Flere litt ensome?

[*meg&gull*]

Hei! Er en jente på 21 år fra østlands-området.

Har en samboer, og vært sammen i 6 år. Og nå har jeg så lyst på barn!! Eller, har egentlig prøvd i ca 2 år, men ikke noe har skjedd enda.. Men nå er typen usikker på om han vil ha barn alikevell, han har starta eget firma, og jobber mye.

(han sier ikke bestemt nei heller, veit jo at jeg ikke går på pillen, men fortsatt trist at han ikke ordentlig ØNSKER seg det).

 

Jeg har bare deltidsstilling, ca 40%, og prøver og få meg mer jobb.

Har bestemmt meg for og begynne på utredning etter denne mnd, om ikke jeg får el. (kjøpt meg 40 tester, så her skal det sjekkes:)

 

Ingen av vennene mine kjønner meg, og syns at det er altfor tidlig, og de bor fortsatt hjemme og er single og "dater", så de er ikke så interesserte i og høre på alt babysnakket mitt.

 

Føler bare at alt er imot meg for tiden, og at det ikke er meninga det skal bli noe baby på meg:(

 

Noen fler som har det/har hatt det noe lignendes?

Håper jeg ikke skremte bort alle med sutringen min, er egentlig en gla`jente:)

 

[lioevr- Verdens lykkeligste]

Jeg skjønner deg. Tror jeg.

Her har sambo veldig lyst på barn, men reserverer seg veldig, fordi han er redd for å bli mer skuffet hvis jeg mister osv.

Veninnene mine er selvfølgelig glade for det vi driver med, men bare på våre vegne. De gleder seg jo til å bli "tanter" mens de selv lever et byliv med forskjellige mannfolk hver mnd.

Får liten forståelse derfra, de er jo ikke oppi det hele selv, så føler meg litt ensom på den fronten.

Den jeg faktisk har snakket mest med om dette i disse pp, er mamma. Hun har vært en kjemperessurs og en suveren støtte.

Skulle virkelig ønske venninnene mine delte gleden på "riktig måte"

Var dette jeg forsto at du sleit litt med også?

 

Synes absolutt du skal få utredning, ikke ta meg feil, men det er en lang og vanskelig følelsesmessig prosesss. Og hvis sambo ikke er heeelt sikker, kan det bli vanskelig å gå gjennom det "alene"

Tror jeg egentlig hadde anbefalt deg å vente, til du er sikker på å få 100% støtte og forståelse hos sambo. Vet jeg hadde gjort det selv iallefall, hvis jeg hadde vært i situasjonen din.

 

Det er mange valg du må ta, og mye som må tenkes gjennom. Bare pass på å finne en du kan snakke med ting om, sånn at du ikke brenner alene med all usikkerheten. Det blir forferdelig trist etterhvert (satt sånn de første mnd selv)

 

Ønsker deg masse lykke til

Håper alt ordner seg

[BarniHodet og enihverarmkrok]

Jeg foeler med deg! Jeg har et utrolig saart savn til det aa faa barn, og selv om jeg "kun" har proevd i ca et halvt aar, er det noe jeg har droemt om kjempelenge! Det var ikke foer for 7 mnd siden at jeg fikk overtalt mannen min. Men han er liksom ikke saa inne paa det som jeg er, og skjoenner ikke hvorfor jeg har det saa "travelt" som han kaller det.

I tillegg kan jeg ikke snakke om dette til noen av vennene mine her nede i Spania, for for dem er det helt uforstaaelig at jeg lengter etter barn allerede. I deres oeyne er det altfor tidlig aa begynne med saant i min alder (er 26!) Saa jeg er helt alene om dette, foeler jeg, og har ingen aa gaa til naar jeg har det vondt eller er lei meg og skuffa, og redd for at jeg aldri skal bli gravid. -Ja, alle disse foelelsene jeg vet jeg deler med alle dere her inne. Denne kroken her paa bim er det eneste jeg har aa stoette meg til, foeler jeg...

Og ikke vaer redd for aa skremme oss bort, altsaa!!! Her holder vi sammen, gjennom tykt og tynt, og vi har det alle toeft til tider, og her er alltids noen som gir deg ei skulder aa graate litt paa!

Sender deg en stor, varm troesteklem, Linn!!!

LYKKE TIL!!!!! Jeg oensker deg alt godt!!!!

[*meg&gull*]

Hei! Takk for svar...går litt bedre med meg nå, sambo virker mer klar for hver dag, og har begynnt og spørre om når jeg kan bli gravid o.l. Men han sier også at han vil bli pappa, men det er det samme for han når det skjer....

Uff...ante ikke at det skulle bli så vanskelig og bli gravid, trodde det bare var vi som prøvde på feile dager, men etter det jeg har lest her, så er det nok noe mer.. Er veldig gla for at jeg fant denne siden da, deilig og kunne gå et sted hvor man blir forstått.

 

Sambo er også redd for at jeg skal miste, eller få en alvorlig funksjonshemmed unge.. har en søster som har vært igjennom 3 vanskelige fødsler, og en av de var død-født, så det hjelper nok ikke på redselen hans det heller...

Men jeg har på følelsen at alt ordner seg:) Er jo ett pluss at vi er 2 om det ihvertfall:)

 

Håper alt ordner seg for dere oxo, og at vi alle har venner som vil forstå..

 

Klemmer til dere:)