noen andre sine menn som...

[Anonym bruker]

syns fødselen er ekkel?og er livredd for å se noe?

 

skal de være med på fødselen?

[ChaChi]

hehe.. min er livredd! om det er fordi han har superangst for blod og gørr, eller om det er fordi jeg kommer til å ha veldig vondt klarer han ikke å bestemme seg for.. en god kombinasjon tenker jeg..

 

han skal være med på fødselen, men har en mistanke om at han hadde jublet om jeg sa han ikke trengte.. skal vel ikke tvinge noen til å være med på sånt kanskje, men må bare innrømme at jeg ikke tenker å la han slippe så "lett" unna at han kan velge.. han må være med. dermed basta! blir det for ille kan han få gå ut å ta en pustepause innimellom, men han slipper ikke unna helt og holdent selv om han kanskje ikke egentlig vil være der.. vil ikke føde jeg heller, men vi var begge enige om å lage denne ungen, så da får han ta si del og stille opp!

 

heh.. ser jeg kanskje er litt krass her.. men jeg mener det, jeg gruver meg til fødsel jeg også, men har ikke noe valg, jeg må.. ergo må han også.. så det så!

[Abracadabra]

jeg kom på for noen uker siden at jeg hadde bare tatt for gitt at min mann skulle være med på fødselen...! så da spurte jeg ham om hva HAN hadde lyst til. det viste seg heldigvis at han også hadde bare gått ut fra at han skulle være med...han hadde aldri tenkt over at han ikke skulle det, i hvert fall.

 

men for min egen del (og vårt samliv etterpå) så har jeg tenkt å holde hardt på det at han holder seg oppe ved hodet mitt når ting står på, altså! håper ikke han får se så altfor mye av det grafiske! ;-)

 

er din mann i tvil om han skal være med altså? er det lenge til? håper du klarer å få overtalt ham da, hehe...hvis det er det du vil, da!

[Anonym bruker]

ja,sant det:)eg har sagt at han ikke trenger å være med, er egentlig bare fordi eg er sur på han!syns han er så barnslig i forhold til dette!

 

[Anonym bruker]

er to uker til termin no:) tror grunnen til at han sier han skal være med er pga at moren hans blir sur vist ikke, og det irriteter meg...hehe

[Tjatjo]

Sambo gruer seg litt. Han sier at han ikke helt vet hvordan han skal gjøre nytte for seg....

 

Jeg sa også ifra til han at det er lov å ta seg en tur ut på gangen om han trenger litt "luft" ...hihi... Men, at han var der for å støtte meg og ta imot de to små (klippe strengene bl.a).

Tror det blir annerledes for de når det er i gang. Jordmor hjelper de vel kanskje litt med å finne sin plass også?

[Love2bemom]

Helt fra starten har det bare vært naturlig at han skulle være med. Aldri vært snakk om nåkka anna. Eneste han har sagt at han grue sæ tel e å se at æ har det så vont og sånn... Han skal jo ikke stå nede ilage JM heller,hannes plass blir ved siden av mæ

Vet ikke ka æ skulle gjort hvis han ikke ville...Inegn andre æ vil ha med! Dette e jo vårt:)

[selfangerkjerringa]

Mannen min var med på første fødsel, og skal være med på denne. Men vi har diskutert det på forhånd, og begge er veldig klare på at det skal være HANS valg og ikke mitt. Han ønsker å delta på hele greia, men han har sagt klart fra at han ikke ønsker å klippe navlestrengen. Forrige gang fikk han ta det aller første stellet på knøttet mens han og barnepleier veide og målte henne, og det har han lyst til denne gangen også.

 

Jeg syns det er viktig at fedrene faktisk blir gitt et reelt valg når det gjelder deltakelse på fødsel. At de er til stede på sykehuset er nesten en selvfølge selv i mitt hode, men det må da være bedre for dem også om deltagelsen på selve fødselen er noe de selv har valgt, ikke noe vi har tvunget dem til?

[Snupidupi]

Min vil først ikke vær med sist gang... da bei æ litt førtvilt... men klart å overtal han.. æ sa at han fikk lov tel å gå ut om han syns det bei fælt etc. Hadd ingen forestillinga om at det e romantisk at pappaen klepp navelstrængen skjønna godt han ikke vil det etc. Men grunnen tel at æ vil ha han der va nu mæst at æ sku slepp å ligg der "et døgn" aleina...

 

Når det kom tel fødseln kom han 15 min før frøkna va ute... han satt i en stol oppe i hjørne... va godt å ha han å se på mellom rian... og det bæste syns nu æ at han va dær når æ fikk ho opp på magen min Det at vi fikk del det øyeblikket Bei litt ødelagt av ei jordmor som masa og masa på at sambo sku klepp navlestrengen enda han sa nei ørtn ganga... så det skal di få beskje om denne gangen at di ska gje f... i å mas...

 

Men fant også ut at æ hadd klart mæ bra aleina om æ hadd måtta... men hadd en veldi grei og lett fødsel da

[hemmeligvemmelig]

Sambo er tannlege og naturlig interessert i alt som har med medisinske forhold i kropp å gjøre (de går jo nesten 2 år sammen med medisinstudentene) så han vil være med. Har sagt han får holde seg ved min hode-ende, tror nok det er det beste. Skulle dog ikke foundre meg om han kunne tenke seg å se åssen resten foregikk også. Men han vil klippe navlestrengen, og han er så søt fordi han gleder seg skikkelig til det. Han gruer seg nok mest til at jeg skal ha vondt, tror det er det som er det verste for pappaene.

[Hemmeline]

Her har det aldri vært snakk om noe annet enn at mannen min skal være med. Han sier nå han ikke gruer seg, men vet ikke om det er helt sant da. Han gruer seg nok litt men vil vise seg rolig ovenfor meg siden jeg gruer meg masse for å si det sånn:)

Det eneste min mann ikke ønsker er å klippe navlestrengen, og det respekterer jeg. Det viktigste er at han er der og støtter meg...

[smiletryne]

Samboeren min ønsker selv å være med. det eneste jeg tror han gruer seg til er å se at jeg har vondt og vite at det egentlig ikke er noe han kan gjøre for at jeg skal slippe. prøver å si at det nok hjelper bare at han er der hos meg. kan ikke forestille meg å måtte gå gjennom fødselen alene.

[Gjest]

Mannen min har holder seg oppe ved hodet mitt så han ser ikke så veldig mye. Tror egentlig han syntes at det er litt ekkelt. Han klipte navlestrengen på første og tredjemann. Andremann klipte jeg selv da rakk ikke mannen min hjem til fødselen. Han jobbet på sjøen i de tider.

 

[Tullemor til 2]

Sambo har ikke lyst til å være med, men han MÅ: Han har vært med på å lage dette barnet han også. Jeg har liksom ikke LYST til å føde jeg heller, men jeg har da ikke noe valg. Sambo får værsågod være der å støtte meg. Han gruer seg nok mest til å se at jeg har det vondt. Det er i hvertfall det han husker best fra sist - at han følte seg så hjelpesløs og ikke kunne gjøre noe for å ta bort vondtene mine. Jordmor var flink til å aktivisere han med å administrere oksygen og drikke til meg, så det gikk bra. Mannen trenger jo ikke akkurat å ha "full utsikt" der nede under fødselen, da. Men være til stede, det MÅ han!! Ville aldri i verden ha hatt med noen andre. Det er for privat.

[Gjest]

Min mann gruer seg rett og slett fordi han ikke vet hvordan han vil reagere. Han er redd for at han vil syns det er grusomt å se meg ha det vondt, og alt blodet og gørret som faktisk hører med. Han vil være med, men har avtalt at han skal få lov til å rømme ut på gangen hvis det blir for ille...Vil jo helst slippe å bekymre meg fordi mannen min har dånet eller klikket da Får se hvordan det går når det nærmer seg fødselen, spørs om ikke vi må ha med en person til som "back-up" fx svigermor eller noe sånt....Er egentlig mest opptatt av å ha noen der til å løpe fram og tilbake med varmeflasker og sjokolader mens jeg sitter og venter på at fødselen kommer ordentlig i gang

[Yana]

Menn bør få slippe om de ikke vil. I allefall bør de få vite at du synes det er greitt at de går ut og inn om det blir vanskelig å tøft for dem under fødselen. Det er nok mye lettere å bli med inn om en vet at en kan gå ut på hvilke som helst tidspunkt uten at kjæresten blir drit sur etterpå. Det er ikke enkelt å se et menneske en er glad i med så store smerter. Samtidig er det vanskelig å sitte på gangen å ikke vite hva som skjer.

 

 

[To gutter og en jente]

Mannen min har veldig angst for blod (etter en tragisk bilulykke), og hadde derfor lite lust å være med på fødselen første gang. Men da termin nærmet seg ombestemte han seg, heldigvis. Han hjalp meg gjennom riene. Merket ikke noe blod da. Da tiden kom for å presse holdt han seg ved hodet mitt. (Mest naturlig også, da jeg trengte støtte fra han og jordmor+barnepleier stod nede ved åpningen. Han så derfor lite til blodet. Nektet å klippe navlestrengen, men det var helt ok for jordmor. Når det gjaldt smertene sa han at det gikk fint, for han visste jo at det var en smerte som førte til noe godt. I tillegg så han at jeg klarte meg fint. (Dvs han sier at jeg tydeligvis har glemt fødselen når jeg forteller folk at jeg ikke gruer meg. Han var tross alt til stede og så hvor vondt jeg hadde det....) Fødselen ble en fin opplevelse for oss begge.

Denne gang virker det faktisk som om han gleder seg til fødsel. Har tilogmed sagt at han ikke syter med å evt måtte ta imot selv. (Fare for styrtfødsel denne gang)

Men man bør aldri tvinge noen til å være med på fødselen. Har en kompis som ikke klarer å se kona naken og/eller ligge i samme seng etter fødselen. Og det er et halvt år siden. Han taklet det rett og slett ikke...... Men det er nok de ferreste som reagere slik!!!

[Guba *mamma07+09+12?*]

Papsen her i huset er livredd sykehus, men han prøver å være med. Blir det for ille kan han gå ut. Jeg føler jeg ikke kan tvinge ham, men jeg håper selvfølgelig at han takler det bra og kan være med hele fødselen:)

[Anonym bruker]

Min mann sa så fint her om dagen; Det er ikke DU som skal stå og se på at du har så vondt .. Nei, sa jeg, det er jeg som skal ligge der og ha vondt

 

Han ble litt flau da, men tror han gleder seg til fødselen.

[miniinme]

Min mann har ikke noe lyst til å bli med på fødselen, det fortalte han meg tidlig i svangerskapet. Til å begynne med ble jeg lei meg, skuffet og såret. Skjønte ikke hvorfor!!! Han svarte at for han er ikke det naturllig å være med på fødselen...Min mann er ikke norsk, så det er nok ikke helt vanlig at menn er med på selve fødselen, men at de er med på sykehuset og venter til fødselen er over. I forrige uke måtte jeg til sykehuset på kvelden, og min mann måtte selvfølgelig kjøre meg, og han ble med inn. Da jeg lå i sykehus sengen inne på en fødestue(var ikke ledige undersøkelses rom), såg jeg på mannen min som satt i stolen bved siden av meg, og jeg såg hvor utilpass han følte seg...og da jeg det opp et lys for meg...hvorfor skal jeg tvinge han til å være med meg på selve fødselen, og jeg skjønte også noe annet, og da jeg konfronterte han med det sa han at det stemte. Han sliter med minner av da moren hans døde på sykehuset, bare 48 år gammel, og de prøvde å gjennopplive henne!!!!

 

Så min mann skal få slippe, og det er helt greit for meg. Vil ikke gi han flere traumer....heller et under;-)

[PetuniA *HøygraviD*]

Min skal være med og gå ut når han føler seg utilpass...Han svimer nesten av i tannlegestolen,før noe har skjedd... Og jeg trenger ikke 2 menn i fosterstilling der

[miniinme]

ha ha ha...den var god!! Enig med deg, jeg trenger heller ikke to menn i fosterstilling;-)

[PetuniA *HøygraviD*]

Han er overbevist om at han svimer av,så da er det jo egentlig greit. Da er det ikke mer han får gjort

[愛 siusiu 龍]

Om han syns fødselen er aldri så ekkel så værsågod å still opp !! Er man med på å sette barn til verden får man pokker være med på den andre moroa også! Fins ikke forsvar for "pingler" som ikke "klarer" være mede på fødselen. Mor har ikke noe valg, hvorfor burde far ha det? nei pinglemenn altså !!! Store nok baller til å produsere et lite gull , men er ikke rare peanøttene som dingler der når produktet er ferdig å skal ut !!! herrrreeegguuuuud nå blei jeg mektig arg bare ved tanken...

[Anonym bruker]

Men herregud da, det får da være måte på å blande denne nettbutikken din inn i absoultt alt av diskusjoner!