Gjest Skrevet 7. november 2006 #1 Skrevet 7. november 2006 Jeg er sliten.......såååååå sliten av denne prøvingen,alle nedturene ,alt.. 6 forbanna år til ingen nytte........ Har vurdert å ringe sankten og bare be de slette meg fra lista deres, så kan en annet par få muligheten til å rykke lengre frem i køen.. Jeg føler meg ikke trygg på st olavs, at jeg får den behandlingen jeg skal ha der.. i og med at de har unnlatt å gi meg alle journalopplysninger før, så hvorfor nå? Jeg tror bare jeg har mista motet.. Ikm i dag,ingen tegn til tanta enda... Men hun ligger nok i bakholdsangrep og kommer vel durende når jeg har det som verst.. Er det flere som føler seg totalt motløse, om har mest lyst til å gi helt opp?? Eller er jeg alene......
♥♥Vilsågjerne♥♥ Skrevet 7. november 2006 #2 Skrevet 7. november 2006 Jeg som deg er totalt motløs innimellom.... Men vi kan ikke gi opp,det betyr jo at vi fraskriver oss våre ønsker og våre drømmer...og det kan vi ikke vennen! God klem
fru furu med kongle Skrevet 7. november 2006 #3 Skrevet 7. november 2006 åååååååå snuppa.. Kjenner meg så igjen... Enda har vi bare prøvd ganske nøyaktig halvparten av deres 6år... Men har en KJEMPE STOR nedtur nå jeg.. (men det vet du jo allerede..) Vil bare gi deg en stor klem, og fortelle deg hvor mye jeg setter pris på deg! Tror du kommer til å angre hvis du avlyser behandlingen, det er bedre å prøve å feile enn å ikke prøve.. Håper så indrelig at dere slipper å vente lengre nå på å få den babyen dere lengter etter! Det har dere virkelig fortjent, dere kommer til å bli de beste foreldrene et barn kan ønske seg, og pia deres kommer til å bli den mest omsorgsfulle og gode storesøster et barn kan ønske seg! Huff, vet ikke om noe jeg kan si til deg kan gjøre noen forskjell, men vil i allefall at du skal vite at mange mange setter STOR pris på deg og dine tilbakemeldinger og gode ord. Dette ble kanskje klussete og uforståelig, men håper du skjønner hva jeg vil få frem! DU ER VERDIFULL VENNEN! Masse klemmer fra meg
Flippa m Frida Skrevet 7. november 2006 #4 Skrevet 7. november 2006 Hei Bula Jeg kan ikke helt forestille meg hvor mye du har vært gjennom disse 6 årene av frustrasjoner og følelser, berg og dalbaner. (Jeg prøver å gange det med 4,5 utfra min egen situasjon, og bare da føler jeg helt avmakt i forhold til hva du har gjennomgått..) Likevell - jeg skjønner deg godt, og det er så vanskelig å vite hva man skal si, men jeg vil likevel råde deg til å gi de profesjonelle aktørene en sjanse til å hjelpe deg. Den sjansen kan være verdt all ventingen, den sjansen kan føre til at du blir mor, tenk på det! Nå når situasjonen likevel er utenfor din kontroll, er det vel bare å legge hele skjebnen over til noen andre. Du har jo ingenting å tape! Uansett kan du med stolthet fortelle dine barn hva du har gått igjennom for dem, og de vil beundre deg enda mer. Jeg håper inderlig du vil oppleve noen oppturer fremover nå, kanskje kommer den riktig store oppturen før du aner det - kanskje TR holder seg helt unna? Sender deg en trøsteklem på denne mismodige dagen, og husk at det er lys i tunnelen
kirsty*2barnsmamma Skrevet 7. november 2006 #5 Skrevet 7. november 2006 Jeg kan heller ikke forestille meg hvordan dette har vært for deg, prøve i så mange år, alle skuffelsene... Jeg håper du ikke gir opp og håper at jeg snart kan få se en glad melding fra deg om at du har lykkes!!!! Men forstår det kan være vanskelig for deg å se at det kan skje, etter all tiden som har gått... Ord blir fattige her, jeg vet ikke helt hva jeg skal si annet enn at jeg unner deg barn så inderlig!!!!! Håper og krysser for deg Bula. Sender deg en megaklem!!!!
Gjest Skrevet 7. november 2006 #6 Skrevet 7. november 2006 Kjenner på kroppen nå at det er aaaaltfor lenge jeg har prøvd.. er nesten sånn at en bør legge inn årene en stund og ta en laaaaaaaaang pause.. For det tar på, både fysisk og psykisk.... Jeg er mentalt sliten av alle nedturene, det begynner å bli noen.. Selv om jeg har tette eggledere, så sitter jeg jo her med ei velskapt jente, som vi klarte å lage på egen hånd.. så jeg klamrer meg til det siste halmstrået jeg har igjen på at vi klarer å bli gravide selv.. Men med min flaks så blir det nok ikke sånn nei....
Simåne Skrevet 7. november 2006 #7 Skrevet 7. november 2006 Huff, trist å lese at du har det så tøft....... Har lyst å si at du ikke må fokusere så mye på å bli gravid, men nyte det live du/dere har her og nå, men erfarings messig vet jeg at det er vanskelig/umulig. La ikke sjangsen til å få hjelp glippe fra dere, eller utsett det, jeg tror ikke det vill gjøre deg godt. Håper du snart får det bedre, det fortjener du!!! Jeg synes du virker som en kjempe flott jente og jeg setter stor pris på den støtten og informasjonen du har gitt meg og mange andre slitere her inne. *************************prøver å sende deg masse baby støv************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************* STOOOR trøste klem
line9 Skrevet 8. november 2006 #8 Skrevet 8. november 2006 Kjære deg Vet akkurat hvordan det føles, håpet som hele tiden ligger i bakhodet, kanskje denne gang, og så den ufattelig tunge nedturen når håpet nok en gang brister. Jeg har prøvd i 18 måneder og blir skikkelig deprimert nå når mensen kommer, men finner mye trøst i alle innleggene under "Sliterne". Folk som ikke har slitt vet ikke hvor vondt det er så vi får støtte hverandre. Ikke gi opp kjære deg
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå