Spent på fødselen ?

[Anita65]

Merker jo det at fødselen nærmer seg, selv om det ennå er en stund til. Har begynt å tenke mer på det jeg skal gjennom. Slet litt med negative tanker i begynnelsen. Har hatt tre harde, lange fødsler, og jeg har tenkt at dette kan jeg umulig klare en gang til...Var så negativ i starten at jeg tenkte at denne gangen går det galt med både mor og barn. Men man mobiliserer vel noen krefter, og etter hvert tenker man at man skal komme seg gjennom det en gang til, allikevel... Hvilke tanker har dere andre til fødselen ? Gruer dere ? Tror nok det er verre hvis man har hatt trasige fødsler. Og uansett antall fødsler før, man blir aldri så erfaren at man tar lett på det. Det er vel heller det at man VET hva som venter.. Uansett, man skal komme seg gjennom det, og premien er jo så stor, at man "glemmer" smertene når man har babyen på magen. Det er så stort !

[MKS mor til 2-tette]

Hei, Kan ikke si jeg gleder meg til smertene, men gleder meg stort til å møte min første (venter en sønn ). Prøver å forberede meg med å lese mye om fødsler, samt trene på meditasjon og pust (gravidyoga)... Tror det hjelper å ha god kunnskap om det skal skje, skape trygghet. I tillegg prøver jeg å finne ut hva som er lurt å ha med seg, prøve å ha dette klart i god tid... Er i uke 31 nå, og begynner å bli utolmodig...

 

[Vips69]

Då eg skulle ha min fyrste, var eg så forberedt som eg kunne få blitt. Hadde lest alt om fødsler og pusteteknikker. Men så endte det opp med hastekeisersnitt fordi den vesle rakkarungen strakk beina ut, han var opprinneleg i sete. Eg var så skuffa og redd som eg aldri før har vore! Denne gongen krysser eg alt eg har av fingre og tær, og håper å føde vaginalt. Keisersnitt er rett og slett det verste eg har vore igjennom, sjølv om resultatet vart fantastisk! Ein ting at det faktisk er ein ganske stor operasjon, eg hadde i tillegg maks uflaks og fekk infeksjon i operasjonssåret. Det kosta meg ei veke til på sjukehuset og tre nye operasjonar for å få ordna opp i galskapen. Så no er eg mest redd for at småtten ikkje vil snu seg rette vegen!

[MKS mor til 2-tette]

Uff det hørtes ikke greit ut Vips69, men en må vell forberede seg på at alt kan skje når tiden er inne.... Vi får håpe at vi begge er heldige og føder vaginalt. Lykke til

 

[Gjest]

Kan ikke si jeg gleder meg til smertene idét ungen kommer ut og det kjennes ut som underlivet blir revet i fillebiter nei :-S

 

Som 6.gangs gravid med 5 dønn like fødsler bak meg vet jeg hva jeg går til. Jeg prøver å holde fokus på øyeblikket rett etterpå istedet. For min del så går fødselen unna i rasende fart, og så langt uten noen form for komplikasjoner. Trøster meg med det.

 

Nå bare går jeg og venter på at det skal starte. Ble reddet i siste sekund fra å få satt igang fødselen sist gang.Gikk 15 dager over da. Håper jeg klarer "fristen" denne gangen og )

[Anita65]

Jeg tror at uansett hvor mye en forbereder seg, så er man ikke forberedt nok. Ingen kan vel si at man har kontroll. Det er det som er så trasig - at man har null kontroll, man vet aldri hva som skjer videre i fødselsforløpet. Ting som ser greit ut kan forandre seg helt plutselig, og man er ikke i mål før ungen er ut... Skal ikke skremme eventuelle førstegangsfødende, men man kan aldri være godt nok forberedt. Før min første fødsel leste jeg alt jeg kom over om fødsel, og med det i bakhodet at jeg har høy smerteterskel, så skulle jo alt gå greit ja. Men det ble bare ille, men jeg har kommet levende fra det 3 ganger, det er en trøst ! Man har jo ikke noe valg midt oppi det hele - man henter nok inn uante krefter, takk og pris for det !

[Dingeling]

jeg er vel mest spent på om det blir setefødsel denne gangen også eller..

men da vet jeg jo hva jeg går til,forhåpentligvis..

min største skrekk er å måtte ta ks.. SKREKK OG GRU! =[

Uten at jeg vet hvorfor..men det handler vel om å miste kontrollen selv om jeg vet at man kan være ganske så hinsides ved vaginal fødsel..