Mister...

[JordbærMathilde]

Jeg blør... Orker ikke skrive mer nå...

[Gjest]

Det trenger du ikke. Vi vet hva du går igjennom nå.

 

Tenker på deg i disse tøffe morgentimene.

[hamster1, nydelig jente 28.10]

Vet ikke engang hva jeg skal si...

*trøsteklem*.. Dersom det er en abort også nå, håper jeg virkelig at du skifter gynekolog, og ber om mer hjelp.... Du skrev at du ikke var så tøff ovenfor leger, og det har jeg FULL forståelse for, men du kan ikke utsette deg selv for dette lenger, det blir for vondt for deg.

 

Jeg skal krysse alt jeg har for at det er en ufarlig blødning. Skulle det derimot vise seg at det er en abort så syntes jeg fryktlig synd på deg, som må oppleve dette ennå en gang.

 

Masse masse masse klemme fra meg.

[Anonymmammatil3]

Uffa meg,nå får jeg virkelig vondt........

Vet så alt for godt hva du gjenomgår!

 

Mange tanker går til deg.

[pillis]

Åh nei

Tenker massor på deg. Stor klem

[*Vetlis*]

Uff, nei!!!!!!!! Så ille.... Tenker på deg!

[JordbærMathilde]

Hei hei...

 

I dag har jeg tatt blodprøve, skal ta ny om noen dager for å se om jeg har mistet eller om det har skjedd et mirakel...

Tror nok ikke på noe mirakel, nei... Så jeg må nok inn på "Bli gravid" -igjen...

 

Takk for all støtte her inne, håper jeg kommer inn til dere igjen snart.

 

Trodde ikke jeg skulle klare mer, men nå er jeg faktisk "fit for fight" igjen. Klarer ikke å gi meg. Er tom for tårer.

Får håpe legene har rett da; jeg må jo snart ha brukt opp uflaksen min nå! Mistet 5 ganger på 1 år og 9 mndr + en gang for noen år siden. Neste gang krever jeg mer hjelp!

 

Klemmer fra

[*Bea* & bitteliten]

Krysser fingerne for deg og håper på det beste Et mirakel....

 

Det er fremdeles håp! Har hørt om mange som har blødd - og som nå sitter med små søte og helt friske babyer

 

Må være utrolig tungt å gå igjennom det å miste så mange ganger! Håper vi aldri får oppleve det igjen!

 

Stor klem

 

[pillis]

Åh dette var leit. Hadde håpet på deg. Forstår at du er helt tom nå vet akkurat hvordan det er.

Det høres fint ut at du er fit for fight igjen med tanke på det du har vært igjennom. Synes virkelig du skal be om ordentlig utredning denne gangen og hjelp med denne prosessen. Har hørt om at akupunktur kan hjelpe og jeg har selv brukt det denne gangen og håper at det går bra. Har en uke igjen nå så jeg krysser fingrene. Bor du i oslo så kan jeg anbefale en akupunktør bare si ifra.

Tenker på deg. Kram

[evigoptimist]

Hei Vennen!

 

Åhhhhh..... dette var trist!!!!!!!!

Gledet meg til å høre hvordan du hadde det, men trodde jo ikke det skulle gå slik igjen......

 

Godt høre at du fortsatt har pågangsmot!! Dette skal vi klare - begge to!!

 

Ta kontakt når du føler for det - jeg stikker innom.

 

Trøsteklem fra

[evigoptimist]

Hei igjen Jordbærmathilde!

 

Klarer ikke la vær å tenke på deg. Synes det høres helt utrolig ut at du må vente i flere dager for å få svar på om du har mistet eller ikke... Herregud - de må vel kunne se på ul om det er liv eller ikke!!!!!

 

Vet at livet føles urettferdig ut akkurat nå - og det er det virkelig!! Du fortjente så inderlig at dette skulle gå bra denne gangen!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

Ras ut og gjør akkurat som det faller deg inn og kun det du føler for.

 

Vi snakkes.

 

 

[JordbærMathilde]

Hei hei, vennen!!

 

Så kjekt å ha deg tilbake!! Jeg har tenkt på deg og savnet deg! Håper du har hatt en kjempefin tur? Varmt og godt? Masse kos med din datter! Fortell!!

 

Har vært en dårlig uke for meg, ja...

Startet onsdag kveld, etter å ha vært så øm i magen i to dager på jobb og etter jobb. Begynte å blø om kvelden... Kan ikke tro at det er sant... Og følelsen av at selvfølgelig skulle dette skje!!

 

Ringte sykehuset dagen etter, de ville jo helst ikke ha meg inn IGJEN, nå hadde jeg jo vært der så mye!! Men jeg kunne komme, da!

 

Jeg valgte å ikke gå inn, visste jo hva jeg kom til å se. Hadde ikke vondt, regnet ikke med det ble utskrapning likevel.

 

Blødde MASSE i helga... Men ingen TING kom ut. Sorry alle de grisete detaljene...

Blødningen stoppet i grunnen etter helga, så jeg valgte å gå på jobb onsdag. Var kanskje litt feil, vond i magen etter jobb og så begynte jeg å blø igjen. MASSE!! Og med ting og tang...

 

Da jeg sluttet å blø fikk jeg et LITE håp om at det hadde gått bra likevel, derfor ville jeg ta blodprøver for å vite sikkert.

Etter at ting begynte å komme ut, vet jeg jo sikkert... Skulle ringe og få resultatet i dag, glemte det...! Har hatt rier i ett par døgn nå, ikke kjempesterke, da, men... Helt pyton!!!

 

Såååå.... Den nedturen jeg ventet, regnet med full kollaps, den har ikke kommet -ennå. Er litt uvirkelig hele greia.

 

Nå stiller vi til start både du og jeg. Gleder meg til vi er i gang! Vi trenger hverandre, er veldig glad jeg har funnet deg!

 

Takk for støtten, du er så god å ha:o)

 

Stor klem fra

[evigoptimist]

Hei Vennen!

 

Åhh, så godt å høre fra deg! Var redd jeg hadde mistet deg...

 

Det er vondt å høre hva du har vært gjennom!!!! Føler veldig med deg!!!!

Skjønner godt at ting er litt uvirkelig ennå. Du får bare ta et skritt av gangen, så vil du sikkert få en reaksjon etterhvert. Det får komme det som komme skal.........

Du skal iallefall vite at jeg er her om du trenger meg! Du får øse ut all gruff og motløshet, så skal jeg prøve å hjelpe deg igang igjen!

Jeg synes jeg fikk masse hjelp fra deg - og føler at ting snudde litt etter at jeg traff deg:0) Nå er det min tur til å gi noe tilbake!

(Jeg trenger deg videre også!)

 

Får litt dårlig samvittighet over at jeg har kost meg i varmen hele uka, når du har hatt en slik grusom uke.....

Skal fortelle deg alt om turen senere!

 

Det siste som skjedde før jeg dro var at jeg endelig fikk kontakt med gynokologen som hadde lovt hun skulle ringe meg. Hun avfeide meg - for ente gang - med at hun skulle ringe meg tilbake når hun hadde tid.... Jeg tente på alle plugger ( for en gangs skyld ga jeg f... i min repsekt for leger....husket alle rådene om å kreve litt....) , og sa at jeg nå hadde gått i fire uker - med telefonen i handa og ventet på at hun skulle ringe.... Hun svarte litt irritert at jeg måtte skjønne at de hadde hektiske dager. Jeg sa jeg skjønte det, men at jeg også faktisk var på jobb hver dag - og gikk på nåler og ventet , og at det er forferdelig frustrerendeat hun ikke ringer tilbake når hun gjentatte ganger lover at hun skal det....... Da ble hun litt spakere og beklaget at hun ikke hadde fått gjort det, og at det beste for meg kanskje ville være å få en time , slik at vi sammen kunne gå igjennom journalen og alle prøvene. Jeg takket ja og sa at det absolutt var å foretrekke fremfor å gå å vente slik jeg har gjort. Hun avsluttet med å beklage enda en gang - og lovte at hun ikke skulle gå hjem fra jobb før hun hadde ordnet med en time til meg. Fem minutter etterpå ringte de fra sykehuset og sa de hadde satt meg opp mandag 20.11!!!! Da jeg satt ved bassenget på Gran Canaria to dager senere ringte hun igjen ( !!) bare for å si at hun hadde lest gjennom journalen - og at alle prøvene var fine( ....?), så tror nok hun fikk litt dårlig samvittighet....

Vel, hadde ikke ventet at de ville finne ut noe likevel. Nå skal jeg samle opp spørsmål, og prøve å få noen svar til mandag iallefall. Det skal bli godt!!!

 

Håper riene dine begynner å gi seg nå! Dop deg ned, så slipper du de smertene iallefall. ( Liker ikke å ta smertestillende selv, så skjønner om du ikke vil..)

Huff, jeg har helt vondt i hjertet når jeg tenker på hvordan du har det nå -og tiden som kommer.... Det er så urettferdig!!!!

 

Men, kjære deg - vi skal klare det sammen!!!!! Vi MÅ klare det!!!!!!

 

Klem fra

[JordbærMathilde]

Hei igjen!

 

Du skal ikke ha dårlig samvittighet for at du har hatt en fin tur! Den gjorde deg nok godt, det har du jammen fortjent! Jeg skrev først inn onsdag kveld at jeg hadde blødning, men slettet det igjen, ville ikke at du skulle se det før du reiste.

 

Så bra at du sa fra til gynekologen!! Virker som hun forsto, håper det fortsetter, at hun behandler deg med respekt heretter! Godt jobba, flink jente! At prøvene ikke viste noe var jo ingen bombe...

 

Blir spennende på mandag, da... Høre hva hun vil tilby videre. Jeg er med på alt, vet du!!

Ganske irriterende at det er opp til den enkelte lege hva vi blir tilbudt. Min lege som ikke hadde tro på crinone... Kan ikke huske noen her inne som har mistet med crinone??

 

Klarer ikke helt å dope meg.. Liker ikke å ta smertestillende i utgangspunktet, men det er noe med at jeg "vil lide meg gjennom det"... Forstår du? Det SKAL være vondt...

 

Takk, du hjelper meg veldig mye! Det har du gjort hele tiden. Godt at vi går sammen, en god venninne som forsår akkurat dette vokser ikke på trær..! ;o) Men du forstår jo ALT:o)

 

Klem fra

 

 

 

[evigoptimist]

Hei igjen:0)

 

Skjønner godt følelsen at det skal gjøre vondt!!! Hadde det på akkurat samme måten - ba ikke om smertestillende før det ble utholdelig..... Det er noe med at den fysiske smerten tar litt av for den psykiske smerten... iallefall var det slik for meg i begynnelsen.

 

Huff, dumt å si det kanskje, men jeg skjønte på den siste meldinga di at det var noe som ikke stemte... har vært bekymret for deg, men håpet jo at det bare var innbilning......

Rart - at det går an å få så god kontakt med et menneske, selv om vi egentlig ikke vet så mye om hverandre. Men, føler at du likevel vet mer om mine innerste tanker enn de fleste andre!

Godt at vi har funnet hverandre!!!!

 

Klem

 

[evigoptimist]

Hei!

Ser at klokka begynner å bli mye.... Du får sove så godt du kan.

Natta` ;-)

 

Klem fra

[JordbærMathilde]

Hei vennen!

 

Det var godt å møte deg igjen i kveld, men nå er det visst kvelden for meg... Håper vi snakkes snart igjen:o)

 

God natt!

 

Stor klem fra

[evigoptimist]

Hei Vennen!

 

Måtte bare inn igjen for å se om du kom - og det gjorde du :-)

 

Unner deg all søvn du kan få. Er temmelig sigen selv også. Vi snakkes igjen imorgen:-)))

 

God natt.o)

 

Klem fra

[hamster1, nydelig jente 28.10]

*blander meg inn litt her jeg* (håper det er greit.. Jeg har også lest mye på disse sidene, og så vist jeg kan huske å ha lest har jeg kun lest om to stk. som har gått på Crinone og mistet. Tralle Troll blandt annet, hun har mistet mange ganger akkurat som deg. Jeg kan ikke få sagt mange nok ganger at jeg syntes du bør bytte gynekolog, få fastlegen din til å henvise deg til en annen, eller oppsøke en privat. Du bør jo få en mulighet til å prøve Crinone. Medisinene er dyre, men dersom det øker sjansene er det jo så absolutt verdt det. Du har jo som meg barn fra før av (men så vidt jeg husker er dine også ganske stiore), min er 7 år. Og jeg mistet 3 ganger mellom første mann og snuppa vi nå har fått.. (mistet 3 gager på litt over ett år, uke 5, 10 og 12).

 

Jeg tolker det liksom sånn at mine hormoner (produksjon av progesteron) har endret seg de siste årene. Og jeg leser om progesteron mangel på nettet, og kjenner meg igjen i SVÆRT mange av punktene. Det eneste som ikke stemte på meg var uregelmessig syklus. Dvs. mensen kunne være et par dager før eller senere enn 28 dager, (varierte mellom 27 - 31 dager), men det regnes ikke som uregelmessig.

 

Håper du KREVER en annen gynekolog.

Lykke til :-))) tenker på deg...

[evigoptimist]

Hei Vennen!

 

Hvordan har du det i dag? Håper du har mindre vondt!

Har tenkt masse på deg idag.

 

Kikker stadig innom for å se etter deg, så bare siifra om du orker å skrive litt.

 

Stor klem fra

[evigoptimist]

Hei igjen vennen!

 

Skjønner at du tar deg en pause fra siden her. Håper du får støtte og omtanke fra dem rundt deg:)

 

Sender deg mange, varme tanker - kommer igjen imorgen:))

 

God natt!

 

Trøsteklem fra

[JordbærMathilde]

Hei hamster1 og evigoptimist!

 

Bare hyggelig at du kommer innom hamster1, vi tar imot alle gode råd!! Jeg kommer helt sikkert til å gjøre NOE neste gang jeg blir gravid! Dette trenger kroppen min hjelp til, det kan vi vel konkludere med nå? Selv en lege kan vel se det...?

 

Nå lurer jeg veldig på hvordan en vet om alt er i orden eller om det trengs utskrapning? Har snart blødd i to uker. Blør mye ennå, masse små klumper nå. Har "etterrier" omtrent hele tiden. Men det er jo ikke så vondt at jeg ikke holder ut, liksom.

 

Har dere alltid hatt utskrapning?

 

Ellers går det "greit". Holder meg i aktivitet så jeg ikke får tenkt så mye på alle hvis og om...

 

Takk for at dere hjelper meg:o)

 

Klemmer fra

[evigoptimist]

Hei JordbærMathilde!

 

Koselig å se deg igjen:-))

 

Jeg synes du bør ta kontakt m lege hvis du fortsatt blør og har vondt. Det høres ut som at ikke alt har kommet ut, og da trenger nok kroppen litt hjelp.... Jeg måtte tilbake for å få utskraping etter tre uker sist, hadde stoppet og blødd, men følte meg tufs og lite opplagt. UL viste rester som tilsvarte 6 ukers foster, selv om legen på sykehuset sa at alt hadde kommet ut av seg selv... da var det rett inn for å få utskraping. Det er vistnok en litt større risiko for infeksjoner i etterkant hvis kroppen strever med å kvitte seg med restene over lengre tid...

 

Kommer rett fra gynokolog i dag for å gå gjennom journalen og få svar på prøvene som ble tatt. Vel, det var iallefall det som var meninga... men prøvene er fortsatt på avveie....

Fikk vite at det ikke var kromosonavvik og at det var ei lita jente, men det var ingen rapport fra patologen, så legen leter videre.... Hun sa hun skulle ringe meg imorgen... hørt den før??? Tror det vel ikke før jeg ser det...

Har ingen forventninger om at de har funnet ut noe, men vil likevel vite!!!!

Legen var forøvrig av den forståelsesfulle typen, hun tok seg god tid - ringte flere steder for å prøve å spore opp prøvene. Tydelig at hun syntes det var rimelig håpløst at det hadde gått så lang tid og at vi hadde fått så lite hjelp. Det var også flere mangler i journalen min, ingen notater fra sykepleierene heller... så alt ialt - et lite mysterium!

 

Godt å høre at det går "greit" med deg! Vi snakkes:-

 

Klem fra

[JordbærMathilde]

Hei, hei evigoptimist!

 

Puh!! Der var det gjort! Det ble utskrapning...

 

Men først: gynekologen! Noe nytt?

 

Prøvene på avveie, er det mulig??? Så det var derfor hun aldri ringte deg tilbake, eller visste du at de lette etter prøvene?

 

Bra det ikke var kromosonavvik!

Er det litt godt å vite at det var en liten pike, eller er det verre? Jeg er sånn som "liker" å plage meg selv med slike detaljer... Men jeg vet ikke hva jeg har ventet, har jo vært for tidlig for det.

 

Ringte hun deg tilbake??? Nå er jeg spent!

 

Så bra at du tross alt hadde en fin time hos gynekologen. Da var hun litt menneskelig likevel! Håper virkelig hun hjelper deg videre nå.

 

Jeg har altså hatt en jævlig uke...

Gått med rier siden onsdag, blir det vel.

Hadde tett program i helga, måtte bare stå på. Det gikk i grunnen greit, godt å ikke ha tid til å tenke for mye. Blødde myyye.

 

Mandag etter jobb hadde jeg sååå rier at jeg ringte legevakten. De mente jeg burde ha ultralyd. Visste at ingenting skjer om natta uten at det er veldig akutt, og en natt med rier fra eller til... Ringte gyn pol neste morgen. Fikk komme inn etter 12.

 

Spiste ingenting om morgenen, ville ikke at det skulle stå på det. Nå blødde jeg ingenting, men ville inn og sjekke uansett om det var over.

 

Dersom det var under 15 (mm??) blod og rester i livmor ble det ikke utskrapning, mellom 15 og 30 var det "valgfritt", over 30 var det utskrapning.

Jeg hadde 25 og fikk velge.

 

Nå hadde jeg blødd så mye i to uker og hatt rier i en uke, så jeg var klar for utskrapning!

 

Ble innlagt og lovet operasjon snart.

Utpå kvelden begynte jeg og blø igjen, og fikk RIER...

 

Var sikker på at det kom til å ende i fødsel... Syns iallfall at jeg fortjente det...!

 

Hadde heldigvis enerom, så jeg gikk rundt med dryppet mitt og stønna, pusta, pesa og gråt... Syntes veeeelig synd på meg selv...

 

Ville ikke ha mannen der, ville heller at han skulle ta seg av barna. De kom på besøk, heldigvis før riene satte inn, og det var veldig trist... Store gutten min tørket febrilsk de våte øynene sine... Jenta klarte ikke skjule hvor trist det var at mor var på sykehus...

 

Ventet på at det "snart ble min tur" helt til kl 01, da fikk jeg kveldsmat... Ble ingen operasjon før neste dag. Dessuten kom en lege og sa at jeg måtte ha ny ul først, for kanske slapp vi utskrapning.

Fikk heldigvis en stooooor stikkpille, så det roet seg og jeg fikk sove.

 

Neste morgen viste ul 24, så det var "mye arbeid for ingenting"... Men da var det iallfall ikke tvil om at utskrapning var det rette. Snart...!

 

Klokken 13 var det endelig min tur. Ganske spesielt å ligge der, med beina i bøyler, armene rett ut... Men de er jo heldigvis flinke til å få deg til å føle deg "bra".

 

Var i fin form etterpå, glad for å få det gjort. Nå kan jeg endelig gå videre.

 

Nå er det ingen tvil hos meg: CRINONE, JA TAKK!!!!

 

Håper det går bra med deg? Dette ble veldig langt... Lenge siden sist..

 

Stor klem fra

[lisli]

Hei du.... *blander meg litt jeg og...*

 

Dette var veldig trist å lese, fikk tårer i øynene her. Ønsker alt det beste for deg og dine og føler med deg.

 

Stor klem