nybakt mammaer og ammeproblemer

[april 06;) + mai 09*]

Jeg syntes det var lurt å lage en egen tråd med vanlige ammeproblemer, fordi jeg selv hadde så mange spørsmål og var så usikker på om ammingen kom til å gå bra i begynnelsen. (Jeg er IKKE ammehjelp, eller utdannet på dette, heller en helt vanlig mamma med 7 mnds ammeerfaring. Se derfor alltid din egen situasjon ann og kontakt hjelp dersom du er bekymret eller usikker)

 

I den første tiden hadde jeg hendene fulle og hadde ikke anledning til å lese mye om amming, og jeg (som flere) var ikke forberedt på hvor utrolig krevende, frustrerende og vanskelig det kan være å få barn. Jeg var ikke godt nok forberedt på dette, selv om jeg leste masse før jeg fødte. Jeg trodde fødselen skulle være det harde, og den var det, men like tøff var tiden etterpå!

 

 

For all del, noen har sovebabyer som spiser hver 3 time og sover rundt fra begynnelsen, men det er mye mer uvanlig enn vanlig! Men dette fant jeg ut etter jeg egentlig trengte å vite at dette- at mange andre har urolige spedbarn. De første ukene var på sett og vis mest sjokkerende og skremmende og da jeg hadde trengt å visst dette mest.

 

Ang amming, her er de problemene jeg hadde eller som jeg har erfart at er helt vanlige, og som ikke betyr at det er noe galt med seg selv/ puppene eller barnet:

 

- Først av alt: melka kommer sjelden strømmende første dag! Hos meg kom det ikke en eneste dråpe (!) når jeg klemte på puppen før 4. dag. Før det virket det HELT TOMT!! Og barnet HYYYYYLTE. Dette har ingenting med hvor mye melk en får eller om det kommer til å gå bra med ammingen! Den ene jordmora gjorde meg skikkelig urolig og mente barnet mitt måtte få mme, så han fikk litt. Det var bare tull, de har ekstra reserver for å tåle dette, og bare i enkelte tilfeller trenger de ekstra. Dessuten han hadde fått melk han før 4. dagen selv om jeg ikke fikk noe ut når jeg klemte.

 

- Viktig: det er hjelp å få!! Kontakt ammehjelpen i ditt område, eller helsestasjonen du hører til. Jeg ble ikke kontaktet av HS før en måned etter fødsel, og følte meg veldig forlatt og ensom før det. Det er visst heller ikke uvanlig at det tar så lang tid, men det er hjelp å få før det hvis du er usikker eller redd. Bare ring ned! Jeg er og veier rett som det er på HS, det skal være en plass du kan stikke innom. Du kan også kontakte lege, barselavd, ammepol, folk her på forumet osv.

 

-kontakt lege om du eller barnet ditt er sykt. Får du tegn på brystbetennelse (hovent, rødt bryst, gjerne feber og influensafølelse) kontakt lege. Hold brystet varmt og legg barnet til ofte.

 

- Amming kan være vanskelig, spesielt i begynnelsen! Jeg vil hevde amming er en kunst, noe en blir flink og erfaren med. Det er en ikke i begynnelsen, men det går seg til!!! Jeg trodde alt var galt de første månedene, men fullammer enda gitt! Husk- kroppen din er lagt til å gi all den føden barnet ditt trenger, og i de aller aller fleste tilfeller kan kroppen din klare det om du bare lar den få mulighet!

 

-"alle" har såre vorter i begynnelsen. Ja, det er supervondt, men DET GÅR OVER! Det er tull at en ikke får såre vorter om barnet dier riktig, de første dagene eller ukene er alle såre. Det er hvis en er sår videre at en må se på ammeteknikken (les om dette og, ammeteknikk er svært viktig. HUSK: barnet skal ikke bare suge på knoppen men få mye av det brune inn i munnen. Kjeven skal bevege seg. Men barnet er som regel spesialist, følg det og instinktene dine! Og få hjelp om du ikke får det til). Prøv: albueskjell, lufttørke etter å smøre vortene med en dråpe morsmelk, ikke la barnet kosesuge for mye, ikke dra barnet rett av vorta men fjern vakumet med å stikke en fing inn i munnviken, lanolinsalve. Søk hjelp om du får dype sår, eller det ser infisert ut.

 

-spedbarn skriker. Av og til mye. Se kolikkdebatten her om du tror barnet ditt har kolikk. Men uansett hvor mye kjerringråd du prøver er det sannsynlig at barnet ditt vil skrike ganske mye allikevel. Det går over!! Som regel ila 3 mnd.

 

- det at spedbarn skriker betyr ikke at de nødvendigvis er sultne. Det trenger OVERHODE ikke bety at du ikke har nok melk. Alle føler de har lite melk i perioder. Så lenge barnet ditt har 5 våte bleier, legger på seg nok og er "våken" har du nok melk! Om du begynner å gi tillegg KAN det få konsekvenser for ammingen fordi puppen får mindre stimuli. (Men må en så må en, det er ingen skam å gi tillegg)

 

-det produseres så mye som barnet drikker. Hverken mer eller mindre. Med jevne mellomrom trenger barnet mer melk, da får du først for lite og så øker produksjonen. Dette kalles økedager og er helt normalt.

 

- den første tiden sitter en gjerne mer eller mindre med puppen ute. Jeg hadde de faktisk fysisk ute, gadd nesten ikke pakke de inn for hver gang. Ammet hele tiden! Spesielt på kvelden er det vanlig å ha lite melk, nesten alle har vel det! JEg har mange ganger (som regel vil jeg si) lagt gutten min etter at han har sugt begge tomme, og sugd og sugd og sugd på tomme pupper stakkars. Vel, så tenkte jeg at da våknet han etter pupp etter en stund. Og slik får puppene dine tegn om å prod mer. Og, kveldsmelka er fet og god, så det sies at det ikke er bede å gi mme. Som sagt lurer du puppene dine da siden barnet ikke våkner etter mer da!

 

- puppene kan føles som slappe beverhaler/ melken kan komme seint ut/ det slutter kanskje å renne i innleggene. Det betyr ikke at du har for lite melk plutselig! Produksjonen justerer seg etter barnets behov. Jeg lekker aldri, og har en tjukk klump av en baby allikevel!

 

- hvor mye du klarer pumpe ut har ingenting med hvor mye melk du har! Jeg er fullstendig grønn på pumping, får kanskje ut 20-30 ml om jeg setter meg til nå. Pumping er en treningssak, og en egen verden mhp pumper og lure triks. Les om dette her inne hvis du må pumpe deg.

 

- det finnes mange kjerringråd mot lite melk/tette kanaler/ sein utdrivning etc. Kontakt hjelp hvis du trenger, og les her inne. Hva som funker vet ikke jeg, men å tro det funker kan gjøre at noe funker det og! Jeg drakk havresuppe, spiste malt og drakk vørterøl og ammete, og jeg tror det virket!

 

-gå gjerne med ulltopp eller ullinnlegg.

 

-soppinfeksjon: brennende følelse i brystet (jeg har ikke hatt dette, så les mer om det), barnet kan da ha trøske som sees som et hvitt belegg på tunga. Er ikke farlig, men ubehagelig. Pensle med farris på pupp og tunge, eller på mycostatin hos lege.

 

- alle kjenner ikke utdrivningsrefleksen, dvs når melka kommer flytende

 

- mange nyfødte sovner under måltidene i begynnelsen, for så å våkne sultne etter en stund. Normalt? Ja. Plagsomt? Ja. Men det og går over, om ikke lenge har dere gode måltider. Det finnes også triks mot dette, som å kile under fotbladene osv.

 

-de dier kortere perioder etterhvert. Dette betyr ikke at de får for lite mat! Min dier ofte bare 2-5 min i hvert måltid, men han er en stor gutt fordet om! De blir sterkere og flinkere etterhvert.

 

-tette melkekanaler (dette er min erfaring, hør med HS/lege): amm ofte, tøm brystet. Du kan massere FORSIKTIG mot vorten for å tømme brystet. Legg barnet slik at underleppen til barnet ligger mot den harde, vonde siden. Evnt prøv kjerringråd som er her inne.

 

- Slapp av når du ammer. Stress kan gjøre at utdrivningsrefleksen ikke kommer så lett.

 

- Det er svært sjelden at en "mister" melka. Det skal mye til. Jeg har lest at som regel når en er utsatt for ekstremt stress og tror en har "mista" melka, er det utdrivningsrefleksen (les om dette hvis du ikke vet hva det er, søk gjerne her på DIB på Forum) som midlertidig svikter pga stresset, og som da gjør at melka ikke kommer ut. Husk, folk med de samme kroppene som oss ammet i urtiden, med sykdom og farlige bjørner og det som verre er. Kroppen din er lagt for dette!

Gutten min var veldig syk ved 4 mnd og jeg var nødt å pumpe meg over tre dager mens han fikk mme. Det kom nesten ingenting de to siste dagene, og jeg trodde melka var borte. Men den justerte seg kjapt igjen når vi begynte ammingen, og dagen etter fullammet jeg igjen!! Det under stress (og jeg er en person som lett stresser)!

 

-så skulle du få lite melk en periode kan du få det opp igjen ved å legge barnet hyppig til brystet. Jeg har noen ganger erklært meg selv "syk i puppene", dvs holdt senga en hel dag pga lite melk. Slappet av og spist godt. Hatt barnet med meg, eller latt faren ha det. Lagt barnet ofte til. Ikke alle kan det, men en kvil på dagen når barnet sover kan og gjøre underverker!

 

- det er sjelden at barn (vet ikke hvor sikker kilden er, men jeg har lest 1 av 6 barn) sover hele netter før de er 6 mnd så lenge de fullammes. Min våkner fortsatt ca annenhver time på natten. Det er for en kort periode i livet, så for min del er det greit nok! Husk, det blir bedre! Og, det er mye lettere å slenge ut puppen på natta enn å varme mme..

Det betyr ikke at de får for lite mat. NOEN ser at det hjelper å gi mme på kvelden for mer søvn, men noen studier har motbevist dette! (og husk igjen, at å gi mme KAN forstyrre ammingen)

 

-puppenekt er ikke uvanlig, min har ihvertfall hatt det i perioder. Også kan matlysten svinge. Pump deg om barnet er sykt og spiser lite.

 

-TRO på at DU kan amme ditt barn!! Kjempeviktig! Og det sparer deg for mye bry om du bare bestemmer deg for det. Jeg var helt panisk fokusert på 4 mnd grensen, for da kunne jeg gi fast føde om jeg ikke hadde nok melk. Som sagt fullammer jeg enda, så det var dumt jeg brukte så mye energi på å bekymre meg!

Når folk spør deg det teit nok om "har du nok melk?" svarer du "Ja, selvfølgelig!" (Øv;-)

 

- Og ikke minst, om ikke du skulle få til ammingen er du en LIKE GOD MAMMA FOR DET OM!!

 

Amming er som sagt vanskelig til tider, men jeg føler ihvertfall at jeg er uendelig glad jeg har holdt ut alle de vanskelige dagene, nå er det fantastisk (og lettvint) og amme! Som du sikkert vet er det mange andre fordeler og ved å amme, les gjerne om dette før du gir opp hvis du er lei. Men husk, ikke slit deg fullstendig ut om det ikke skulle gå, det er hverken du eller babyen tjent med!

 

Lykke til! ;-D

[april 06;) + mai 09*]

psst, dere ammehjelper får si ifra hvis dere leser dette og finner noe som ikke er riktig informasjon!

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Skal kikke på det snart ;o)

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Veldig, veldig bra og inspirerende!!!

 

Det eneste jeg vil kommentere er det med såre brystvorter - at "alle" får det og at det kommer uansett. OK, meg først: Jeg hadde lest og lest og lest, og kunne sikkert tatt ammehjelpsprøven før fødsel. Likevel fikk jeg såre brystvorter, og tenkte det samme som deg - det har IKKE med sugeteknikken å gjøre. Men nå i ettertid med enda mer erfaring og kunnskap tror jeg faktisk på det at de ikke skal bli såre ved riktig teknikk. Det er SÅÅÅÅ lite som skal til for at det ikke blir helt riktig, og det kan også skyldes at munnen er for liten i forhold til brystvorta. Likevel - ved såre brystvorter, også i starten - ring en ammehjelper og få hjelp! Det skal være mulig å unngå!!!

[Peppermynte]

Veldig bra! Noe slikt burde vært trykket opp og delt ut på barsel. Vi har alle våre historier om hva som har vært og er problematisk ift amming og god forhåndskunnskap kunne spart mange for bekymringer og "feilgrep".

[Murmeline]

Dytter denne, og repeterer mine stalltips:

 

-lufttørk med morsmelk, og ta på lanolinsalve utenpå

-bruk litt salve før ammingen, rull/masser brystvorten, slik at utdrivningsrefleksen kommer i gang

-søk hjelp om du lurer på noe, amming er supert når det funker, men et helvete når det er problemer langs veien....

-pump ekstramelk på morgenen om du har for lite til kvelden, eller evt kjøp en pakke mme som du kan ha stående, ikke det at mme hjelper til å øke melkemengden, tvert om, MEN, den kan gi mor en reserveløsning. Vi brukte litt mme på kvelden, men bare det å ha den tilgjengelig gjør at jeg stresser mindre, og jeg har faktisk mer troen på at jeg har nok melk selv..