Jeg gir opp jeg... tror det.......

[Gjest]

Jeg er sliten.......såååååå sliten av denne prøvingen,alle nedturene ,alt..

 

Har vurdert å ringe sankten og bare be de slette meg fra lista deres, så kan en annet par få muligheten til å rykke lengre frem i køen..

Jeg føler meg ikke trygg på st olavs, at jeg får den behandlingen jeg skal ha der.. i og med at de har unnlatt å gi meg alle journalopplysninger før, så hvorfor nå?

Jeg tror bare jeg har mista motet..

Ikm i dag,ingen tegn til tanta enda...

Men hun ligger nok i bakholdsangrep og kommer vel durende når jeg har det som verst..

 

Er det flere som føler seg totalt motløse, om har mest lyst til å gi helt opp??

Eller er jeg alene......

[Phoenix1]

Hei! Uff...ikke så lett dette her... Har du hatt mange forsøk? Jeg holder på med mitt første. Skal beg. med sprøyter i morgen...gulp... Men det e en påkjenning dette her ja. Bivirkninger som hodepine, vondt i kroppen, søvnmangel e liksom ingenting i mot det psykiske. Jeg grubler på alt. Hva om medisinene ikke virker som de skal? Hva om jeg ikke produserer et eneste egg...? Hva om ingen befruktes? Hva om .....osv osv.....kan jo bli sprø av mindre...e redd for å gjøre feil, redd for å mislykkes...

 

Men du må ikke gi opp nei!! Vi holder forresten til på St. Olavs vi også. Masse klemmer til deg! Håper motløsheten forsvinner snart!

[Gjest Bjørnen Collargol]

Du er nok ikke alene nei Bula....

 

Nå skal vi i gang med vårt første forsøk så her skal tenna bites sammen. Har hatt en periode nå som jeg har vært litt negativ etter å hatt en veldig positiv periode..... Lurer litt på hvorfor vi skal gidde, det klaffer sikkert ikke alikavell, men vi får holde ut.

 

Stooor klæmmmmm te dæ :-)

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

God klem til deg Bula

 

[Ann-ch.]

Hei Bula.

 

Tror det er helt normale tanker og følelser du beskriver her.

Vi er vel alle utrolig slitne og frustrerte i denne prosessen.Noen dager er bedre enn andre.Noen velger å gi seg og andre nekter å gi opp. Tror man må kjenne etter selv hva man orker og utsette seg for,for det er en utrolig påkjenning.Jeg håper du det går bra med deg Bula og at du ikke gir helt opp ennå,men forstår hvis du gjør det. La det gå noen dager, så kanskje du ser ting litt anneledes.

Stor klem fra-

[ano`num *17.03.10*]

Jeg kjenner meg igjen i følelsene!

Likevell klarer jeg ikke å stoppe.

 

Det er vell strengt tatt ikke så mange opplysninger de har anledning til å holde tilbake når du først har kommet så langt. Skulle en tro.

 

Sjangsene for å få barn for dere er jo mye høyere med prøverør også

 

Jeg er helt sikker på at hvis vi ikke hadde prøvd alt for å få barn nå. Alle mulighetene. Hadde jeg angret masse når det ble for sendt. Hatt masse "tenk hvis det bare var det som skulle til" tanker.

 

En dag, en herlig dag, skal vi få våre barn også!

[snøfilla - mamma til 2]

Ser ut til at vi er i det samme humøret i dag Bula - uten tro på verken det ene eller det andre...

 

Men du har tette eggleder, ikke sant? Da er det jo ikke så rart at du ikke blir gravid på naturmetoden. Synes absolutt du skal gi IVF noen forsøk før du lukker døra for godt. Se på Tullemor (som også har tette eggledere!) - nå ruger hun på to fiiiiiine egg og kommer sikkert til å teste pos. neste uke. Jeg har skikkelig god følelse for at det kommer til å klaffe for henne nå:-)

 

Så du må ike gi opp! Lykke til:-)

 

Klem

[Gjest]

Tullemor klarer det ja!!

 

 

 

 

Men meg selv... jeg har ikke gutsen og stå på viljen lenger..

vil bare grave meg ned...

Sånn har det vært ei stund nå,,siden vi ble satt på venteliste for ivf 4 mai..

det var da jeg fant ut at sykehuset hadde tilbakeholdt en del opplysninger om lapen jeg hadde i 97..

da ble det nedtur ..

og er fortsatt nede.....

[bitte fødeklar]

Hei Bula,

 

Ikke gi opp! Personlig synes jeg den perioden du er inne i nå var den vanskeligste ved hele prøverørsprosessen. Det å stå på liste å bare vente og vente var tøff og jeg fikk selv en liten knekk da. Det er grenser for hva man orker når man allerede sliter med det at det ikke er så lett å bli gravid.

 

Men, når du først kommer i gang syntes hvertfall jeg at hele prosessen ble lettere. Ja, det var slitsomt og tøft til tider med medisiner og nedturer men da følte jeg hvertfall at det skjedde noe.

 

Håper du ikke gir opp og at ventetiden ikke blir så altfor lang for deg. Tenk på den fantastiske premien.

 

Vi lyktes på det 3. forsøket og venter nå ei lita jente i mars. Håper selvfølgelig at alt klaffer på første forsøk for dere.

 

Lykke til!

 

Klem

[Mamma`n til <3<3<3]

Stor klem....

 

heng i!!

 

Vi er her for deg:)

[Gjest]

Skjønner du er veldig skuffet over at sykehuset har holdt igjen info, som kunne endret saken for flere år siden. Det er lett å gi opp og jeg tror de fleste har vært innom tanken av og til. Men nå etter det jeg skjønner har du jo et svar på hvorfor du ikke har blitt gravid og du står på vent, heng in there....det kan bli tøft, det kan bli lettere enn du tror...men nå har du et svar, du har ett håp da mange lykkes med prøverør og din drøm kan gå i oppfyllelse....

 

Vi er her for deg!

 

 

[finetine]

Skjønner deg så godt!! Det er så vondt å hele tiden skulle være positiv, sterk og ikke gi opp. Og når andre spør føler ihvertfall jeg at jeg må slenge inn et lite: Joda, det går ikke så aller verst ser jo frem til neste forsøk da..................blæ og det gjør man jo ikke!! Men selv der skal man prestere noe, være sterk og glad for at man tross alt får hjelp.

 

På lørdag leste jeg i avsisen, og da jeg plutselig så en reklame for bladet Gravid begynte jeg å grine, det kom så plutselig at jeg ble egentlig overrasket selv.......... Samtidig er det fler på jobben min som er gravide og gruer meg til magene deres begynner å vokse..........Det var jo ikke planlagt engang for noen av dem:o(.

 

Men jeg orker ikke tanken på å gi opp heller, vil så gjerne stå der en dag og kjenne at magen min også vokser.

Vi må bare prøve å være sterke!!!

 

Sterk trøsteklem til deg

[Brumm]

Hei Bula!

 

Jeg skjønner deg godt vennen. Det går virkelig i berg-o-dalbane dette. Og det er visst mange oppoverbakker vi møter. Synd at dette er en del av livet. Men for hver oppoverbakke vi møter, jo flinkere blir vi til å takle og det gjør oss sterkere. Jeg tenker på hvordan dette virkelig preger livene våre. Det er urettferdig at noen må slite så mye for et ønske som er så sterkt... Mens andre bare kan si "oops, jeg er visst gravid".

 

Men dette skal gå vår vei Bula. Og du er "heldig" som vet hvilken grunn du har for ikke å bli gravid på vanlig måte. Sjansene for å lykkes med ivf er mye større for de som har tette eggledere:o) Hjelper kanskje ikke å høre alt dette nå... Noen ganger ønsker man bare å grave seg ned... Men når du kommer igang med forsøket, blir det bedre, da har du noe mer å "se frem til".

 

Som Snøfilla skrev, tenk på Tullemor som også har tette eggledere. Nå har hun 2 flotte egg i magen:o) å jeg gleder meg til å høre når hun tester positivt:o)

 

Har mange mange ganger bare hatt lyst til å grave meg ned.... Hadde jo først 2 avbrutte forsøk, neste forsøk testet jeg negativt og forrige forsøk ble ikke egget befruktet. Det er tungt...veldig tungt... Men vi kommer ikke nærmere målet ved ikke å starte å gå...

 

Sender deg mange gode klemmer og håper du føler deg litt bedre!!

 

kos kos kos

[*Lenn* :-))]

Kjære deg.

Ja hvor skal jeg begynne, kan jo begynne med gratulerre med dagen!!

 

Det du føler nå er du ikke alene om. Jeg har vært der du er nå,etter det 5 forsøket vårt som endte med døde egg sa kroppen stopp!! Men jeg visste at det ikke var "stopp" foralltid...måtte bare ha en pause...

 

Jeg tror de fleste av oss titter innom den vonde følelsen det er å "gi opp".

Dette orker jeg ikke mer av, liksom.....

 

Jeg er det første til å forstå at det kan være fristende. Når kroppen og hodet protesterer på å gå videre, og optimismen og motet ikke er der lenger.......Og alt føles utrolig TUNGT.

 

Men så må du spørre deg selv... :

Kommer jeg til å angre om jeg ikke gir IVF et forsøk? Eller er jeg så tom at dette ikke nytter i det hele tatt?

For IVF er en veldig tøff prosess, og den tar mye energi og krefter. men så er det også verdt det den dagen vi sitter der med bebisen i armene. Og det vet du Bula, vi har begge barn og vi vet at det er det største i livet.

Kan du sitte og se tilbake om 10 år og si at du ikke angrer på at du iallefall gjorde et forsøk...? Sånn bruker jeg å tenke. Og jeg kommer alltid fram til at jeg ikke er "ferdig" å prøve enda! Og det tror jeg ikke du er heller Bula ) Eller tar jeg feil...?

 

Jeg råder deg til å gi IVF en sjanse. Du MÅ ikke ta 10 forsøk, men tar du ett så har du iallefall prøvd, og kan se tilbake på erfaringen. Kanskje lykkes du på 1.forsøk???

 

God klem fra

[UngVoksen-over termin]

Hmmm. har du forsøkt privat da? Da kan du jo ta en pause - og heller gjøre ett privat forsøk når du føler deg opplagt til det. For at kroppen skal ta i mot ett barn - tror jeg det er viktig at både hodet og kroppen er med, om du forstår...

 

Føler med deg!!! Goood klem fra meg

[anonimo & gullprinsen :o)]

Det er dette med den følelsesmessige berg og dalbanen... Skjønner at du er sliten pga prøvingen og alle nedturene. Det blir ekstra forsterket når du føler at sykehuset ikke er til å stole på.

 

Jeg syns du skal la det gå noen dager før du tar den endelige beslutningen. Er sikker på at du har et annet syn da. Dessuten er det jo noe med dette at vi må prøve, for tenk om...

 

Du er ihvertfall ikke alene!

 

 

Klem fra

[Gjest]

Takk for støtten jenter.

Tenker en del på at både kropp og hode skal henge sammen ved et sånt forsøk.. og nå føler jeg at kroppen er på et helt annet sted enn hodet....

Jeg føler meg bare sliten, rett og slett.. og motløs.

Klarer ikke å se så store muligheter for at jeg skal lykkes med ivf akkurat nå.

men.. jeg får tenke litt mer på saken, og se hva jeg og sambo finner ut..

er ikke verre enn at vi utsetter det litt og heller tar det opp når jeg har fått hodet på plass hehe

 

 

klem klem