Gravide og arbeidsmarkedet: Skal vi ikke bruke de rettene vi har?

[kibimor - Johanna og søstrene]

Kvinner i Norge er godt beskyttet i arbeidslivet når de er gravide. På PAPIRET. Og det er dessverre ikke verdt noen ting i det virkelige liv.

 

Selv jobbet jeg i et såkalt "vakant vikariat" på et stort sykehus før jeg ble gravid i fjor. De holdt stillingen som et vakant vikariat i tilfelle de måtte kutte stillinger.. Jeg hadde hatt vikariatet i et år, og da det nærmet seg slutten på vikariatet så spurte jeg avd.sykepleier om jeg skulle søke på vikariatet på nytt. Det var ikke nødvendig fikk jeg beskjed om, vikariatet var mitt.

 

Så ble jeg uventet gravid. Jeg måtte fortelle dette umiddelbart, siden jeg jobbet på en cancer-avdeling, og som gravid så kan man ikke gi cellekurer, man skal i det hele tatt ikke være i kontakt med noe som kan inneholde spor av cellekurer. Jeg ble gratulert og arbeidet ble tilrettelagt etter min nye livssituasjon.

 

Jeg spurte igjen om jeg måtte søke på vikariatet for å beholde det..og fikk til svar at nei, det var ikke nødvendig.. Jeg gjorde det likevel.

 

Så ble jeg sykmeldt noen uker pga placenta previa og blødninger i uke 11. Jeg måtte ta det med ro til morkaken hadde vokst seg forbi åpningen. I de dager jeg ble friskmeldt (rundt uke 18), så kom det et brev dumpende ned i postkassen min; Det var "informasjon om avslutning av vikariat". Et kort "takk for den tiden du har arbeidet her", hadde de slengt på slutten av brevet.

 

Jeg forsøkte selvsagt å ta dette opp med min forhenværende avd.spl. Hun kom med vage svar om at hun ville jeg skulle vite at de var veldig fornøyd med arbeidet mitt, og at jeg gjerne måtte "komme tilbake" etter svangerskapspermisjon. At dette ikke var hennes avgjørelse, det kom fra høyere opp i systemet, og at jeg nok forstod "grunnen til hvorfor", men at hun ikke kunne si noe om det av "grunner jeg nok forstod". Jeg var så utrolig sinna..men forholdt meg rolig. Så kontaktet jeg sykepleierforbundet. De var helt på min side, men i og med at jeg ikke hadde noe skriftlig så kunne saken bli vanskelig mente dem. Når de hørte at det bare var et år siden jeg var ferdig utdannet, så rådet de meg til å opprettholde en høflig og sivilisert tone overfor arbeidsgiver, for min egen del. Jeg er jo selvsagt avhengig av deres referanser når jeg søker en ny jobb..

 

Ingen vei ut med andre ord.. Og jeg var 18 uker på vei, med en stor voksende mage, og uten jobb..

 

 

Dette er ikke et enestående tilfelle, langt i fra. Jeg hører frustrerte gravide som ikke får jobber til tross for at de er de best kvalifiserte søkerne stadig vekk.. Og kvinner som kommer tilbake fra deres permisjon bare for å finne at stillingen deres har blitt flyttet, og endret til det ugjenkjennelige..

 

Jeg ser ofte at man råder gravide til å fortelle allerde på intervju at det er gravide. Hva blir oppgitt som grunn: Jo, man ønsker et åpent og ærlig forhold til din overordnede tidlig. Men, om vi tenker litt på det, OM han eller hun blir forbannet for at du har holdt dette hemmelig, så beviser det jo bare det faktum at gravide BLIR diksreminert!!

 

Som menneske, og ja, som kvinner, har vi rett til å bli vurdert på lik linje med alle andre når vi søker jobb. Som norske statsborgere så er vi heldigvis beskyttet som gravide. Så det faktum at vi kanskje er gravide når vi er på jobbintervju er faktisk helt likegyldig. For vi har rett til den jobben om vi er den best kvalifiserte, spire i magen eller ei! Og da er det ingen grunn til å ha dårlig samvittighet om vi er gravide og velger å ikke fortelle det.

 

Så om man venter med å fortelle at man er gravid til man har signert arbeidskontrakten, er man ikke falsk, og utspekulert. Man er smart! Og man utøver sin rett som NORSK kvinne!

 

Og hvorfor skal vi egentlig ha dårlig samvittighet for å bruke vår rett...?

 

 

 

Vi kan tro godt om våre sjefer. Men om sjefen er så god, så vil ha se deg i øynene og si "gratulerer" med ektefølt varme når du forteller at du er gravid. Og ikke si og mene at du har ført ham eller henne bak lyset. Det betyr bare, i ytterste konsekvens, at du kanskje ikke hadde fått akkurat den stillingen om du fortalte at var gravid. Og det er ingen tjent med.. For ønsker vi virkelig et arbeidsmiljø der man FORVENTER at gravide blir diskriminert og et samfunn av kvinner som synes det er helt ok?

 

Klem