Desember: Hvordan traff dere mannen deres?

[Gjest]

Noen romantiske historier her? Jeg traff min mann på julebord, av alle ting. 19. desember er det 11 år siden. Hadde altså jubileum i fjor, men det glemte vi, oppi babystyr og juleforberedelser, hehe.

 

Jeg var på julebord med butikken jeg jobbet i (ved siden av skolen). Vi var på Banco Rotto i Bergen. Vi var en liten gjeng, men det var jo temmelig fullt i lokalet. Min mann er en som aldri går ut, så dette var mot normalt, kan man si. Han og en kamerat hadde tatt seg en helg i Bergen, og hadde prøvd å komme inn på dette stedet kvelden før, men kom ikke inn pga de manglet slips. Derfor var de der denne kvelden, med slips, hihi. Søsteren min jobbet i samme butikk som meg, og hun kjente faktisk mannen min. De ble sittende å prate, og hun presenterte oss. Han bare lo, for Ellen (min søster) var jo enebarn!!! (Hadde han alltid trodd, og vi er 6 søsken....) Vi danset en del, og vi kan ikke danse noen av oss. Litt av et syn! Ble sittende på fanget hans, siden det ikke var ledige stoler. Og etter hvert så ble det noen kyss, ja... Vi skulle ha søndagsåpent dagen etterpå, og da kom han i butikken. Etter det ble det mange lange bussturer inn hit, før jeg pakket sakene mine og flyttet til han.

 

Har tenkt på det mange ganger, hvor tilfeldig det var. At han i hele tatt var ute på byen, at de ble nektet kvelden før, at søsteren min møtte han blant alle de folkene.

 

Flere som vil fortelle?

[willow]

Av alle mulige ting var han kompis med en jeg var sammen med mens vi bodde i Bergen... m

Mens jeg var sammen m denne xen ble jeg veldig godt kjent med min kjære, og likte han veldig godt som person og kamerat. Men tenkte aldri i andre baner enn det.. kunne ikke falt meg inn liksom!

Men så etter 2 år med fantastisk masse rot ble det daværende forholdet slutt, og da gikk det ikke mer enn 2-3 mnd før vi var stormende forelsket! Noe som var veldig skummelt, både med tanke på vennskapet vi hadde, og resten av vennegjengens reaksjon( som dog ble veldig posetiv heldigvis!)

Og nå 5år etterpå sitter vi her godt gift og med verdens godeste gutt ..

[*marekatta*]

Kjedelig jeg da.....har kjent han heile livet.....mor hans husker meg i bleie stabbene i innkjørselen dems....hehehe.

Og tenk, vi ble kjærester når jeg var 17, nå er jeg 31, og lykkelig gift.....sukk hjerte...

[Crazywoman]

Vi ble kjent på min og min venninne sin innflytningsfest i studietiden. Han var en av hennes gamle flammer fra gymnaset og de hadde gått på ball sammen og alt:) Det hører med til historien at jeg gikk på et annet gymnas og hadde aldri truffet han før, men hørt om han i 5 år (jeg hadde kun kjent henne så lenge). Han var MEGET innpåsliten og jeg forbannet at jeg ALDRI kunne tenke meg å være sammen med en slik fyr....Noen uker senere "ringt han feil til min venninne", kom på kafe besøk til henne og hun måtte tilfeldigvis ut så JEG måtte underholde han og han ble "tilfeldigvis" invitert på middagsbesøk der JEG måtte lage middag.... Hmmmm Tilfeldig fra min venninnes side...eller hans??? I THINK NOT! Tror jeg ble lurt inn i et forhold jeg når jeg tenker etter...Hehehehe. Nå er vi gift og har gullet og min venninne var min forlover:) Hihihihihihihi:)

[Sina's mamma]

Jeg var dødsforelska i han når jeg var 16 år, men fordi han var seks år eldre så ble det et kortvarig forhold. Heldigvis for det, for hadde vi vært sammen lenger så hadde vi sikkert ikke vært sammen i dag..

Etter 4 år begynte jeg helt plutselig å tenke på hvordan han hadde det..så jeg sendte en sms til han..Etter "litt" teksting i noen uker sa han at jeg og ei venninne (som han også kjente) kunne komme til han på fest.. Selvsagt sa jeg ja! Da jeg møtte han igjen da smelta jeg helt..og det ble litt kyss, klapp og klem:) Så etter den festen var det bare å slå opp med min daværende kjæreste:)! Nå har vi vært gift i to år og har verdens søteste og snilleste jente! Bestemor sa i bryllupet vårt at "hvis ikke dette holder, så er det ingenting som holder!"

Og det er sant!

[Anonym bruker]

DENNE MÅ LESES! UVANLIG HISTORIE!

 

(Ha i bakhodet at vi var henholdsvis 19 og 21 år da denne historien fant sted. Og det var jeg som var 21, det må fortelles, for det er ganske oppklarende)

 

En torsdagskveld for 6 år siden hadde venninna mi og jeg besøk av to kompiser. Da de var på tur å dra, kom det en tredje kompis inn døra som jeg aldri hadde møtt før, han skulle sitte på med dem da de dro. (Dårlig å skrive,ja, men hold ut!) Denne kompisen, eirik, var der bare i 10 min, men greide å spy utav seg så masse kvalme og selvgode setninger, at jeg var direkte uvel da han dro. Påfølgende dag fikk jeg ei melding fra han "Du, jeg har skrytt på meg at jeg har ligget med deg, kan ikke bare jeg få gjøre det så jeg slipper å gå rundt å lyve?" Fyttirakkern for en kvalmsekk, tenkte jeg, men det verste av alt var at han hadde faktisk gjort det! Jeg ble mildt sagt rasende, og lurte på hvor umoden det gikk an å bli, han måtte være helt sprengt. Senere på dagen fikk jeg ei meld om han kunne få komme å ligge hos meg den natta. Ja, det måtte han for guds skyld bare gjøre, men jeg kom ikke til å være hjemme, vel vitende om at han bare køddet.

 

Jeg dro på by´n den kvelden, og gjett hvem som lå i senga mi med en enorm bukett med røde roser???Joda, det var eirik, venninna mi hadde slippet han inn.

 

Jeg ble så paff at jeg klarte ikke å kaste han ut (men det skjedde heller ingenting mer den kvelden). Vi ble liggende å prate å jeg merket fort at han ikke var så hoven som han ga utrykk for før, selv om jeg fremdeles ikke syns kødden hans om at han hadde feid over meg var noe morsomt. Etter den natta har jeg vært plaget med denne karen med den voldsomme selvtilliten da, som aldri godtok et nei, og fortsatte å komme på besøk, helt til han fikk meg til å bli forelsket. Å så levde vi lykkelig osv osv,

 

 

Tro hvorfor jeg er anonym for første gang.??HM.

[Anonym bruker]

Fyttirakkern for en kvalmsekk, tenkte jeg, men det verste av alt var at han hadde faktisk gjort det!

 

Forklaring, hedde faktisk skrytt til kompisene at han hadde feid over meg.

[Gjest]

Hehehe, han var nå iallefall original, da. Godt han ikke var sånn egentlig

[bjørnebær]

Blei gåande i same venegjeng - og venskap utvikla seg til kjærleik. (Kan ikkje hugsa når me møtte kvarandre fyrste gong). Så ein heller uorginal variant.

[Only]

Min traff jeg 2. året jeg bodde i Tr.heim. Etter et år med forkurs for høyere utdanning, var jeg endelig klar for å ta fatt på min endelige utdannelse.

 

Det var fadderordning for 1. klassene og han som var fadder for vår klasse skulle ha festen på vår linje.

Der var det en klassekompis av han som var fadder for noen andre, som var med på den festen også. Han fortalte deeeen gamle dårlige vitsen.

Herregud for en teit fyr....

 

Enden på visa er at ei uke etterpå var vi sammen, og det har vi vært siden 1. september 1994....

Vi bodde hver for oss de to årene vi var sammen i Tr. heim. Han var ferdig et år før meg og fikk jobb i Asker og det siste året fra hverandre, var et utrolig år med nyforelskelse et par ganger i måneden, hver gang vi møttes. Dyr telefonregning det året det ble mange nattlige og lange samtaler.

Ja, ja, en trenger ikke være god å fortelle vitser i allefall..... )

 

 

[M&Ida]

Ikke så kjempespennende her i gården. Vi hadde studert 3 år sammen i Tr.heim, men var opptatt på hver vår kant og vanka heller ikke med de samme folka. Men så kom vi i samme klasse igjen d 4.året som vi tok samtidig på Østlandet (jeg visste ikke at han skulle begynne der og omvendt). Fortsatt var vi opptatt på hver vår kant, men vi var laaaangt "hjemmefra" kan man si.................. Så ble d oss da:-) At jeg ikke hadde lagt merke til han på den måten før!!!!!!! Etter endt utdanning, flytta vi til hans hjemsted. Det var bare en sjans å ta. Det sto nemlig mellom jenterommet hjemme eller som samboer med en fyr jeg ikke kjente såååååå godt. Så ble vi samboere da og nå er vi gift på 4. året og har to skjønne unger sammen:-) Tilfeldigheter tilfeldigheter. Han hadde nemlig planer om å fortsette å være i Trheim, men sånn ble det ikke, heldigvis:-)

[fru Heffalomp]

Vi traff hverandre gjennom søsteren min som da jobbet sammen med min framtidige sambo. Søstra mi fortalte om en kjekk ung mann som trengte å komme seg litt ut og treffe nye mennesker, han hadde akkurat avsluttet et 5 år langt forhold og var ganske deppa. Så da fant søstra mi ut at han måtte møte meg som alltid var ute på byen, alltid positiv og hadde masse single venninner..he he!

 

Som sagt så gjort, han kom innom meg på jobben og vi tok et par pils, og jeg fikk høre hele visa om eksen osv osv..Jeg ble jo den sjelesørgeren.. Skulle gjerne vært det foruten i dag, men..Men vi fant tonen og var kjempe mye sammen i 6mnd og var masse ute og koste oss med venner og hadde det kjempeartig sammen, vennskapet utviklet seg til kjærlighet, og vips etter 1 år som kjærester ble jeg gravid m førstemann..fort gjort gitt!! Glad for det i dag, men var veldig usikker den gang, var jo "bare" 23, og livet bestod av jobbing og festing.

 

Men i dag 8 1/2 år etter er vi 2 barns foreldre og heldigvis forelsket i hverandre ofte og jeg er vet vi er som skapt for hverandre!!