Kanskjesnart!

[krysser fingre og tær!]

 

Hei kjære deg!

 

Jeg beklager at jeg ikke har svart deg på den siste hilsnen.Det er alltid kjekt å høre fra deg, og jeg har hatt litt dårlig samvittighet for at jeg ikke har skrevet på leeenge.

Jeg er stadig innom her, men jeg har i det siste syntes det har vært vanskelig å skrive noe. Jeg føler liksom at jeg ikke har noe å komme med for tiden.Jeg har ingen nye spørsmål, ingen gladmeldinger, og dessuten har jeg litt lite håp og få forventninger. Jeg føler jeg er i en stillstand der jeg kun prøver å distansere meg fra alle følelser som trenger på.

Jeg har forsøkt å fokusere på forholdet til kjæresten, men også det er vanskelig når man ikke har dette overordnede ønsket om barn å glede oss over. Jeg blir for tiden detaljorientert og sliter litt med å alltid tenke postivt om han. Deretter får jeg fryktelig dårlig samvittighet for de negative tankene mine, og klumpen i magen setter seg. ..

 

Vi har prøvd å reise litt bort og å gjøre andre ting, men det klarer ikke å gjøre så mye med oss, og forandrer selvfølgelig ikke situasjonen vår.

 

Nå høres dette temmelig forferdelig ut, men jeg har det egentlig ikke så ille.Jeg gråter ikke og klarer meg tilsynelatende fint. Jobben går bra, dagene går i grunn greit, men denne tomheten og delvise meningsløsheten blir nok bare mer fremtredende i livet mitt. Jeg bare mangler noe og føler meg for tiden maktesløs av all ventinga.

 

Men over til deg. Hvordan gikk insimineringa? (husker aldri hvordan det skrives) Går du rundt og venter i spenning? Glad og optimistisk,eller redd og pessimistisk? Håper du tar deg tid en dag for å fortelle litt om situasjonen. Jeg krysser iallefall alt jeg har for dere!!!

 

Vi skal inn på Haukeland neste fredag(forundersøkelse), men som du forstår fra resten av innlegget har jeg vel distansert meg fra det og..

Nei da, det blir fint å komme dit, men jeg håper bare så inderlig at ventetiden før ivf blir så kort som mulig.

 

Håper å høre fra deg snart!

Stor klem fra

 

 

[kanskjesnart..v/ hjelp av ivf?]

Hei på deg. Koselig å høre fra deg, selv om det er leit å høre at du ikke har hatt det så bra. Har noen skikkelige drittdager selv, er cruellahormonella så det singler i vinduer nesten.. Insemineringa gjorde ufattelig vondt, faktisk! Nå har jeg nesten ikke noe håp om at dette går bra, er bare sur og deppa og kvalm og sliten. Alt dette pga hormoner som sikkert ikke hjelper allikevel. På gode dager tenker jeg at jeg i det minste vet hva jeg går til neste gang, men i dag er alt svart, svart, svart. Det er en uke siden i dag jeg hadde siste inseminasjon, og over en uke igjen til jeg skal teste på Riksen, men tror du jeg har klart å la være å teste selv? Det er så forbanna idiotisk dumt av meg å teste allerede nå, det har jo ingenting overhodet for seg, men jeg gjorde det jo allikevel!

 

Jeg er så sliten av dette her! Allerede! Hvordan skal det da være fremover, mest sannsynlig har jeg jo masse forsøk foran meg.

 

Nå begynner jeg nesten å grine mens jeg skriver, sånn er det når jeg syns så synd på meg selv.. Jeg beklager, det var ikke sånn jeg hadde tenkt å svare deg, men så ble det sånn allikevel. Sorry!

 

Jeg skal forklare prosessen litt mer detaljert en annen gang, det kan jo være nyttig for deg også. Jeg må bare gi meg med å skrive nå, før det klikker helt her..

 

Jeg håper inderlig det er litt bedre med i hvert fall, håper jeg ikke tar motet fra deg med dette. Men det er jo sånn at man pumper seg full av hormoner, så vi kan jo se frem til de minker litt i styrke:)

 

Stor klem til deg

 

PS ikketenk på at du ikke svarte på mitt innlegg forrige gang. Jeg vet så godt hvordan det er ikke å ville involvere seg for mye med skriving. Det må være sånn i perioder!

[krysser fingre og tær!]

Disse hormonene høres ikke bra ut! Fikk skikkelig vondt av deg nå! Det er liksom ille nok denne babylaginga fra før av uten noen ekstra hormoner...

Har tenkt en del på om hva vi skal svare om vi skulle få tilbud om inseminering mens vi venter på ivf. Nå har jeg bestemt meg for å takke nei. Når sjansene er såpass lave for at det skal bli vellykka, vil jeg ikke utsette meg (oss) for unødig hormonbehandling. Vi har også 4 timer kjøring hver vei for å komme til Haukeland, så det blir mye ekstra styr med fri fra jobb, reise og overnatting. Dessuten har vi jo klart denne insimineringa på egenhånd før…

Så jeg sparer disse hormonkurene til vi kommer "ordentlig" i gang med ivf.

Ops, dette hørtes nok ikke særlig oppløftenede for deg som allerede er i gang, men nå er jo våre situasjoner litt forskjellige da. Hadde jeg vært i dine sko (som det heter), ville jeg sikkert ha takka ja.

 

Får håpe hormonene dine får roa seg snart, og selvfølgelig mest av alt at dette skal få positve resultater!!

 

Krysser selvfølgelig fingrene for deg og sender deg en stooor klem fordi du ikkje har det så bra nå.