han og han fikk meg alltid til å le. Det gjør han heldigvis enda *smile*

Pluss at han er kjekk da. (Synes jeg iallefall).

 

Første daten var tilfeldig.

Jeg bodde hjemme (dette var i 1998) og en dag kom han hjem og ringte på døren (jeg visste ikke at han skulle komme). Det var mamma som åpnet, og han spurte om Marianne kunne være med ut og leke.....Mamma fikk latterkrampe og er blitt veldig glad i sin svigersønn med årene....hehe

 

 

[Solstråle*]

Helt kort, så traff vi hverandre tilfeldig på byn en 17. mai.Godt i gassen begge to. Venninnenmin kjenner kammeraten hans. De to bestemte seg for å ta karusell og vi ble stående igjen på bakken. Han sa ingenting og jeg visste ikke hva jeg skulle si, så eg begynte rett og slett og kline med fyren.... Noen uker etterpå var vi et par. Det er forresten venninnen min og kammeraten også... Hehe...

[@nneliten]

Ja, dette var koselig lesing, så jeg får bidra med litt jeg også...

 

Jeg og mannen min har i grunnen "kjent" hverandre fra vi var 13-14 år gamle. Vi har spilt badminton i samme klubb og har vært del av en stor vennegjeng som har hengt mye sammen opp gjennom hele ungdomstiden - både på og utenfor badmintonbanen. Vi hadde begge andre kjærester opp gjennom ungdomsskoletid og videregående, men da han kom hjem fra militæret i 1998 fikk vi øynene opp for hverandre på DEN måten. Det ble en del festing den sommeren, og i slutten av juli på en "sydenfest" (Det var en elendig sommer værmessig, så vi fyrte opp temperaturen innendørs, kledde oss i "Hawaii-stil" og lagde paraplydrinker osv.) ble det til og med et lite uskyldig kyss på munnen mens vi danset sammen. Vi overnattet sammen hos en felles venninne, og kyssingen ble heftigere ut over natten, men det skjedde ikke noe mer altså!!!

 

Det rare er at vi ble ikke sammen før noen dager senere. Da hadde han klagd sin nød over Grandis-middager siden foreldrene var på ferie. Jeg fant ut at her må jeg ta skjeen i egen hånd, så jeg inviterte meg selv hjem på middag til ham. Og da ble vi altså sammen på kjøkkenet hos svigers...

 

Det hører også med til historien at jeg hadde mine tvil i forhold til å bli sammen med ham, nettopp fordi jeg "visste" at hvis vi ble sammen, kom det aldri til å bli slutt. Han var liksom for perfekt for meg, og jeg var bare 19 år og neimen ikke sikker på om jeg var klar for å bli sammen med min SISTE kjæreste. Heldigvis tok jeg sjansen likevel - og jeg fikk jo på en måte rett da...Ser liksom ikke for meg livet uten ham.

 

Og for å skryte litt av ham: I dag kom han hjem med blomster - helt uten anledning :-)

[Monica *rosa og blå*]

ÅÅÅ.. så koselig da.. Sambo finner på noe sånt i blandt han også!

 

Sist helg kom han hjem med en fredslilje, siden vi hadde krangla! Hehehe... han er så søt atte!