Flere som sliter litt psykisk? Hvordan? Hvordan er hverdagen?

[Anonym bruker]

Jeg har slitt litt med sosialangst, dette begynte vel for et halvt år siden, men har tvinget meg selv til å møte " farene og redslene" Dette hindrer meg ikke i hverdagen lengre, har funnet ut at den beste medesin er å være aktiv, ikke sitte hjemme hele tiden. Mens det stod på var det et rent mareritt og jeg er nå ganske stolt over meg selv som har kommet så langt på så kort tid. Jeg kjenner jo litt frykt til tider, men det hindrer meg heldigvis ikke lengre! Andre?

 

 

Vil være anonym nå...

[Gjest]

ville bare si gratulerer for at du klarte å komme over frykten din..

det krever mye selvdisiplin og mye mot..

du burde være stolt over deg selv ...

[*ønsker nr 2*]

hei anonym.. ikke lett å vite hvem du er, men jeg har psykiske problemer.. har diagnoser som PTSD, Sosial fobi, Selvskder, ja, og noen andre.. jeg har kommet et steg frem, men desverre ikke like langt som du.

 

 

men jeg har kommet til det skrittet at jeg ikke lenger skder meg selv, og til det at alt går fremover!

jeg føler meg i dag mye bedre, etetr å ha slitet i over 7 år..

går i terapi, diverse typer, og er ikke i stand til å jobbe ennå, men nå vet jeg det bare går en vei.. kanskje et er den lille spiren i meg som ga meg håpet livet tilbake? ville are si at du ikke er alene, om du vil prate mer, så må du bare si fra..

 

[Anonym bruker]

Så bra at du er så positiv Julie, ikke lett å gå å bære på slike problem, er desverre altfor lite forståelse for det i samfunnet i dag, selv om det er blitt noe bedre enn det var! Vil ønske deg lykke til videre og håper vi snakkes mer her inne: )

 

HI

[*ønsker nr 2*]

jo takk..

glemte å si hvordan hverdagen min var.. den går i å være hjemme, jobbe med en å en ting om gangen.. er mer ute enn før, men ikke daglig ennå.. men mer enn før..

 

ja, er altfor liteforståelse for psyk. probl. i samfunnet, de fleste trur en med de diagnosene jeg har er en gal person..

gal er jeg ikke.. opplevd litt for mye dritt..

men hadde for noen dager siden en sånn diskjusjon inne på skravle siden, linken til den er :

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/6883161

 

om psyk problemer.. hvordan det kan være, og hvor mange som ikke kommer ut, eller ennå lever i det..

 

 

 

 

[minika*Overtid*]

Jeg sliter også med sosial angst.. Sliti med det en del år nå,men er heldigvis på bedringens vei.. men desverre ikke bra nok til at jeg er i stand til å jobbe enda.. Men det kommer vel etterhvert får man håpe på Prøve og tenke positivt,hehe:P

[Anonym bruker]

Skjønner godt hvordan du har det jeg.

Har en form for angst jeg også , kan vel også kalles tvangstanker.

 

Kan nesten ikke dra noe sted uten att jeg blir dårlig i magen.

Har problemer med å besøke folk , dra på butikken , dra på turer osv.

Like før jeg skal dra så blir jeg dårlig i magen , og sitter på do i en times tid før vi får kommet oss avgårde.

 

Er ikke alltid det hjelper å komme seg avgårde heller , så det ender opp med at jeg leter etter toaletter oevralt hvor vi er.

Utrolig slitsomt å leve sånn som dette , er ikke noe liv i det hele tatt.

 

Imorgen har jeg min første time hos en terapaut, skal prøve tankefelt terapi.

Har hørt at denne metoden skal være veldig effektiv..

Er så spent på om jeg kan bli bra og leve livet igjen.....

 

Noen som har noen erfaringer med tankefelt terapi??

 

Må nesten signere med anonym på denne....

[minika*Overtid*]

Det har jeg ikke prøvd,tenkte kanskje jeg skulle prøve hypnose jeg da:P Er jo ikke sikkert det virker,men det skader jo ikke å prøve:)

[*ønsker nr 2*]

hei dere to som fortsatt svarer her

 

vil si at dere er sterke! psyk trøbbel, uansett grunnet årsak og hva type problemer, er alltid et he**** å komme seg ut av..

 

vl og si det, noe dere sikkert vet fra før.. når dere finner en behandlingsmetode som passer dere, fortsett med den, uansett hva andre måtte si..

 

selv har jeg, uten om det lille livet inni meg, fått best hjelp fra et krisesenter faktisk.. der går jeg ennå i behandling, skal dit på søndag og en uke fremover..

 

gåt og til psykiolog, og det egynner å hjelpe der å..

 

gikk på medissiner, flere typer. joda, hjalp, men så fort jeg fikk vite at jg vr gravid, var det slutt på medisiner..

 

men husk at dere er sterke! husk at det finnes måter og komme ut av dette på, samme hva det er, bare det passer deg! det er det som er viktig.

 

stooor klem fra julie