Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei, og tusen takk for fine lykkeønskninger :-)

 

Endelig var det min tur!!! Så deilig! Tiden fremover nå kommer til å bli en god tid... Pappan til Nadine har fri i fem uker sammen med oss! To uker betalt fødselspermisjon + to uker oppspart ferie og 1 uke avspasering. Det er veldig godt å være to, for da kan vi sove på skift og bytte på mageknip-trøst!!! Hvordan er det med dere?

 

Du lurte på om de tok hensyn til fødebrevet mitt - og ja, til punkt og prikke! Det var nok heller jeg som ikke tok helt hensyn til det :-) Havnet rett i fødestol jeg da, etter at jordmor hadde stressa med å hente to forskjellige fødekrakker og en prekestol!! Hihi :-D Men det er jo sånn når det gjelder fødestillinger - jeg var jo førstegangs og kunne ikke helt vite hva jeg gikk til.

 

Resten av lista ble fulgt da! Det var jo mange andre ting jeg ville eller ikke ville - og det var veldig greit å slippe å si noe om det der og da! At ting bare ble gjort liksom! En trenger det under fødsel - at folk rundt er litt tankelesere.

 

Er det ikke rart - jeg husker jeg skrev til deg 1.11 at i morra skal jeg føde (med et -hadde det bare vært så lett- etterpå da) Tenkte på det når jeg lå på barsel! Jeg hadde jo som sagt bestemt meg for datoen for lenge siden, selvom det bare var på tull! Men det ble jammen sånn likevel!!! Og det at mannen min var så sikker på det! Kanskje det faktisk går ann å sette i gang fødsel av ren viljekraft - den må bare virke over tid? Eller no... Nei, ikke vet jeg, jeg er bare kjempe glad for å ha lille jenta mi hos meg, at alt gikk så bra og at hun er frisk.

 

Jeg kommer sikkert til å komme innom her av og til - må jo se hvordan ting går med deg og folk her inne! Men vi sees jo snart på dib!!! 7 dager til termin!!! Jeg skal love deg, når ting først skjer så skjer alt så fort at du føler du aldri rakk å få det med deg eller hvile nok! Det blir et sjokk uansett hvor lenge en har ventet og kjedet seg i forkant! Det adrenalinkicket!

 

Håper virkelig fødselen din kommer til å gå som smurt, og at du slipper unna store plager etterpå. Jeg slet endel med bekkenet - også presset jeg på meg en stor drueklase av hemorider. Ble faktisk vurdert til kirurgi, men slapp heldigvis unna!!!! Ganske plagsomt og vondt. Men ting går faktisk ganske fort over, eller blir bedre, og i det jeg holdt elsklingen min i armene mine kjente jeg nesten ingen smerter. Hun er den beste medisinen i verden!

 

Her er en liten liste over ting som jeg ikke kunne vært for uten: Store badehåndklær, shampo, dusjsåpe, egne babyklær (de som var på sykehuset var gamle og dårlige), leppepomade, mykt dopapir, egne bind - nattbind (det gikk fort tomt på doene og badene, og det var et ork å lete etter) halspastiller (tro meg, du har ikke lyst til å hoste!!!) brystvortesalve, ammebh, ammeinnlegg, ullinlegg til turen hjem, kamera selvfølgelig, tøfler, joggedresser. Du har sikkert tenkt på det meste selv, måtte bare gi litt tips!

 

Et godt råd er: Det går ikke ann å mase for mye på barnepleiere og jordmødre. Vi var ganske reserverte i begynnelsen - og det endte med at vi ikke fikk informasjon om noe om helst, plutselig skulle vi ditt og datt. Spør om en fremdriftsplan! Få det skriftelig! Når vi skulle gå hjem ble det litt av et kaos, for noen hadde glemt å ta O2 metning på Nadine som skulle vært tatt 4 timer etter fødselen! Så ble alt feil, barnelege tilkalt - det var ikke noe galt altså. Vi prøvde igjen å gå, men ble stoppet fordi jeg ikke hadde hatt jordmorsamtale med hun som forløste Nadine! Og hun var ikke på jobb, så en annen måtte ta det - og Nadine var fullt påkledd og huff!!! Stress! Så ikke vær redd for å være frempå! Det er jo ikke lett for oss å vite hva vi kan forvente første gangen.

 

Lykke til - alt kommer til å gå superbra! Gi et lite pip når du er ferdig og fortell, fortell! Ja, du kan jo godt pipe litt før og da :-)

 

Klem fra meg!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg ble så revet med at jeg helt glemte at du er veldig klar over hva du går til - sønn på 5 år!!!!!!!!!! Håper ikke du synes jeg ble formanende nå :-) Det er så mange tanker i hodet mitt og så mange inntrykk å fordøye...

 

Han er vel fryktelig spent nå, sønnen din? Det må være stas å skulle bli storebror da!!!

Skrevet

Tusen takk for mange gode råd!!! Jeg ser nesten på meg selv som en første gangsfødende, da jeg hadde keisersnitt sist. Vet ikke helt hva jeg går til, og det er jo tross alt over 5 år siden sist gang da jeg var innlagt på føden. Så jeg setter pris på alle tips og gode råd fra deg. Har skrevet ned det du skrev på tråden i forhold til hva som er praktisk å ha med på føden. Skal dobbeltsjekke hva jeg egentlig har i bagen, og vet at det er ting jeg har glemt som jeg må kjøpe med meg.

Vet jo ikke helt hva jeg går til i forhold til smerter, og hva jeg kan forvente meg vil skje under fødselen.

 

Sliter du fremdeles med hemorider? Hvordan kan du bli kvitt dem?

Det er en av ulempene ved å føde vaginalt., men det er sikkert den beste måten å føde på. Da jeg hadde keisersnitt sist, tok det lang tid før jeg kom meg. Fikk morfin de første dagene etterpå og var helt utenfor meg selv. Slet etterpå med smerter i såret. Og om ikke det var nok noen uker etterpå fikk jeg gallesteinssmerter. Hadde anfall hvis jeg spiste noe feil, enten det var kaffe, fet mat eller noe med sukker i. Det endte med at jeg måtte fjerne galleblæra etter at sønnen min var lrundt 4 måneder. Så barseltiden sist gang var ingen hyggelig tid for meg.

Nå er det gått over 5 år, og jeg har blitt eldre og håper å slippe unna de verste ting denne gangen slik at jeg kan få kost meg mer sammen med barnet i barseltiden denne gangen.

Jeg er forbererdt på at det blir slitsomt, vet hva jeg går til på en måte, men sist gang var jeg så dårlig og hadde ikke tiltak til å gjøre noe siden jeg var så trøtt og syk hele tiden. Denne gangen er målet å nyte dagene sammen med babyen, amme, stelle, gå turer og ta dagene som de kommer. Håper å bli med å barselgruppe denne gangen. Fikk ikke vært med på det sist, da situasjonen var som den var.

Skal du være med i barsel gruppe?

 

Hvor gammel er du forresten Big Mama?

 

Litt om meg: Jeg er 28 år, og bor i Ski utenfor Oslo. Er gift, og som du sikkert vet har en sønn på 5 år og en liten jentepus.

Sønnen min elsker den kattelinken du la ut, og han ler like godt hver gang han ser den, og han vil at venner og kjente som vi har på besøk skal se den også.

Sønnen min gleder seg til å bli storebror, ja, og han drar ofte opp genseren min for å kysse magen og sier at han gleder seg til Victoria skal komme ut. Nå har flere av kameratene hans i barnehagen fått småsøsken, og tror at det er stort for ham at han også skal bli storebror nå. Tror nok alikevel at han ikke vet hva det vil innebære å ha en baby i huset.

 

Hvordan går det med babyen din og morsrollen?

Har du fått til amming?

 

Husker jeg hadde en liten emosjonell omstilling i forhold til morsrollen med sønnen min. Klarte aldri helt å slappe av, og var hele tiden redd for at han ikke pustet. Husker jeg plutselig kunne savne at jeg kunne sove igjennom en hel natt og at det bare var mannen min og jeg igjen.

Husker jeg den første tiden hadde så mye melk at uten brystpumpe hadde jeg ikke overlevd.

Håper å kunne ha et mer avslappet forhold til det hele denne gangen. Nå har jeg vært igjennom prosessen med baby en gang før og det gikk bra. Tror man blir sterkere for hver gang, og at jeg har blitt mer rolig inne i meg selv.

 

Du er heldig som nå endelig er ferdig med fødselen! Du har virkelig vært flink!!!

Jeg teller nedover, og håper at det skjer snart for meg også. Begynner å bli så tung nå, og alt er så mye mer slitsomt enn vanlig.

Vanskelig å finne liggestilling om natta, sure oppstøt, mange doturer om natta, vondt i rygg og nakke, mage som holder på å sprenge og er vond...Ja, regner med at du ikke savner dette her nå.

 

Takk for fine lykkeønskninger! Jeg skal såklart fortelle deg om ALT når jeg er ferdig med fødselen. Og jeg håper at vi kan chatte litt inneimellom når du har mulighet til det. Vet at det er slitsomt med en liten baby...

Gleder meg til å gå over til "Din baby" på forum der.du er heldig som kan det nå.

 

Nadine var forresten et nydelig navn! Hadde dere bestemt det på forhånd?

 

Klem fra meg.

 

 

 

 

Skrevet

Hei og god morgen!

 

Det er denne tiden på døgnet som er min egentid! Tenk å ha en 8 dager gammel baby og egentid da :-)

 

Vi har kommet inn i en ordning at jeg legger meg klokka ti om kvelden, og da er mannen min og Nadine nede i stua og koser seg sammen, Det er forresten hennes våkentid - som varer helt til 3 om natta! Da vil hun bare ha masse kos og oppmerksomhet og sove på pappas arm. Noen ganger må han gå frem og tilbake over stuegolvet og synge for henne i timesvis, og hun er helt stille - men sutrer så fort han slutter! Hun vet hva hun vil vår lille frøken! Også kommer han opp med henne til meg når hun vil ha mat. Tror hun hadde økedøgn i går, for det var to timer mellom hver gang!

 

Å, det er så vanskelig å amme på natta! Blir jo helt dopa og klarer så vidt å holde øynene åpne! Sitter bare å nikker :-)

 

Så kommer de og legger seg, og da begynner mitt skift - som varer helt til 12. Men da er hun så rolig og sover mye, vil bare ha litt mat og skift og kos. Nei, jeg er jammen heldig som har en så snill og fin mann! Vet det er fire uker til enda, men fy som jeg gruer meg til han skal tilbake til jobben!!!

 

Forresten, jeg vil legge til en ting på lista: Egne varmeflasker! Jeg fikk som sagt et skikkelig trøkk i bekkenet - kjentes ut som om noen hadde gitt meg et kraftig spark i halebeinet. Jeg lånte varmeflasker så ofte jeg kunne, men hver gang vi gikk ut av rommet kom noen og hentet de! Skikkelig irriterende! De brukes mye i sengene til babyene. Og andre mammar så klart. Så det var det første jeg kjøpte meg da jeg ble utskrevet. En sånn blå sak som du knepper på som blir varm og må kokes etterpå - i belte. Kjøpes på Jysk.

 

Hemoridene er der ennå, men har skrumpet betraktelig inn :-) De var veldig ille, nå er de levelige. Men jeg har problemer med å sitte for lenge av gangen. Men jeg kan i det minste sitte uten store smerter - fremgamg! Det hjelper å ise de ned noen ganger i døgnet, også fikk jeg med hjem stikkpiller og salve. Det er liksom kombinasjonen med bekkenet som gjør det så ille! Men det er jo ikke annet å forvente i grunn - tenk for en påkjenning det er for kroppen! Jeg er veldig glad for at jeg slapp å sy i tillegg... jordmor var veldig flink!

 

På sykehuset fikk jeg voltaren og paracet - nå tar jeg ikke paracet engang!!! Så det går fremover.

 

Det er rart med det - man blir liksom ikke forberedt noe særlig på barseltiden, uansett hvordan man forløser. Jeg er litt glad for det og i grunn, det er jo ikke lett å vite hva man får eller slipper unna, Så det å ta en dag av gangen - og glede seg over alle små seire - har blitt min oppskrift.

 

Hvorfor måtte du ha keisersnitt forrige gang? Huff, det synes jeg høres så fælt ut - alle plagene etterpå, det er jo på en måte feil type smerter! Og det at du ikke får babyen din rett opp på magen og videre til puppen. For meg var det helt livsviktig altså. For det var ganske vondt å presse henne ut... Men det var borte vekk idet jeg hadde henne hos meg! Da kunne jordmor bare få ut morkaka - det var ikke vondt lengere!

 

Jeg er forresten 25 år. Giftet meg i fjor med drømmemannen min! Vi hadde svermet for hverandre siden vi var 17 - ble sammen da vi var 23, og giftet oss etter bare et år! Han er min aller beste venn. Vi prøvde å få barn i et år før vi klarte det!!! (p-piller sitter lenge i) Det var ikke noe problem for meg å starte en familie med han, for jeg vet at uansett hva som skjer i denne verden så vil mine barn ha en fantastisk pappa.

 

Vi bor i Lillesand - hans hjemby. Jeg kommer fra Arendal. Vi kjøpte oss hus i fjor (rett etter bryllupet) som vi holder på å pusse opp. Vi er så godt som ferdige nå da. Jeg er bare hjemmeværende - og elsker det! Har lyst til å være husmor i noen år, føler det er mitt kall på en måte. Egentlig er jeg nesten ferdigutdannet kjemiingeniør, men akkurat nå er det så fjernt.

 

Du lurte på navnet - Nadine! (Stum e) Det er faktisk mitt eget mellomnavn! Men jeg har aldri brukt det, da det er mitt første navn som er meg på en måte! Jeg har alltid elsket navnet - så jeg ga det til dattera mi, og skal få det fjernet fra mitt navn. Det betyr håp! Jeg igjen fikk det av mamma fordi pappa alltid drømte om å flytte til Portugal, så jeg måtte ha et mer internasjonalt navn!!! Mamma så navnet i rulleteksten på en fransk film :-D Vi flyttet aldri til utlandet da... Bare pappa - til Sverige!

 

Hva er egentlig barselgruppe? Vi har vært på svangerskapskurs, og skal møte alle de igjen når alle har født. Men det er bare en gang - hvis en vil ha mer kontakt må en ordne det selv. Ellers skal jeg på babygym etter nyttår. Det er en fysioterapaut her som har trim for mammaer og de har med babyene sine - som får massasje etterpå. Også har jeg lyst til å gå på babysvømming. Men vi får se. Mannen min jobber skift og jeg har ikke lappen... Men noe må jeg - for jeg kjenner ikke så mange her - bare svigerfamilien min. Heldigvis har kusinen til mannen min en datter på 6 mnd, så vi er endel sammen da :-)

 

Ja, den siste tiden av graviditeten er fryktelig tung!!! Og hver dag fører med seg nye plager! Også er det så slitsomt å kjenne etter tegn på at noe er i gang hele tiden! Alt tar så lang tid og er tungt og fælt! Så jeg håper jenta di snart vil ut!!!! Skal mannen din være noe hjemme første tiden? Har du permisjon, eller er du og hjemmeværende?

 

Det er fryktelig deilig å være ferdig!!! Nå kan jeg nesten ikke huske hvordan det føltes den siste tiden! Ser på bilder av meg selv med stor mage og alt er allerede så på avstand! Har forresten lagt ut bilder i album her under Big Mama, så kan du se jenta mi, og meg og mannen min og de to rampete pusene mine!!!

 

Ha en fin dag da! Hils sønnen din!!!

Skrevet

Tusen takk for koselig svar!

Har ikke født ennå heller nei....

Fikk ikke svart deg før nå, da jeg hadde besøk i nesten hele går, og i dag har jeg nå travet storsenteret rundt for å kjøpe inn de siste tingene som jeg skal ha med meg på sykehuset. Fikk noen gode råd av deg, og fant derfor ut at det var endel ting som det hadde vært greit å få med seg. Nå er brystvortekrem, ny god myk joggedress og en ammefleece genser lagt ned i den ventende bagen sammen med de andre tingene.

Nå er alt klart til fødsel.

 

Sist gang hadde jeg keisersnitt fordi sønnen min lå i seteleie. Jeg var 22 år og førstegangsfødende, og de mente at det ville bli en veldig tøff fødsel for meg og anbefalte meg derfor keisersnitt.

De tok ut sønnen min og mannen min forsvant sammen med ham når jeg ble sydd. Jeg husker at jeg lå helt i ørska, og pratet om hvor fantastisk flott gutt jeg hadde fått. Mannen min hadde den første timen med sønnen vår helt alene fordi jeg ble sydd. Merker at de to har fått et helt spesielt forhold, og tror at denne første kontakten med barnet derfor har mye å si.

Det var utroolig slitsomt etterpå, så derfor håper jeg at man kommer seg lettere etter en normal fødsel, og at jeg vil oppleve denne første kontakten med barnet.

 

Det var så utrooolig fine bilder du har lagt ut av deg, mannen din, den nyyyydelige jenta di og de skjønne pusekattene.

Jeg har også en pusejente som heter Malin. Hun er orange.

Skal prøve å legge ut noen bilder av oss jeg også. Har ikke gjort det ennå. Er det vanskelig?

 

Barselgruppe:

I denne kommunen er det helsestasjonen som "spleiser" de mødrene som går hjemme på helsestasjonen. Det er ofte mammaer og babyer som bor i nærheten av hverandre. Slik at man blir kjent, og kan trille tur sammen, spise lunsj sammen etc. Det er godt å ha litt nettverk rundt seg med folk som er i samme situasjon som en selv når man går hjemme.

 

Jeg er i permisjon nå. Har vært sykemeldt nesten siden august pga. bekkenløsning og for tidlige rier. Har også GBS bakterien, og må derfor har intravenøs antibiotika under fødselen.

Jeg er utdannet sosionom, og jeg jobber som sosialkonsulent ved et sosialkontor i Oslo. Jeg skal ha permisjon frem til midten av august, så skal mannen min ta ut sine 6 uker med pappa- perm.

Han jobber som jurist i et departement, og skal også ta ut 2 uker i forbindelse med fødselen og en uke med ferie, så det skal bli godt å ha han hjemme hos oss den første tiden.

Hva gjør din mann?

 

Hvor lenge har du hatt pusekattene? De var virkelig skjønne!

 

Hvordan kjente du at noe var i gang i forhold til fødsel? Psykisk/ fysisk?

Hvordan går det med smertene etter fødselen nå?

 

Jeg har kjent med så utroolig sliten og ratløs den siste tiden. Det presser nedover skambeinet og på innsiden av lårene. Har hatt vonde kynnere i hele dag. Plutselig kommer det et tak, men det er ikke regelmessig. Håper noe skjer snart nå!!!

Mannen min er overbevist om at det blir den 14 november, så får håpe det skjer noe snart!!! Prøver å slappe av i forhold til det, men det er ikke bestandig like lett.

 

Jeg bor også på hjemmestedet til min mann.Så vi har det til felles også.

Han er fra Ski, og svigermor og hans bror med familie bor her i nærheten av oss. Selv er jeg fra Bærum, og der bor mine foreldre. Vi valgte å bosette oss her i Ski, siden mannen min har litt røtter og familie her, og dessuten ville vi får mer bolig for pengene her enn i Bærum.

 

Viste sønnen min bildene av den nydelige datteren din og de skjønne kattene dine, og han ble veldig fasinert av både Nadine og kattene.

Og sa:"Åh, for en søt baby! Skal vi få en sånn snart også, mamma?"

"Åh, så fine pusekatter. De var skikkelig nydelige, assa!"

 

Jeg viste ham bilde av deg, og sa at det var du som hadde hjulpet oss å finne den nettsiden med den tullete katten.

 

Ha en fortsatt fin lørdag, og kos deg sammen med familien din!

 

Skrevet

Big Mama: Nå har jeg klart å legge ut noen bilder...Kommer flere når babyen kommer. Står under nicket mitt i album nå.

Skrevet

Hei hei!

 

For en hektisk dag! Nå skal vi i familieselskap, men jeg skal prøve å få svart deg i løpet av kvelden!!!

 

Ha en fin søndag :-)

Skrevet

Dytter denne litt opp...

 

Har vært på kontroll på sykehuset i dag... Fikk akupunktur og jordmor kjente på meg nedentil..Jeg er helt moden, og livmorhalsen er helt flatet ut. 2 cm åpning. Hun trodde jeg ville føde i løpet av uken eller når som helst.

Har menslignende smerter hele tiden, og jevnlige tak nedentil som begynte i går. Tror ikke dte er lenge igjen nå. Kanskje noe vil skje i kveld eller natt, så blir det 14 slik som min mann har spådd...

 

Blir spennende! Håper alt er bra med deg, og at du har hatt en fin helg med din mann og nydelige datter.

 

Klem fra meg.

Skrevet

Jeg har skikkelig dårlig samvittighet nå da!!! Får jo aldri svart deg... Vi har snudd litt på dagsrytmen, for å prøve å få jenta vår til etterhvert å forstå forskjell på natt og dag, og siden pcen er på soveromet mister jeg sjansen til å bruke den før mannen står opp i tolv - ett tiden, og etter det flyr jo dagen med besøk og alt!!!!

 

Hadde besøk av mannens kusine nettop, hun har en jente på 9 mnd, så jeg er helt utslitt nå! Gud for et støynivå på den jenta der!!! Nå skal det sies at mora og er ganske høyrøsta da... Stakkars Nadine, hun var ikke helt begeistret for alle skrikene! Ikke pusene mine heller. Men de pleier å skygge banen når kusina kommer på besøk, hun er så voldsom.

 

Sitter nå med Nadine på en arm og skriver med den andre :-) Tar med andre ord laaaaaang tid å skrive! Mannen er på butikk, og jenta mi kontaktsøkende :-)

 

Så spennende at du kanskje snart er i fødsel da!!! Høres veldig ut som om det ikke tar for lang tid nå ja! Får håpe din mann er like flink til å spå som min! 14 er en fin dag å føde på!!! Hvorfor ble du sjekket egentlig? Var du på føden med falsk alarm, eller hadde du jordmortime?

 

I morra får vi besøk av helsesøster! Jeg gleder meg i grunn, for vi har endel ting vi lurer på. Sliter endel med å få jenta til å rape fordi hun alltid sovner på puppen, og da blir hun så slapp som en spaghetti! Også gulper hun bare ut av nesen - og det etter å ha svelget unna gulp i en evighet. Så når hun sover om natten knirker hun endel uten å våkne - jeg tror hun sover litt dårlig pga det her da... Og da får jo ikke jeg heller sovet noe særlig!

 

Men hun gråter veldig lite da, kanskje 10 minutter i døgnet. Hun har lite vondt i magen - foreløpig. Det er liksom det med rapinga.

 

Det var forresten veldig gøy å se bilder av dere!!! For en herlig gutt du har! Han så skikkelig snill og god ut! Også så søt :-) Og pusen deres var jo kjempe fin!!!!

 

Vi har hatt våre puser siden august bare! De ble født i mai. Men de ble født på gården til svigerforeldrene mine - de er fetter og kusine - så vi har jo kost med de og kjent de siden dag en i livet deres!!! Vi er veldig veldig glade i de!!! De er ganske så rampete da! Trekker på mammadamen (meg) med vilje hundre ganger om dagen! Men det er bare moro! :-D

 

Faktisk så er det sånn: I fjor april fikk vi tre kattunger av kusina mi fra samme kull. Vi leide bare den gang - så det var vegg til vegg tepper i huset. Og alle tre pusene tissa inne - alle tissa! Og de ville ikke lære, de fulgte bare hverandres eksempler... Så vi ga bort de to hopusene til svigers (bor på landet) og beholdt guttepusen selv. Men i mai i år ble han påkjørt og døde. Det var helt grusomt - han var jo vår lille pusebebi. Så nå har vi altså da nevø og niese til Puss! En kattunge fra hver søster, med tre ukers aldersforskjell.

 

Hvor gammel er din pus? Hva heter den? Våre heter Potefar (gutten) og Pels (jenta) Og det går bra med tanke på Nadine. Pels er litt sjalu da, og sur fordi hun ikke er søtest lenger! Hun lå mye på magen min hver dag under graviditeten...

 

Huff, det hørtes ganske skummelt ut at du har den bakterien da!!! Hvordan fant du det ut? Synes du det er skummelt å føde vaginalt pga det? Det er vel ufarlig så lenge en er klar over det... Men likevel, du må vel ha blitt sjokkert og kanskje litt redd? Jeg ble og testet for det automatisk, men har jo lest her inne at det ikk er noe rutine på det. Også kan en jo velge selv om en vil ha gyn. undersøkelse. Kusina til mannen min valgte å ikke ha - og fant ut etter fødselen at hun har en eller annen kjønnssykdom, fordi det smittet over til barnet... Ikke farlig, men det kunne vært det.

 

Nei, nå begynner det å bli ganske tungt i armen, så jeg tror jeg gir meg nå! Men jeg puster masse fødestøv på deg, og håper du får jenta di i løpet av i morradagen ;-)

 

Klem fra meg

 

 

Skrevet

Håper jo egentlig ikke på svar, for det kan jo bety at du er på føden, det er jo 14 idag!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Skrevet

Hei Big Mama!

Takk for koselige meldinger!

 

Jeg har ikke født nå heller, så magefølelsen til mannen min slo feil. Han var litt skuffa i går, siden han hadde vært så sikker. Han har vært hjemme fra jobb ett par dager nå, siden jeg har hatt rier. De er ikke sterke nok for fødsel ennå. Mannen min har derfor okkupert Pc en i disse dagene, da han fikk lov til å jobbe hjemmefra. Har derfor ikke vært online på en stund. Jeg har bare benket meg forran tven i stua, og sett på Frustrerte fruer 2 som jeg har kjøpt meg på DVD. Noe må man jo se på for å få tiden til å gå.

 

Jeg føler på kroppen at noe har begynt å skje. Min termin er 17. nov, så det nærmer seg nå. Mannen min har bursdag 16. nov, så det skulle ikke forundre meg om jenta kommer da...Men vi får se.

Har såre tak i magen, som tar spesielt nedentil. Og dessuten har slimproppen gått i går.

Jeg opplever at kroppen murrer på en litt annerledes måte enn tidligere.

 

Tok det lang tid før slimproppen gikk hos deg til du var i fødsel?

Var på modningsakupunktur for tredje gang på mandag hos jordmor. Hadde da 2 cm åpning, og hun sa at jeg måtte vente på sterkere rier for å få mer åpning. Livmorhalsen var ellers moden og utflatet, så hun trodde at jeg vil føde i løpet av uken.At jeg nå er i startgropen på fødselen.Jordmor rev og slet i meg nedentil, for å få større åpning. Det var ubeskrivelig vondt. Det blir spennede å se om dette eller akkupunkturen har hatt noen effekt. Det har iallefall ikke skjedd noe ennå.

 

Du lurte på hvorfor jeg måtte ha keisersnitt sist gang. Jo det var fordi sønnen min lå i seteleie. Da jeg var i uke 36, så lå han med rompa ned i bekkenet isteden for hodet. De sa at jeg kunne godt føde normalt hvis jeg ville det, men det ville bli en utrolig tøff fødsel for meg, derfor ville de anbefale keisersnitt. Så jeg valgte derfor det den gangen.

Husker at jeg fikk vonde rier i uke 37, og dro på sykehuset, så satte de i gang keisersnittet. Jeg hadde termin da 24 juni, og Simen ble født 5 juni.

 

Det høres så koselig ut med baby! Du er heldig som er ferdig med det, og kan kose deg med jenta di. Husker hvordan den første tiden var, med mye besøk etc.

Vi prøvde å gå litt "i hi" de aller første ukene. Siden det var noe med å venne seg til foreldrerollen, rutinene og ammingen.

Tror nok vi skal gjøre det denne gangen også, siden det er jo en god stund siden jeg har hatt baby nå. Simen er blitt så stor, og det er helt utrolig hvor fort man glemmer babyfasen.

I dag morges gav Simen meg klar instruks om at han ville at babyen skulle komme nå, at han nå er lei av å vente.

 

Har du fått i gang ammingen? Hvis så, har du brystpumpe? Jeg tenkte å kjøpe meg en. Hadde en elektrisk sist gang, og var veldig fornøyd med den. Skal prøve å anskaffe meg en slik igjen, men ser at de har blitt veldig dyre på 5 år. Tror jeg gav 600 kr, for 5 år siden for en elektrisk en, og nå skal de har 1200-1300 kr for en tilsvarende.

 

Hvordan har dere det om dagen? Går det bra i forhold til søvn for deg?

Husker jeg opplevde de første månedene sist som å gå inni en boble. Følte at siden søvnen var så oppstykket om natten, at jeg måtte prøve å sove litt om dagen også når Simen sov.

 

Klem fra meg.

 

Skrevet

Glemte helt å svare på noen spørsmål fra deg:

 

Pusen vår heter Malin, og hun er ca 2 og et halvt år gammel. Hun har vært veldig sky og lite kosete, men synes du har blitt bedre det siste året. Da hun var yngre rømte hun fra oss, og vi fant henne igjen ett par uker etterpå etter intens leting og annonse i avisen. Da hadde hun masse kutt på magen. Vi vet jo ikke hvorfor. Tok henne derfor med til dyrlegen slik at vi fikk sydd og renset sårene hennes. Etter denne episoden har hun vært litt skeptisk til mennesker, og lite kosete. Men det siste året har hun vist at hun stoler på oss igjen og er blitt mer kosete. Hun holder seg i nærheten av huset, og går ikke langt hjemmefra lenger nå.

 

 

Skrevet

Jo, så var det GBS bakterien. Beklager er litt sløv i dag.

 

Jeg fikk tidlige rier i uke 27, rett etter ferien på Kreta i sommer, og jeg ble innlagt på Rikshospitalet. De tok alle mulig slags prøver av meg for å finne årsaken til disse tidlige riene. Da hadde jeg utslag på GBS prøven, og sykehuset mente at dette var årsaken til at jeg hadde tidlige rier. Fikk riehemmende drypp, og ble satt på antibiotika kur.

De sa at GBS bakterien ville komme tilbake etter kuren, og at jeg måtte være forberedt på å føde med intravenøs antibiotika.

Ble kjemperedd når jeg hørte at jeg hadde denne bakterien, men de forsikret med på Rikshospitalet at den ikke er noe farlig nå som de vet at jeg har den, og at de kan jo meg antibiotika.

 

Så jeg tenker at jeg skal være glad når fødselen er overstått og at alt har gått bra i forhold til den lille jenta!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...