Gå til innhold

Jeg blir vist nødt til å flytte tilbake hit igjen jeg..... :-(


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

nei nei nei!!!! Uff så utrolig trist. Gir deg en stor trøsteklem og håper du ikke er her altfor lenge: håper du kommer deg over i 1 trim så fort som mulig:-)

så trist å høre. hadde MA i juni, spiren døde 7+1, og vet hvordan virker følelsen din . bare glem det og kos med frem tiden. .jeg er i pp og håper det går bra med meg denne gangen. lykke til videre.

 

tørste klem fra meg.

Annonse

Hei!

 

Store trøsteklemmer til deg!!

 

Du er velkommen tilbake her, selv om det ikke er noe koselig grunn til det...

Ønsker deg lykke til videre, og håper det går med deg som mange andre at de blir fort gravide igjen etter sa/ma.. hvis det er det du ønsker!!

 

Varme klemmer!!

Hei.

Jeg håper at du har noen rundt deg som du kan snakke med i denne tiden.

Mistet min lille spire for en uke siden, og vet at det er fryktelig vondt.

 

Jeg har funnet mye trøst og svar på mange spørsmål på denne siden

http://www.pregnancyloss.info/

 

Stor klem

Uff så trist Jokabin's mamma!

Jeg vet hvordan du har det nå :o( Det er så utrolig trist! Visste du ingenting på forhånd? Jeg fikk en følelse andre gangen at noe var galt, men første gang merket jeg ingenting før jeg kom på UL! Det kommer jo som et slag i mellomgulvet!

 

Stor trøsteklem fra

Uff og uff!!! Dette var trist. Håper det går bra med deg...

Mistet selv for ca 2 uker siden...er veldig trist når sånne ting skjer. Håper det snart sitter en ny spire...

 

Trøsteklem fra

 

 

Vi viste det vel egentlig, både jeg og sambo hadde en følelse av at det var ett eller annet som ikke stemmte... Med førstemann var alt mere sikkert, vi tenkte aldri på at vi kunne miste ham, og det gjorde vi jo ikke heller... Men denne gangen virket alt så usikkert..

 

Det var helt jævli å høre og se at det ikke var noe hjerte som banket inni meg. Det kom som et sjokk selv om det samtidig bare var en bekreftelse på hva jeg hadde følt på meg lenge. Jeg hadde nektet å 'høre' på de negative følelsene jeg har hatt en stund, og nesten greid å overbevise meg selv om at det ikke stemmer... Men det gjorde jo det da... Dessverre...

Det kan heldigvis ikke bli værre enn det er akkurat nå...

 

Men det var vel ikke vår tur denne gangen... Får håpe vår tur kommer snart! :-)

Annonse

Uff, akkurat sånn tenkte jeg også! Man kjenner det på seg, men fortrenger det og klynger seg litt til håpet på en måte.

Får håpe mannen din passer godt på deg nå. Det trenger du. Hvor stor er førsteman?

 

Skal krysse fingra masse for dere for at det kommer en spire igjen ganske fort!

Så utrolig leit å høre!

Det samme skjedde med oss for drøye en uke siden, så vet hvor utrolig vondt du har det nå.

 

Håper det sitter en spire i oss alle snart!

 

Trøsteklem

 

 

 

Gubben er bare kjempegod. Men jeg synes synd på ham, må egentlig være værre for ham som står utenfor og bare må stå og se på det som skjer. Jeg er tross alt midt inni det, og det er meg alt skjer med. Jeg kan følge med på alt, det er meg det skjer med.

Prøver å trøste ham og snakke med ham om det, men han vil ikke snakke noe særlig om det. Det vil egentlig ikke jeg heller enda, vil få ting litt på avstand først..

 

Heldigvis har vi Joakim'men vår som tvinger oss til å gå videre, vi kan liksom ikke bare sette oss ned på sofaen og synes synd i oss selv. Vi må fortsette for ham. Han skjønner jo ingenting av alt dette.... Han er bare 1 år og 10 mnd.

Han skjønner nok at vi er lei oss for ett eller annet, for han har vært spesiellt kosete i dag. :-)

Så bra da :o) Det er klart det er helt annerledes for dem å oppleve noe sånt. De står liksm på utsiden å ser at vi har det vondt, å de kan ikke gjøre noenting med det!

Han prater nok om det når han er klar. Vet ikke om det er så mye å prate om heller jeg? Har tenkt en del på akkurat det.... Det er liksom det å få sagt hva som har skjedd så er det liksom ikke noe mer.....

Så deilig at du har en liten tass som kan trøste mamman sin da :o) Det hjelper godt på det.

 

 

Kos deg med guttene dine og prøv å hvile litt, kroppen din trenger det nok.

Vil bare si tusen takk til alle dere som har trøstet meg i kveld, og spesiellt du Vetlis.... (Var det rett skrevet tro?) Godt å 'snakke' med en som skjønner nøyaktig hva jeg mener med det jeg skriver! :-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...