da gulljenten kom til verden. (en drømmefødsel)

[mai mammaen til to]

Det hele startet da vi skulle på butikken og handle en fredags kveld. Før vi dro måtte jeg på do (som alltid).da jeg tørket meg kom det litt blod på papiret. noe jeg aldri hadde fått før.. jeg sa til sambo : tenk om vannet går på butikken da. så lo vi godt begge to. men jeg tok på meg et tykt bind for sikkerhetskyld (slimproppen hadde gått to dager før så var redd det skulle komme mer gugge ut). vi gikk rundt på butikken, og når vi gikk forbi bleiene fant jeg ut at det sikkert var på tide å kjøpe bleier...etter en stund kjente jeg noe som rente ut av meg. jeg klarte ikke holde det igjen..hmm..tenkte jeg..hva kan det ha vært ? etter en stund kom det mer..hmm..kan det være vannet tenkte jeg... jeg sa ingenting til sambo for han blir bare så stresset. men etter en stund så kom det bare mer og mer og jeg hvisket diskre til han at jeg trodde vannet hadde begynt å gå. vi fortet oss til kassen, og bare i køen kjente jeg at det kom vann sikkert 4 ganger... da vi kom ut og skulle inn i bilen kom det masse vann. jeg var ikke lenger i tvil. Vi skulle egentlig til et vennpar på middag, men vi kjørte hjem., sjekket at vannet ikke var misfarget... det var det ikke. ringte føden og fikk beskjed om å komme opp neste morgen i 9 tiden (vannet gikk kl 21) , hvis ingen ting skjedde før det. og at det var lurt å sove og hvile... JA LIKSOM..hehe.. veldig lett å sove når man er så spent..hehe..vi pakket sykehusbaggen helt ferdig og gikk å la oss....

 

lørdag kl 04.00 jeg våkner og har vondt i ryggen..går på do..det hjelper.. jeg går å legger meg igjen..kl 04.05 våkner igjen...går på do...auau... tenker at det er nok ikke noe...går å legger meg igjen..sovner igjen... 04.10..våkner igjen... nå er det så vondt at jeg får ikke sove igjen.Skjønner at det er startet.. går litt rundt i huset....kl 4.30 vekker jeg sambo.. tror du må ta tiden sier jeg..syns riene kommer så tett.. det begynner med 3-4 min imellom..men etter ca 15-20 min er det nede i 2-3 min.. jeg tørr ikke si til sambo at jeg har rier..fordi han blir så stresset. jeg føler heletiden at jeg må på do å drite... kl 5 ringer jeg føden..men det er opptatt..så jeg ringer mamma og sier at nå er det i gang ( lovde å ringe henne på forhånd) hun sier jeg må IKKE gå på do..kan risikere å føde i doen sier hun.. hun blir helt i sjokk når hun hører hvor ofte jeg får riene..og sier nå ringer du føden med engang og drar opp...jeg sier hade og ringer føden igjen. Jordmoren spørr meg om alt mulig...om akkurat hvor vondt det var osv.. jeg spørr om jeg får komme opp. og det får jeg... jeg hadde bestemt meg for å føde på storken ( der man ikke får epidural ) men når hun spørr meg hvor jeg vil føde, så svarte jeg FØDEN! lå over sengen og hadde den værste rien. så bare for meg at jeg skulle ha EPIDURAL! kl 06.10 ble jeg inskrevet på sykehuset. vi kom på et undersøkelses rom.. de stilte masse spørsmål...og jeg husker jeg hadde veldig vondt..riene kom i ett..hadde aldri pause uten at det gjorde vondt. kl 6.30 sjekket hun åpningen. 3-4 cm. du er godt i gang sa hun. hun sitte rpå sparketest... får høre hjertelyden..det var veldig betryggende husker jeg...det var vaktskifte etter en liten stund og den som kom inn var RIGMOR! jordmoren jeg har gått til kontroll hos. da ble jeg kjempe glad. husker jeg sa, ohhh..Rigmor jeg har så vooooooondt... kan jeg få klyster? jeg føler det presser sånn bak der.... må sånn på do tror jeg..

det skal gjøre vondt sa hun trøstende.. jeg skal bare sjekke åpningen din først så skal du få.. hun sjekker, løfter hodet opp og smiler. Du kan ikke få noe klyster. du skal føde no du. har jo full åpning. da var kl blitt 7.00... ikke rart jeg hadde hatt vondt.. gått fra 3-4 cm til 10 på bare 30 min. Rigmor løp etter hun andre jordmoren og sa at det var ikke så rart at jeg hadde hatt så vondt.. hadde full åpning.....

vi måtte "løpe"(i den stand en fødene kvinne kan løpe) inn på fødestuen.. jeg ble bedt om å ta av buksen og truse....husker godt at hun heletiden måtte høre på hjertelyden... og at det var ganske stress. Jeg fikk lagt meg i sengen..da spurte jeg om hva hun trodde jeg fikk ( jeg visste ikke det far før av) jo tror du får en stor jente..STOR??tenkte jeg..hehe.. men var ingen vei tilbake..

fikk beskejd om at selv om det hadde gått så fort til nå så kunne det ta en stund. babyen lå litt langt oppe enda.. jeg fikk beskjed om å presse når jeg følte for det. jeg presset og presset så godt jeg kunne. husker jeg så på kl og tenkte at før kl 10 måtte jeg ha babyen min i armene mine ( kl var da 07.15 tror eg) etter en stund festet hun en elektrode eller hva det heter på hodet til babyen.. hun var litt urolig. Jeg presset og presset. kjente ikke riene lenger. hadde ikke vondt lenger heller syns jeg... helt til hodet begynte å komme ut. det gjorde VONDT! det svei så ufattelig.. men heldigvis varte det bare noen minutter...så var babyen ute og alle smertene var borte.. kl 07.46 (3 timer og 45 min etter første rie) ble den vakreste jenten på jord født. hun hadde navlestrengen rundt hodet engang men det gikk helt fint. jeg fikk henne på magen og husker hun var helt nydelig.

 

de vitale mål

 

3220 gram

49 cm

35 cm rundt hodet

 

Som barnepleieren sa etterpå ; det blir vel ikke så lenge til neste fødsel tenker jeg...du har jo bare hatt en drømme fødsel.... og ja, syns det var en kjempe fin opplevelse..