å prøve er en depresjon...

[Nickie_og_GuttaBoyZ]

Nå har jeg forsøkt p bli gravid lenge....

 

1 prøveperiode var fylt med forventninger - men ingen resultat.

 

2 prøveperiode var fylt med refleksjon - ingen resultat

 

3 periode var fylt med opptimisme - ingen resultat

 

4 periode var fylt med noe tvilsomhet - ingen resultat

 

5 periode var fylt med håpløshet ingen graviditet..

 

6 periode var fylt meg tårer - resultatet endte i spontanabort

 

7 periode var fylt med sorg og håp - ingen graviditet

 

8 periode var fylt med motløshet - ingen spire da heller

 

9 periode var fylt med likegyldighet - endte i graviditet med

spontanabort igjen.

 

10 prøveperiode var fylt med sterkle følelser - ingen spire da heller

 

11 prøveperiode er fylt med REN depresjon, og ingen håp om en dritt.

byr nok ikke på graviditet denne måneden heller :-(

 

 

 

 

 

 

 

 

 

fortell om deres prøvetid !!

[Gjest]

Uff, jeg har ikke ord. Stakkars dere, dere må ha det tøft. Håper virkelig det går den rette veien for dere snart. Kjære vene at folk må gå rundt slik i uvisshet. Huff... Jeg skal aldri klage å syte lenger, før jeg også har maaange prøveperioder bak meg. Jeg har virkelig ingenting å grine over. Jeg har bare 2 pp bak meg, og er snart 20 år bare. Så jeg har hele livet mitt fremfor meg.

 

Lykke til alle sammen. Alle her inne fortjener spire, dere er toppen =)

 

Klemmer

[79`er snart 3barnsmamma]

Huff....trist..finner ingen trøstende ord heller....Har ikke prøvd så lenge jeg..bare i min 2pp....men jeg er jo utolmodig allerede....så kan tenke meg at det er deprimerende å gå pp etter pp....MEN du må ikke gi opp, det er jo mange som har prøvd i over ett år...så har det klaffet!!

Vet at det ikke er noe trøst for deg, men jeg vil bare ønske deg lykke til videre....så får vi håpe det sitter en spire hos deg om ikke så lenge......

Krysser fingrene for deg jeg!!!

Klem

[Stine*]

Uff, jeg føler med deg! Det er ikke lett... Blir lett deprimert av å være "prøver", og føler kanskje det blir enda tyngre når eg går innpå sidene her.

 

Eg har ikke hatt det så tungt som deg, men eg vet hvordan det er å miste, og hvor tungt det er å gå til "prøver" igjen og ikke få positive resultater. Har selv vært prøver i snart 1 år..

 

Av og til lurer eg på å bare slutte å prøve bevisst og bare slappe av en måned, har hørt at det er ofte da en blir gravid. Men de månedene eg har prøvd det, så har det altid endt med at eg eg har kalenderen i handa og rekne ut IKM og mulig termin denne gangen osv..

 

Detta er ein følelsesmessig prosess, og ein kan ofta føla seg aleina og deprimert.. Men vi får holde fast til den tanken at når den lille kommer, så er alt dette stresset så absolutt verdt det!!!

 

Krysser fingrene for deg og håper det klaffer for oss begge to så snart som mulig.. Stoor Klem