April: Har noen en hjelpende hånd? Er bekymret for at jeg er syk, kan noen hjelpe meg!!!!(laangt, min historie)

[Anonym bruker]

Jeg er førstegangsmor til en gutt på 6 mnd. Studerer siste året, har fantastisk samboer som jeg kommuniserer bra med, men null og niks energi så og si.

 

Kommer meg gjennom de skolefaga jeg tar, føler det går greit. Vil fullføre dette siste året. Fullførte med eksamen en mnd og en 6 uker etter fødsel, stolt over det.

 

Det som er problemet mitt er at jeg lurer på om jeg er syk. Jeg er så sinnsykt sliten, har aldri følt meg så elendig, og det tærer virkelig på samvittigheten min i forhold til ungen min. Han er ikke rota til det som skjer med meg, da har er snill som bare det. Han har sovet så og si hele natta siden han var et par måneder, legger seg tidlig, våkner i ca halv 7 - 7 tida. Jeg legger meg vanligvis ikke seinere enn halv 11 om kvelden.

 

Problemet mitt med at jeg er så sliten går ut på følgende: føler at jeg må samle krefter for å orke å bade ungen min, orker ikke å trille,(har trilla så og si nesten ikke noe i høst). Jeg vet jeg bør ut å menge meg, trene, gå tur, være på besøk, men har ikke energi selv om jeg vet det er best for meg. Karrer meg ut på babysang, og barseltreff et par ganger i mnd, i tillegg er jeg på butikken og handler to ganger i uka, det er det.

 

Jeg elsker ungen min over alt på jord, og føler meg velig tilknyttet han, men jeg er på ingen måte en totalt overbeskyttende og engstelig mor. Veldig avslappa i grunn. Men det plager meg at jeg har så lite energi og tiltakslyst, da det får meg til å bekymre meg enda mer på det som skjer. Trodde ting skulle bli bedre etterhvert, men det har blitt litt bra for så å bli verre nå. Føler meg nesten som da jeg nettopp hadde blitt mor i kroppen, (i forhold til energimengden).

 

Samvittigheten ovefor den lille gnager meg hver dag, nesten hele tiden fordi han betyr så mye for meg, og det gjør vondt at jeg ikke orker å gjøre alt det jeg har så inderlig lyst til. Det er fælt. Hadde veldig bekken vondt etter fødsel, noe som hindret meg i alle fine trilleturer jeg hadde forestillt meg å være ute på om denne våren. Det synest jeg var trist. Har familie, men alle som er rundt oss jobber fullt, eller pendler og er vekke i lengre perioder. Synest det er vanskelig å ta opp disse problemene med noen så nøyaktig som jeg her beskriver, føler at jeg syter og klager, og det er ikke det jeg vil folk skal tro om meg. Har løyet og sagt alt er topp til helsesøster og doktor. Har litt problemer med å snakke om mine private følelser med veninner og andre. Samboer vet noe av dette, men ikke at jeg fortsatt plages. Etter fødsel hadde jeg barseltårer lenge synest jeg, over de normale 2 ukene.

 

I våre familier er det i tillegg en del trøbblete forhold mellom besteforeldre som er skilte osv, det har og vært, konflikter relatert til dette rett etter fødsel, føler det påvirket mitt humør veldig.

 

Tror dere jeg er så sliten fordi jeg er deprimert? Bør jeg få hjelp? Kan noen være så snill å hjelpe meg, og fortelle om sin eller andres situasjon og hva de gjorde. Det vil jeg sette super pris på.

 

På forhånd tusen takk til alle som svarer på dette innlegget:) Å det var godt å sette ord på alt dette:)

PS. Tar jern og ginseng, har ikke hjulpet en dritt:)

[Anonym bruker]

Hei

 

Du er IKKE alene!!!

Jeg har fått et nydelig barn og har aldri hatt noe problem med energi eller psyken... Et par mnd etter han ble født knakk alt sammen, og helt uten noe spesiell handling/situasjon.

 

Jeg var mye svimmel, tung i hodet, ekstremt lite energi osv.... Jeg fikk en enorm frykt for at jeg var alvorlig syk og at jeg skulle dø.... Enkelte dager bare gråt jeg. Kunne skjelve av redsel for å dø....

 

Har hatt det sånn i mange måneder nå, men det begynner å bli bedre. Fortsatt ikke bra, men flere gode dager/timer enn tidligere.

Jeg har tatt jern, vitaminer osv, men det hjelper ikke. Legen har tatt masse prøver, og finner ingen ting galt...

 

Jeg har fått beskjed om at det er psykisk.. Det er et helt annet ansvar som hviler på oss nå. I tillegg har jeg (som det ser ut som du har og) mye stress med skole, noe som ikke hjelper på.

 

Jeg klarer fortsatt ikke stole 100%på at jeg IKKE er syk, men jeg må prøve. Begynt hos psykolog, og det hjelper litt. Jeg vil anbefale deg å gjøre det. Ventelisten hos de med trygderefusjon er lang (6til12 mnd), men de private har kortere tid.

 

Dra til legen og snakk med han, be om en henvisning, og sett deg på venteliste allerede nå. Skulle du ikke trenge det når du får plass er det bare å takke nei. Bedre å ta tak i det nå, før det evt blir værre!

 

Signerer anonymt på denne, da mange kjenner meg her inne....

LYKKE TIL!!!!!

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg syns det er fint du tør å spørre om hjelp her, selvom det er vanskelig ovenfor lege/helsesøster. Det høres veldig ut som en depresjon du har. Det er ikke uvanlig å oppleve det etter en så stor overgang som det er å få barn. Jeg vil absolutt anbefale deg å oppsøke hjelp. Du vil vel ikke fortsette å ha det sånn lenger enn du må? Særlig med tanke på barnet ditt. Det høres ut som om barnet ditt ikke er skadelidende heldigvis, men han vil nok få det enda bedre om mamman hans får tilbake energi og glede igjen.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Trenger ikke løpe til psykolog med det samme, det ville ikke jeg heller gjort. Ta en liten tur til legen i første omgang og si at du har så lite energi og be om å få tatt noen enkle blodprøver. Kanskje det er noen andre vitaminer du mangler? Man skal jo ikke ta jern om man ikke har påvist lav blodprosent... men hva med B-vitaminer eller andre vitaminer?

 

Bestem deg for å gå en bitteliten tur en gang i uka, kanskje du klarer det? og kanskje en ekstra dupp når han sover? 20 minutter på sofaen kan gjøre mye.

 

Lykke til iallefall.

[Anonym bruker]

Uff og uff.. jeg kjenner meg sånn igjen i det du skriver!

Jeg vil først og fremst si til deg at det er ikke viktig å være den "super-mamma`n" som alle ønsker å være. Dette året med permisjon er etter min mening et år du bare skal slappe av og kose deg med nurket ditt! Det er ikke nødvendig å melde seg på babysvømming, sanglek, treff og vere travel opptatt hele uken. Stresse rundt som gal. Nei, stress ned.. du har lov å gjøre minst mulig nå, men du må og tillate deg det uten at du føler dårlig samvittighet over barnet ditt.

Du vil nok fremdeles føle deg mye trøtt fremover, sånn er det å ha barn! Men det vil komme dager hvor du føler deg pigg og rask og så kommer det dager igjen hvor du er trøtt og sliten. Det går opp og ned med oss alle vil jeg tro.

Men ikke "lyv" til helsesøster om dette, du lurer bare deg selv og gjør det vanskligere. Forklar henne hvordan du virkelig har det.. tror du blir overrassket over hvor hjelpsom og forståelsesfulle de er! De er fagfolk, ikke det at de alltid vet best, men de kan nok hjelpe deg med mye av den ballasten du dar på. Lykke til! Klem fra mamma til en liten engel på 8 mnd

[lilleputt]

kjære deg...

 

du gir en god bekrivelse av hvordan du har det...

 

jeg ville bare råde deg til å måle B12 nivået i blodet ditt. Pernesiøs Anemi kan gi symptomer som du beskrive, og denne mangeltilstanden opptrer ofte når vi er i denne alderen.

du bør også måle jernlageret.

 

håper det går bedre... Sol-lampe kan kanskje også være til hjelp?

kanskje du ikke rakk å få opp energien etter fødselen før høstmørket satte inn...???

 

har du noen hobbyer som du kunne tatt opp igjen?kanskje du også kan få litt barnefri innimellom?

 

du bør finne ut av dette. enten det skyldes en mangeltilstand eller depresjon.

 

jeg ønsker deg iallefall lykke-lykke til!!!

 

klem fra

[girlieMammy]

Hei, det finnes noe som heter kronisk utmattelsessyndrom. Uten å være ekspert, men dette kan man få av for eksempel en parasitt som lever i drikkevannet vårt. Det er riktignok veldig sjeldent, men nettopp derfor er legene veldig dårlige på å sjekke etter akkurat denne diagnosen.

 

Kan være verdt å sjekke ut?

 

Stor klem og lykke til..