Nedverdigende!

[Anonym bruker]

Jeg har lyst til å ta keisersnitt fordi jeg ser på fødsel som forerdelig ubehagelig og ekstremt nedverdigende. Ligge der som et dyr med beina i været, hyle og skrike, mase om bedøvelse som man ikke får arrogante jordmødre, leger som kommer innom osv. I tillegg aner man ikke hvordan det vil gå! Man aner ikke hvor lang tid det tar, man aner ikke om man vil få epidural, man aner ikke om barnet overlever, man aner ikke hvor ødelagt underlivet vil bli... Hvordan kan man frivillig gå gjennom noe sånt!!?

[Anonym bruker]

Jeg tenkte litt som deg før, og gruet meg noe veldig til selve fødselen. Men grunnen til at man går gjennom alt det der, er fordi selve fødselen er det vakreste og mest fantastiske du kan oppleve i hele ditt liv. Tro meg, det er helt utrolig. Jeg må ta keisersnitt neste gang pga komplikasjoner, og er utrolig trist pga det, fordi selve fødselen var en så stor og spesiell opplevelse at jeg gjerne skulle gjordt det igjen, denne gangen som jeg ikke er redd. Forresten behøver man ikke å oppleve det du sier,du kan kreve å være alene mye av tiden, uten leger og forskjellige jordmødre som kommer innom. Og man behøver ikke akkuratt ligge på rygg med beina i været, man kan t.o.m stå oppreist om man ønsker det. Syns det er litt drøyt å kalle en fødsel for en nedverdigende ting. Dessuten øker sjansene for dødsfall innen 4 mnd når man tar keisersnitt, det tar lenger tid å komme seg etterpå, man kan få problemer med å få igang ammingen osv osv.

[Anonym bruker]

en liten ting til, en fødsel er det du selv gjør det til. Jeg hadde en veldig komplisert fødsel. Men ikke en gang gråt, skrek eller hylte jeg.. Det kunne aldri falt meg inn. Og jeg lå i over 3 døgn før barnet kom.

[Gjest]

Jeg har hatt akuratt den samme oppfatningen selv, jeg syns alltid at det har vært nedverdigende å skulle gjennomgå enorme smerter som er så jævlige at du tror du skal dø og som får deg til å skrike som et uhyre! Selv har jeg født to barn, men jeg var fast bestemt på å mase meg til epidural begge gangene. Så jeg skrev brev til sykehuset jeg skulle føde på begge gangene, og heldigvis fikk jeg ønsket ettergitt. Jeg fikk epidural tidlig i fødselen begge gangene, slik at smertene aldri ble uutholdelige, heldigvis. Jeg hadde heller ikke så vondt at jeg behøvde å brøle og skrike, noe som jeg syns ville være forferdelig nedverdigende å gjøre. Jeg er både livredd for smertene, men også forferdelig sjenert for å skulle føde helt naturlig uten noe smertelindring slik at jeg mistet kontrollen fullstendig og ble helt forvridd av smerter og måtte brøle som et monster. Keisersnitt ønsket jeg ikke, jeg syns det er skremmende å skulle ta operasjoner, i alle fall vil jeg ikke gjøre det når jeg ikke må. Dessuten så tror jeg ikke keisersnitt er helt smertefritt uansett, fordi det må gjøre vondt i operasjonssåret etterpå. Så jeg ville føde vaginalt, men epidural måtte jeg ha. Og gudskjelov har jeg vært blant de heldige som har opplevd at epiduralen har virket veldig effektivt på meg.

 

Jeg er enig med hovedinnleggeren, jeg syns også alltid at det ville være nedverdigende å føde i enorme smerter og ligge å hyle og brøle helt ubehersket. Da vil jeg heller dø, enn å gjennomgå det helvete. Det hjelper ikke om andre sier at man glemmer alle smerter etterpå, jeg er livredd for det smertehelvete uansett - selv om det pågår et begrenset antall timer.

[Gjest]

Det er da både helt naturlig og vanlig å føde på normalt vis. Ja man roper dersom det gjør vondt, men får du komplikasjoner i keisersnitt-såret kan du få så vondt at du vil hyle av det og!

 

Dessuten har da alle leger og jordmødre sett hundre-tusenvis av fødende kvinner og hadde ikke jobbet med det dersom de ikke syns det var etviktig og meningsfylt arbeid. De ser da ikke på deg som et dyr, men som en kvinne som utfører sitt livs viktigste jobb!

 

Som kvinne er du på ditt ypperste når du føder, du henter styrke og utholdenhet du ikke visste du hadde, og det er ikke nedverdigenede det er beundringsverdig! Det tror jeg alle på sykehuset er enige med meg i! Dessuten finnes det mange former for smertelindring fra varme bad/dusjer og akupunktur til epidural (med mange grader av bedøvelser i mellom)

 

Stå på, fød, vær sterk og kvinnelig!

 

Lykke til!

[findus]

Hvorfor gjorde du ikke det?!

[Desperat 3 gangs fødende]

Jeg skal ha ks nå med mitt 3 barn. Har født de forrige to på naturlig vis, og gjør det aldri igjen. Første fødsel gikk tålig greit pga. epidural selv om jeg revnet noe forfærdelig. Andre fødsel fikk jeg ikke epidural til tross for at jeg hadde notert ned dette som ønske og utallige ganger bad jordmor om å få det. Jeg var 100% innstilt på å føde med epidural og det at dette ikke ble innvilget gjorde fødselen helt grusom. Man kan trygt si at det er nedverdigende å ligger der å skreve med beina i været og hyle som en stukken gris. Hadde ett ønske; å få dø for å slippe unna. I ettertid skammer man seg nesten over sin egen oppførsel, kan heller ikke være bra for barnet å bli født av en mor som kjemper så innbitt mot fødselen. Jenta mi var 4,5 kg og ikke lett å presse ut. Mener selv at jeg var nær ved å miste forstanden helt. Så jeg gjør det aldri igjen. Fikk denne gang tilbud om igangsetting før termin, løfte om epidural etc., men jeg har total sperre. Ser på ingen måte frem til å få magen sprettet opp, men ungen må ut og av to onder velger jeg det.

[Anonym bruker]

Det er nettopp det jeg er redd for: At jeg ikke skal få epidural, selv om jeg ber om det. Hadde jeg vært garantert epidural og hatt en garanti på at fødselen ikke ville stoppe fullstendig opp eller at noe helt spesielt ville skje, skulle jeg gått gjennom det. Jeg stoler rett og slett ikke på helsevesenet. I sommer hadde mediene mange oppslag om fødesituasjonen i Oslo, og svarene som noen av jordmødrene kom med, gjorde meg rett og slett skremt. En av dem, jeg tror hun var en overjordmor, sa noe sånt som at: "Kvinner kan ikke forvente at vi skal sitte og holde dem i hånden under fødselen", nesten sarkastisk. Kommentaren kom etter at en ung mor hadde sittet med rier i kantinen på sykehuset. Jeg tror det er lettere å føde i utlandet, hvor man har private sykehus, og ikke i kommunist-Norge, hvor jordmødrene er i undertall og alt handler om sparing. Jeg er også lei av at alle sier til meg at det ALLTID er best å føde vaginalt. Det tror jeg rett og slett ikke noe på. For noen som har alvorlig angst, tror jeg faktisk planlagt keisersnitt kan være bedre.

[Desperat 3 gangs fødende]

Ja, jeg kan ikke fatte at vi i dag ikke har kommet så langt at alle fødende får det tilbudet de ønsker. Er stygt redd ting hadde vært anderledes om det var menn som fødte barn. Epidural burde være en selvfølge under alle fødsler der moren ønsker det. Det samme gjelder alle andre former for smertelindring som ikke skader barnet. Det at jeg ikke fikk epidural sist og hadde en alldeles grusom jordmor har gitt meg alldeles skrekken. Hadde jeg fått det som jeg ville forrige gang hadde jeg mest sannsynlig kunnet gjennomføre en vanlig fødsel denne gangen.

[Anonym bruker]

Ja, selvsagt hadde mye vært annerledes hvis det var menn som fødte. Menn ville aldri ha funnet seg i så dårlige vilkår for fødende som norske kvinner gjør. Dessuten ville mange av dem garanter ha valgt keisersnitt. Jeg tror også mye hadde vært annerledes dersom vi hadde private sykehus slik som i utlandet. Da hadde nok både keisernitt-frekvensen og epidural-bruken vært langt høyere enn det er i Norge i dag. Dette ser man blant annet i USA og England. Tror også et av problemene er gamle, stressede jordmødre, som vil spare penger og tid på å nekte fødende epidural. Dette resulterer trolig i at flere velger keisersnitt neste gang de føder, noe som selvfølgelig ikke er økonomisk. Jeg har inntrykk av at mange jordmødre er som gammeldagse skoletannleger - der hvor jeg vokste opp hadde vi en tannlege som nesten aldri ga bedøvelse når hun boret. Årsaken var trolig at hun ville spare tid og penger. Dette førte til at kjempemange isom vokste opp i mitt nærmiljø har alvorlig tannlegeskrekk som voksne. Synd norsk helsevesen ikke tenker lenger enn de gjør. Jeg har ikke barn selv, men etter å ha lest og hørt ekstremt mye om norske fødsler og norsk helsevesen, satser jeg på keisersnitt når den tid kommer.

[Anonym bruker]

Dere må ta høyde for at av og til skjer det ting under fødsel som gjør at en ikke kan sette epidural. Det har ingenting med å nekte den fødende det.

Når jeg skulle ha tvillinger hadde jeg fått beskjed om at jeg ville få epidural,- selv om jeg faktisk ikke ville ha det selv. Men da jeg kom på sykehuset og skulle føde fikk jeg ikke epidural likevel fordi det ikke var tid nok. Første ungen var ute bare få minutter etter jeg ankom sykehuset.

Det er umulig å forutse hva som vil skje under en fødsel. Men jeg synes ikke den svartmalingen deres av norske sykehus/ JM/ fødselsleger er rettferdig. Noen ganger skjer det ting som ikke skal skje, men hvis dere tror at det bare er i norge det skjer da er dere bra naive.

Det er greit å ha fødselsangst. Det har jeg selv og. Men en kan ikke legge skylden på hele helsevesenet for sin egen angst. Det er ikke et feilfritt system, men det er det ingen systemer som er.

Hvis dere velger å bli gravid da har dere og valgt å føde, angst eller ikke. Det er bedre å jobbe med angsten frem mot fødselen enn å bare hyle hysterisk på helsevesenet. Ingen fødsel blir lettere av det.

[Polyanna71]

Jeg ville ikke gått glipp av mine to fødsler om du hadde tilbudt meg en million kroner.

 

Det er det mest fabelaktige jeg har opplevd i livet. Så mektig og vakkert!

 

Første fødsel var hektisk og hei vil du gå, og jeg fikk epidural da jeg ba om det. I etterkant ser jeg at det kanskje hadde vært bedre uten, men det vet man jo ikke. Men flott var det. Så rolig, deilig stemning på fødestuen. Natt og stjernehimmel utenfor. Jeg følte meg flink og kompetent. STERK! Og som om dette var det kroppen min var skapt for. Jeg var aldri redd. Men sliten på slutten. Og den endorfinfølelsen etterpå! som om jeg kunne løftet hele verden!

 

Min andre fødsel var så vakker at jeg skulle ønske vi hadde det på film. Jeg fødte i vann. Aldri smerter å snakke om. Dempet belysning. Fin stemning, med munter spøking mellom riene som var slitsomme, men aldri VONDE. Gode pause mellom. Kjenne på hodet til den lille som kom ut i vannet. Ta i mot henne selv. Ligge og kjenne på det lille vesenet som fikk en så harmonisk start på livet at hun var avslappet fra første stund. Ble dusjet med en gang og føle seg fresj med en gang.

 

Åh! Jeg gleder meg sånn!

 

[Desperat 3 gangs fødende]

Ja, ja. Vi er alle forskjellige. Godt å høre at noen synes det er fabelaktig å føde. Selv klarer jeg ikke å se en eneste ting som er vakkert med noen av mine fødsler. Det eneste vakre er det lille skjønne nurket som kommer til verden etter mye strev og smerter.

 

Til innlegg litt over her kan jeg bare si at selv om vi sliter med fødselsangst og har dårlige erfaringer er det ikke dermed sagt at vi skylder alt på dårlig norsk helsevesen og dårlige jordmødre. Jeg var så heldig å ha en fantastisk jordmor under første fødsel, var riktignok skikkelig uheldig andre gang. Mitt første barn ble født med alvorlig hjertefeil, og jeg har et utmerket norsk helsevesen å takke for at alt har gått bra med ham. Men det er vel slik med alt i livet at har man først fått skrekken en gang så sitter den i oss enten det gjelder å sette seg i tannlegestolen eller å føde.

[Anonym bruker]

Jeg vil bare si at hvis du tror du vil oppleve fødselen som nedverdigende, er det sikkert best med keisersnitt. Jeg tenker tilbake på min egen fødsel som en slags voldtekt, der ingen brydde seg det minste om hva jeg ønsket eller følte, og der hvem som helst kunne gjøre hva som helst med kroppen min og underlivet mitt, samme hvor mye smerte det voldte meg - de hadde jo hele tiden det ultimate utpressingsmiddelet: Hvis du ikke gjør som vi sier, blir det verst for barnet ditt.

 

Jeg har aldri opplevd noe så JÆVLIG, og jeg har aldri blitt så krenket og fornedret i hele mitt liv. Blant annet var det en mannlig lege som benyttet anledningen til å "fiste" meg i 15-20 minutter, gudene vet hvorfor, for han journalførte det ikke - og en jordmor stod og presset på klitoris, jeg vet heller ikke hvorfor hun gjorde dette (og på dette tidspunktet hadde jeg gitt opp å protestere, så jeg lot dem gjøre hva de ville, noe som er ekstra ydmykende å tenke på i ettertid). Jeg lå våken med flashbacks hver natt i fire måneder etterpå.

 

 

[Gjest]

Det du ble utsatt for i forbindelse med din fødsel, syns jeg er en meget alvorlig sak. Du fikk tydeligvis ekstremt dårlig behandling, og det skal man ikke finne seg i. Om man i fødsel er så "liten og sårbar og hjelpeløs" at man ikke er i stand til å protestere fysisk på det man blir utsatt for, så syns jeg at man i ettertid bør sende klage til sykehuset om det. Det du ble utsatt for er så ydmykende og så umenneskelig at du burde gå til sak mot sykehuset og saksøke fødeavdelingen for det du ble utsatt for. Jeg har aldri før hørt om leger og jordmødre som har fista en fødende, men det høres helt vanvittig ut. Du burde anmelde den legen og jordmora som gjorde dette. Skaff advokat hvis du ikke blir trodd.

 

Hvis du skal føde igjen, burde du prøve å oppsøke et annet sykehus, da har du kanskje store sjanser for at du vil oppleve neste fødsel som en annen opplevelse enn den første.

 

Jeg har hørt om andre som har brukt samme forklaring, at "hvis du ikke gjør som vi sier så går det utover barnet ditt. Er ikke barnet ditt viktigere enn deg?" En mor skal liksom finne seg i alt mulig når ho føder, fordi ho skal ofre seg helt til barnet sitt. Veldig mange som er imot smertestillende midler i fødsel, sier at de som velger bedøvelse er egoister fordi de tenker mer på seg selv enn barnet sitt. Det er bare tull, fordi de fleste tilbud av smertestillende hjelpemidler som brukes i fødsel i dag er trygge. Det er svært få barn som blir født med skader fordi mor har brukt bedøvelse i fødsel.

 

Jeg syns virkelig synd på deg som fikk så dårlig behandling da du fødte! Lov meg at du saksøker det sykehuset du fødte på så snart som mulig! Ingen skal finne seg i å bli behandlet sånn.

[Desperat 3 gangs fødende]

Jeg hadde mitt første ks for 6 dager siden. Har født vaginal 2 ganger før. Jeg er ikke i tvil om hvilken fødsel som har vært den beste og den minst "nedverdigende". Ks er selvfølgelig ikke noe "kjære mor" det heller. Ligger jo på bordet og er prisgitt andre, men det er fort gjort i forhold til vanlig fødsel og man slipper de intense smertene. Har selvfølgelig kjent litt smerter etterpå, men ikke noe som ikke har vært til å leve med. Var selvfølgelig veldig nervøs, men på ingen måte livredd slik som under de vaginale fødslene. For meg var dette det rette valget, så får andre vurdere hva de synes er best. Jenta har også vært i fin form og har ikke hatt pusteproblemer etc som følge av ks.

[Anonym bruker]

Oj, måtte bare sende en hilsen og si GRATULERER!!! Jeg har lest et par eldre innlegg av deg her inne, men visste ikke at du skulle ha barnet ditt allerede nå! Så hyggelig å høre at det gikk bra!!!!! Det er jammen godt å høre når folk som ønsker keisersnitt, får det! :) Håper formen er god og at du koser deg med jenta di!

 

[Desperat 3 gangs fødende]

Takk for det. Formen er kjempefin og jeg koser meg virkelig med jenta.

[Anonym bruker]

Hei ! Jeg ville også bare si grattis ! Er så glad for at alt gikk bra, særlig med tanke på opplevelsene du har hatt tidligere.

 

 

[Flutili]

Gratulerer med vel overstått....