Sykemeldt og ensom... noen tips?

[lnamor høygravid!!!!!!!]

Hei!

Jeg er sykemeldt på 3. uka, og har vel egentlig ikke så altfor store forhåpninger om å få jobbe noe særlig mer før permisjonen starter rundt nyttår. Jeg har til daglig en hektisk jobb tilknyttet barnevern, har 2 unger og ukependlende mann. Har det egentlig greit, men er så ensom!

 

Det tetteste nettverket jeg har her vi bor er jobben, men der er jeg jo sykemeldt fra.. Er ikke så veldig engasjert med andre ting i fritiden pga hus og heim, har bodd her noen år nå, men har ikke fått det helt store nettverket. Men nå trenger jeg noen! Har ikke helse/energi/overskudd til å trene eller engasjere meg i de helt store tingene, vil bare bli kjent med noen som kan øke det sosiale nettverket mitt... Men er det noen tips til HVORDAN? Er over 30, bor på et lite sted, har ikke familie her (nærmeste er 1,5t unna..).

 

Trenger noen tips, og kanskje litt trøst?

 

Er det flere enn meg som sliter med en plutselig alenetilværelse? Høres jo ut som den karrierekvinnen hvor jobb betyr alt, men er ikke slik, altså...

 

 

[Anonym bruker]

Hei

 

Etter at jeg sluttet i jobben og flyttet til nytt sted, har det vært ganske ensomt. Jeg løste det med å bli kjent med foreldrene til vennene til barna. Fant spesielt ei der som også er hjemmeværende, og vi har fått god kontakt. Det er vanskelig å bli kjent med folk, synes jeg. Enten så jobber folk eller så er de kjempeaktive på dagen. Det har jeg ikke overskudd til. Derfor er det å finne den ene et stort lyspunkt.

 

Håper du finner noen du også.

 

Ha en fin dag )

[RompeRock]

Vel... har ingen tips, men litt trøst )

 

Etter at samboeren min og jeg flytta til et lite sted hvor vi ikke hadde noen tilknytning eller tilhørighet (flytta pga. at samboer fikk seg jobb her), så har det vært mye alenetilværelse på meg ja.

 

Samboeren min er på jobb på dagen. Jeg har ikke fått meg jobb (ikke helt mitt arbeidsmarked); bortsett fra noen korte oppdrag gjennom vikarbyrå. Og man får ikke tid til å knytte særlig nettverk gjennom slike korte oppdrag.

 

Mine venner og nærmeste familie bor 3 1/2 og 5 timer herifra, så det sier seg selv at vi ikke møtes hver helg...

 

Kan jeg spørre hvor i landet du bor??

 

Altså, ingen tips fra meg som sliter meg samme problemet, men du skal vite at du ikke er alene om å ha det slik. En liten trøst det også

 

Klem,

 

 

[lnamor høygravid!!!!!!!]

Takk, begge to! Veldig godt å høre at jeg ikke er alene om å føle det slik! Er jo vant til jobben...

 

Bor like utenfor Stavanger. Jobber i området rundt byen, men bor litt i fra selve barnevernsbarna jeg jobber med (bevisst valg...).

 

Prøver å bli litt kjent, men folk har liksom nok med sitt. Huff...

 

Men takker for svar!

[Anonym bruker]

Tja... Du kan jo forsøke å melde deg opp på kurs eller noe. Malekurs, kokkekurs, ett eller annet, så blir du kanskje kjent med noen gjennom det. Men det må jo være noe du er interressert i eller liker å holde på med.

 

Kanskje du kan få kontakt med andre gravide på stedet? Er ofte lettere å bli kjent med noen hvis man har noe til felles og i forbindelse med graviditet er det jo mye å snakke om :-)

 

 

[lettereforvirra]

heihei!

 

Jeg har det også slik, og har vær på gråten i flere uker nå.

Vi leier et hus midt i skogen og jeg har ei jente på 11 måneder. Vi trodde dette var drømmen å flytta hit, så ble jeg gravid igjen og nurket er ventet i mars.

Så her sitter jeg med jenta våres og har ikke bil når mannen er på jobb. Føler meg skikkelig husmor som ikke orker noe..

 

Nå har vi heldigvis kjøpt oss ei leilighet litt nærmere folk og fe så og vi flytter på søndag!!!!!!!!! Som jeg gleder meg bare til å se voksne på dagtid. Jeg skal være hjemme for jeg er også sykemeldt. Regner med jeg ikke starter i jobb før til ca neste jul. Da er jeg så avhengi av å ha voksenkontakt..

 

Litt rotete det her, men middagen koker i grytene:

 

Ha en fin dag da jenter:)

 

 

[<3 Julie og bønna i magen<3]

hei. jeg har nå vært sykemeldt i 3månder, og har 3månder igjen av svangerskapet.

Jeg bor på en veldig liten plass(sladderbygd) i lag med min samboer.

samboeren min jobber inne i byen, så jeg er alene fra 06til18 hver dag i uka. ganske langsomt det. her jeg bor har vi 1matbutikk å det er alt.

min nærmeste famillie bor 100mil unna. så da sier det seg selv at jeg ikke ser dem hver dag.

til vanlig jobber jeg som frisør så jeg er vant til å møte mye folk å prate mye med folk, så det har vært en stor overgang til å kun prate med katten i 12timer om dagen.

 

Så ja jeg skjønner hvordan du har det=)

 

godt å se at man ikke er alene om å kjede seg litt=)

[Anonym bruker]

Kan du ikke høre med jordmoren om hun allerede har / kan starte en barselsgruppe med gravide i samme område? Har en venninne som har veldig positive erfaringer med det.