Gå til innhold

Om å være bekymret! Fra en mor til alle kommende! (Langt)


Anbefalte innlegg

Så fort den blå streken viser seg på testen kommer engstelsen, gleden også selvfølgelig, men engstelsen setter seg nederst i magen, og der blir den. Hva om jeg mister, hva om noe er galt, hva om, hva om... Vi sjekker papiret for blod hver gang vi er på do, ved hver minste magevondt skvetter vi til,- skjer det nå??? Men så går det greit, som regel! Så får man time til UL, og spenningen stiger, man kan nesten ikke vente! Glede, glede!! SÅ, kvelden før UL kommer frykten, igjen, HVA om noe er galt med den lille???? Søvnløs natt! Men alt er bra, som regel er det jo det!

Så skal man telle spark,- en rolig formiddag og frykten sitter des som en klo igjen! Er noe galt??? Men neida, etter et glass saft er det full rulle igjen!

Så fødselen, tenk om noe skjer? Men neida, det går bra det også! Du er MOR!! Helt fantastisk!

Men det er ikke over, slettes ikke! Hvert 5 minutt sjekker du om baby puster, våkner på natten med hjertet i halsen,- er den død???? Men neida, den lille puster og sover søtt! :o)

Så begynner de å gå, faller og slår seg hele tiden. Trapper, bordkanter stikk kontakter YOU NAME IT! Farene er mange!!

Hva med årene som kommer? Det slutter ikke! Bekymringene skal følge deg til graven, det er en del av det å være mamma!!

Det er jobben din å være bekymret! :o)

 

Klem fra meg!

 

 

Fortsetter under...

Hadde jeg vært kristen hadde jeg nok ropt halleluja for en preken!!

 

Måtte liksom få det ned uansett.

Det der trenger vi på bli gravide å høre også!!

*koperer den inn*

 

Kjempeflott innlegg.

Måtte virkelig smile nå.

Gleder meg så sinnsykt til det er MIN tur ja :)

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...