Angst... En på 2år & en på 2uker!!!

[1dag igjen, og da kom hun ;)]

Flere med to små nå som har "angst" for å være alene med begge barna??? Min mann arbeider fra 15:00-23:00 fem dager i uken som regel og jeg synes ettermiddagene og kveldene er et mareritt.... Hun minste henger i puppen mest på kveldstid + at storesøster da krever mest og siden hun har vært i barnehagen på dagen. Det går jo som regel helt greit men gruer meg lang tid i forveien på at "nå er det bare så og så lang tid igjen til jeg skal være alene med begge to". Andre som kjenner følelsen igjen??? Håper den går over snart, er såååååååååååååååååååå lei inni meg nå ja!!!! Dårlig samvittighet over storesøster som ikke kan kose like mye med Mammaen sin og dårlig samvittighet om hun minste må gråte litt så jeg får gjort kveldstellet ferdig på storesøster osv. Noen med gode råd???

[¤mamma til to prinsesser¤]

Kanskje du kan spørre noen besteforeldre eller gode venninner om å stikke innom noen ganger... Så blir det noen færre kvelder helt alene. De kan jo hjelpe til litt. Eller så vet jeg ikke... Prøv å ikke stress så alt for mye! Alt ordner seg;) Lett for meg å si som "bare" har en liten en... hehe...

[Duddu]

Ja vet hvordan det er! Har selv to enda tettere og med en mann som jobbet mye ble det mye på meg i en periode. Jeg brukte mye bæresjal til min lille og det vil jeg anbefale deg, der kan hun sove og ammes og få være med. Ellers er det bare og si, det går over. om noen mnd er minsten din med på kveldstellet og legging av storesøster og det er stas ;-)

Og husk som hun over sa, bruk familie og venner! Tørr å spør, en annen gang er det du som kan hjelpe noen!!!

 

Hilsen

[Karoline's*mamma]

Hei

 

Først vil eg gratulere deg med den lille, og så vil eg gje deg ein klem.

 

Har sjølv to tette, litt tettare enn deg, og kjenner meg igjen i de du skriv. Du må først og fremst ikkje ha dårlig samvittighet. Både storesøster og lillesøster har godt av å vente litt. Du er ingen dårlig mor!! Det blir lettare etterkvart, de lovar eg deg. No skal lillesøster ha mat heile tida, men det gjer seg. De er alle i ein overgang, og ting går seg til.

 

Vi har ikkje storesøster i barnehagen, og er for det meste aleine med dei. Synast det va travelt i starten, men no går de greit. Storesøster har vendt seg til å vente litt, og har blitt mykje meir sjølvstendig.

[Gjest]

JEG VET AKKURAT ÅSSEN DU HAR DET! Jeg har nå en på 4 mnd, og ei på 2 år og 4 mnd, og alt er blitt bedre. Men jeg grudde meg også veldig i starten for å være alene med begge to. Slet med dårlig samvittighet... Men det går over, og alt blir bedre når bare minsten blir litt større. Jeg gruer meg fortsatt litt til kveldene alene, men det går alltid bedre enn jeg trodde på forhånd. Jeg har ingen familie i nærheten, så jeg hadde ingen besteforeldre å spørre om hjelp. Men av og til avtaler jeg med veninner som kommer på besøk - gjerne med egne barn. Det gjør det lettere.

 

Lykke til! Du klarer det fint!

[Vona]

Uff, skjønner virkelig hvor fælt du har det! Har selv en baby på 4 mnd og ei jente på 2 år og 3 mnd.

 

Syntes også det var helt grusomt i starten, og jeg hadde konstant dårlig samvittighet. En gang satt jeg i trappa og bare grein av frustrasjon - samtidig som den lille hylte og "den store" brølte... Var nok litt av et syn. Følte meg som en elendig mamma som ikke klarte å håndtere begge samtidig, og hver dag gikk liksom ut på å bare overleve. Om kvelden tenkte jeg faktisk: "Jaja, jeg overlevde visst denne dagen også."

 

Og så følte jeg meg som den kjefte-mammaen jeg IKKE hadde lyst til å være.... Er ikke så lett med en gråtende baby i armene samtidig som en har dårlig tid og 2-åringen trasser! Hadde så dårlig samvittighet overfor den eldste, for jeg klarte liksom ikke å glede meg over den fine alderen hun faktisk er i. Syntes bare hun var voldsomt slitsom og faktisk litt "i veien"... (stakkars)

 

Og jeg kjenner også til den dårlige samvittigheten de gangene en faktisk må ta seg av den eldste og den lille gråter! Trøst deg med at de tar ikke skade av det! Men uff, det er fælt å høre på. Jeg blir også så stressa og utålmodig....

 

Men vet du, alt er mye bedre nå! Det var de første ukene/måneden som var virkelig ille. Det er jo så nytt for alle sammen, både for deg og 2-åringen din. Alt blir bedre når en mer vant og har fått litt rutine på ting. I begynnelsen er det liksom som om alt flyter, og alt skal på en måte prøves ut for å se hva som fungerer.

 

Nå har jeg ikke så dårlig samvittighet lenger, for jeg føler at alt har roet seg en hel del nå. Jeg har mer tid og overskudd til begge to. Og endelig kan jeg KOSE meg med begge barna, og glede meg over den fine alderen de er i, begge! )

 

Det var stellingen av 2-åringen som var mest strevsom i starten. Nå så pleier heldigvis den minste å sove når 2-åringen våkner om morgenen, så som regel får jeg stelt den eldste + at vi får spist før den lille våkner. Om kvelden har jeg funnet ut at det er greiest å ta med begge på badet samtidig; den lille ligger på stellebordet eller i vippestol mens jeg steller den eldste.

 

Og allerede nå så ser jeg at barna har så mye glede av hverandre! Den lille stråler når hun ser storesøster (som fremdeles kan være litt voldsom i sin framferd...), og storesøster vil bare leke med lillesøster hele tiden. Utrolig hvor fort en ser søskenkjærlighet!! He he, når vi kjører bil, sitter den minste hele tida og gliser mot der storesøster sitter!

 

[Vona]

Her er forøvrig et innlegg jeg skrev for en tid tilbake ("Dere med 2-åring og baby...") på Småtroll 2-3 år. Kanskje svarene kan hjelpe deg også?

 

http://www.dinbaby.com/forum/thread/6026820

 

Klem,

[Lasso]

Du har min fulle sympati! Jeg har vært alene med mine - en på to år og en på to måneder - en periode nå mens mannen min har vært på jobbreise, og det er utrolig tøft. Det positive er jo at man lærer seg å sette pris på det å være to...

 

Jeg har tenkt nå at hvis dette skulle vart lenge, så ville jeg skaffet noe hjelp på regelmessig basis. Er det noe som er mulig for deg? Er det noen tenåringer du vet om som kunne tenkt seg å vært hos deg et par timer en gang i uka f.eks., mot litt betaling? Det verste synes jeg er akkurat den timen rundt at den eldste skal legge seg (da skriker den minste bestandig, det er helt utrolig!)

 

Et annet forslag som jeg tror jeg ville vurdert hvis det er mulig, er at mannen din kan ta ut sin pappapermisjon så fort som mulig, så dere kan være hjemme sammen. Da må du avvikle ferie i den perioden, det er ikke lov å ha permisjon samtidig. Kanskje vanskelig å få ordnet med arbeidsgiver på kort varsel, men prøv!

[Sjalabais]

Oi! Skjønner at du har nok å henge fingrene i da!

 

Vet ikke om jeg har så mange andre tips enn babybæring... Ta deg en tur innom www.tettinntil.com -Der finner du omtaler av forskjellige typer bæretøy, tips og råd om hvordan å bruke de, linker til sider hvor du får kjøpt bæretøy + + +

 

Lykke til!

[1dag igjen, og da kom hun ;)]

Takk for at dere bryr dere, føler meg bedre allerede. Vet jo at det er mange med flere barn (har stooor respekt for de nå ja) og de som er alenemødre osv. så jeg vet jo at jeg er heldig. Hjelp/besøk har vi nesten hver dag nå og det er UTROLIG mye bedre... Hva er noen måneder av et helt liv spør jeg meg selv, det bare er så "vanskelig" akkurat når man er midt oppi det ;(