Gjest Skrevet 6. november 2006 #26 Skrevet 6. november 2006 Bare en liten oppdatering på nyere forskning; til deg/dere som av en eller annen grunn har kommet til skade for å tro at ny forskning viser at mme er like bra som mm. Der tar du/dere feil. Les under, kanskje dette kan være med på å motivere folk til å iallefall prøve å amme lengre. Jeg klandrer INGEN som misslykkes med amming, men INNSTILLINGEN til HI skal være noe av det mest barnslige jeg har vært borti - til kommende mor å være.... Her er i alle fall EN AV MANGE artikler som viser fordelene med amming, også etter 2-3 mnd. _________________________________________ Brystmelk gir glade barn Bare morsmelk til den lille? Barn som får brystmelk i minst seks måneder blir gladere og snillere enn andre barn. Påstanden som kommer frem i en ny rapport bygger på en undersøkelse av 2.500 barn og mødre i Australia. Barnas utvikling ble fulgt over 16 år. Konklusjonen viser at de som fikk mest brystmelk som små, hadde bedre mental helse, færre adferdsproblemer og var mindre kriminelle enn de som fikk lite brystmelk, skriver avisen Daily Mail. Snill og glad - Selv når vi justerer for andre faktorer som foreldrenes økonomi eller utdannelse, ser vi at barna som fikk brystmelk i minst seks måneder har en lavere risiko for mentale problemer. - De samme barna har også betydelig lavere risiko for aggressiv og asosial adferd, er mindre kriminelle, er sjeldnere deprimerte og har mindre problemer med angst eller isolasjon senere i livet, forteller forskningsleder Wendy Oddy ved Telethon Institute for Child Health Research i Perth, Australia. Les også: Anbefaler mer amming Mor eller melk? De australske forskerne spekulerer i om morsmelk kan inneholde stoffer som er spesielt viktige i barnas utvikling. Men dette er ikke den eneste forklaringen på mer veltilpassede barn. Nærhet og sosiale bånd som dannes under ammingen, kan også være en del av årsaken til at noen barn får en bedre start på livet. - Mye tyder jo på at den positive effekten ligger både i brystmelken og i nærheten til moren. Vi vet også at det skjer prosesser i hjernen hos nyfødte når de begynner å amme, forteller Elisabeth Tufte som er rådgiver ved Nasjonalt kompetansesenter for amming ved Rikshospitalet. Hun er ikke så overrasket over konklusjonen i den australske undersøkelsen. Men hun mener det er grunn til bekymring dersom denne typen nyheter skaper et enda større press på mødre som har problemer med ammingen. - De aller fleste mødre er klar over at amming er bra for barna, og alle vil jo bare det beste for sine egne barn. Men allikevel er det mange som slutter for tidlig med ammingen på grunn av problemer som vi i helsevesenet ikke har klart å hjelpe dem med. - Løsningen til endel leger og andre helsepersonell er å råde mor til å slutte å amme. Samtidig vet vi at de aller fleste slike problemer kan løses, dersom mødrene får riktig hjelp. - Det er jo forferdelig å se hva mange kvinner går gjennom uten å få riktig hjelp. Mange menn er supre til å støtte sine kvinner, men dette er også et symptom på hvordan helsevesenet fokuserer på typiske kvinneplager. Hvis menn hadde måttet gjennomgå de samme smertene og frustrasjonene mange kvinner unødig må igjennom for å få til ammingen er jeg overbevist om at vi hadde fått større fokus på problemene, mener Tufte. Mozon.no, 05.11.2006
~mommi~ Skrevet 6. november 2006 #27 Skrevet 6. november 2006 jeg er vel også en av de som er spent på dette. jeg syns ikke det er ekkelt når andre ammer, men vet ikke hvor vel jeg vil føle meg med det selv. jeg er ekstremt sjenert over kroppen min, og mitt problem kommer til å være det å amme foran andre.. men jeg skal prøve, og gi det en sjanse. se hvordan det går. kan jo amme hjemme og ha med flaske ut hvis jeg syns det blir vanskelig...
maikas 21.05.07 overklar Skrevet 6. november 2006 #28 Skrevet 6. november 2006 Gruer meg også til å amme. Ikke fordi jeg synes det er ekkelt å se på at andre ammer, men fordi jeg ikke kan tenke meg at noen patter på mine bryster. Får frysninger over hele kroppen bare av tanken. MEN jeg kommer allikevel til å gjøre det, iallefall til ungen blir et halvt år. Håper også at det blir annerledes når jeg sitter med mitt lille nurk i fanget, og at det da føles som den mest naturlige ting i verden slik som mange av dere sier. Det er vel ikke verre å ha fobi mot amming enn mot edderkopper? Det er faktisk en del ting vi ikke kan styre, men prøve å overvinne slik som både jeg og hovedinnlegger her vil (hun skal jo faktisk amme)
Tinepia Skrevet 6. november 2006 #29 Skrevet 6. november 2006 ÆSJ??? Har du noen gang ammet selv? Den kontakten du får med barnet ditt når du ammer er helt spesiell, håper du oppdager dette da morsmelk er det beste du kan gi ditt barn. Lykke til!
lillebøllaspringmadrass Skrevet 6. november 2006 #30 Skrevet 6. november 2006 til alle som snakker om de som ikke kan amme. det er faktisk bare ca 1% av alle norske mødre om ikke KAN amme.. fordi det er noe galt med brystene. noen flere klarer ikke amme pga at de har blitt utsatt for overgrep ol. men de fleste som ikke ammer gjør det fordi de ikke vil, eller ikke får hjelp nok til å få det til, for amming er ikke lett for alle. amming er best for barnet fordi det trenger antistoffene fra mor. man er ikke en dårlig mor om man gir morsmelkstillegg.. men om man ikke ammer må man passe på å flaskemate med kjærlighet. barnet må få nærhet og kroppskontakt for å bli et trygt og harmonisk barn. jeg synes synd på HI som føler det sånn. jeg synes du bør snakke med jormor eller en ammehjelper om følelsene dine ang amming mens du er gravid.. vi er lagd til å amme, og det er ikke normalt å føle en sånn avsky for det.. altså, ikke ta det feil, men synes du bør prøve å jobbe med de følelsene, for jeg unner deg å kjenne den gode følelsen det er å amme barnet sitt med glede. vil og legge til at jeg synes det er flott at du vil prøve å amme i noen mnd for barnet sin skyld. all morsmelk et barn kan få er bedre enn ingen:) lykke til da
Snufsa *født* Skrevet 6. november 2006 #31 Skrevet 6. november 2006 dokker syns kanskje d e ekkel, men, husk på at før fantesd ikkje erstatning eller flaske, d e no faktisk en grunn til at man får melk i brøstan, eller e d noen som har glømt d. ? man ska ikkje tvinge noen som ikkje vil tili å amme, men, syns man ska prøve i d lengste. æ hadde brøstbetennelse ei uka etter æ kom heim sist, såre brøstvorte avløst me sopp, plagdes sinnsykt, men æ angre d spor ikkje. ska innrømme at der å da, ville æ gje opp, men e sinnsykt gla for at æ ikkje gjor d.. ta å amm før du kommer opp me ei meining om at d e æsj å ekkelt, kanskje når du amme så forandre du meining........
Anonym bruker Skrevet 6. november 2006 #32 Skrevet 6. november 2006 Så UTROL.IG frekke dere er!!! Det er da helt lov til å mene det!! Det er faktisk ikke alle som klarer å se så naturlig å fint på det! Det syns jeg folk må få lov til å mene uten at andre slenger tilbake sånn dritt!!!!!!
Mamsebumsen- med gutt og jente Skrevet 6. november 2006 #33 Skrevet 6. november 2006 Synes ikke du har sterke meninger, kanskje litt naive meninger bare. Tør jeg spørre om hvor gammel du er? Du kan ut ifra innleggene dine virke litt ung, eller ikke den skarpeste kniven i skuffen, eller så er du mann som er her inne bare for å provosere. "ÆSJ,ÆSJ!!" ??? *ler* Skjønner at du ønsker å ha noen mål for deg selv, og for hva du ønsker å bruke kroppen din til. Hadde mål om å amme til barnet mitt var minimum 6 mnd, prøve så godt jeg kunne å "holde ut" nattevåk og brystbetennelser. Alt gikk bra, så jeg ammet til hun var 16 mnd, da føltes det naturlig å slutte. Da jeg ønsker et smart barn, som er trygg og som har et godt immunsystem, så er jeg glad jeg ammet lenge.. Jobber i barnehage å kan se sammenhenger.. de som ikke har blitt ammet er oftere syke.. Når barnet begynner i barnehagen, og skal ut i den store verden, så er det bra med et best mulig utgangspunkt. Jenta mi har nesten ikke vært syk disse første årene i barnehagen, jeg har tørket lite spy og grønnt snørr! Hun har ingen allergier. Hun har et godt utgangspunkt sosialt og fysisk, og er foran de fleste på samme alder.. Unge mennesker/mødre har kanskje et litt annet forhold til kroppen sin. Når man er i en fase der man søker etter en partner og er opptatt av utseende, så er kanskje kroppen mer brukt til seksuelle saker. Her kommer en liten nyhet! Pupper er nettopp til for å AMME!!! Tenker du bør sette deg inn i hva amming har å si for barnet ditt. Vent med å ta noen avgjørelser til barnet kommer, for jeg tror jeg tør påstå at du vil ikke synes barnet ditt er ekkelt, selv om det kryper rundt på Det som skremmer meg mest med innlegget ditt er ikke frykten din for å amme, men HOLDNINGEN din. Virke kanskje ikke helt moden for morsrollen riktig ennå, håper for barnet ditt sin del at du får et litt annet forhold til det etter at barnet er født. Du bør kanskje snakke med jordmor om dette. Vet at enkelte jenter som er seksuellt misbrukt også kan ha problemmer å skille amming fra en seksuell handlig... Men at det er ekkelt at de kryper på gulvet...!!?? Det var nytt! Kanskje du bør begynne med å rengjøre gulvene dine slik at de ikke er ekkle før barnet kommer... Lykke til! Tror utfordringene dine kommer til å bli mange..
m@rie82 Skrevet 6. november 2006 #34 Skrevet 6. november 2006 hei! jeg er enig med deg på de fleste tingene du skriver om her. men jeg kunne ikke la være å kommentere det du skrev om unge mennesker/mødre. jeg er selv 24 år nå og venter nr 2. selv mener jeg at jeg er ung, og at amming er helt naturlig og en fin ting så vil bare si det at dette med å være ung og hvilket forhold man har til kroppen sin er veldig individuelt. det er ikke sånn at ALLE unge har et sånt forhold til kroppen sin, slik at det går ut over ammingen. ok, ville bare presisere det, for slik føler JEG det!
m@rie82 Skrevet 6. november 2006 #35 Skrevet 6. november 2006 ops! det var en kommentar til mamsebumsen altså!
Som Natt & Dag Skrevet 6. november 2006 #36 Skrevet 6. november 2006 Jeg synes også at tanken på å amme var litt ekkel før jeg ble mor, puppene mine var liksom mine private. Dette endret seg gradvis jo nærmere fødsel jeg kom (heldigvis). Jeg fikk mitt barn, han ble lagt til brystet mitt, og jeg følte ro, nærhet og grusom smerte... Gutten min gulpet blod etter at han hadde diet, dette var skremmende men heldigvis tok de tak i det på sykehuset og gjorde en masse undersøkelser ol, de fant ikke noe galt, men jeg fikk slippe å amme på det brystet som var vondest, dette pumpet jeg. Hadde sånn nogen lunde kontroll over ammingen da jeg ble skrevet ut fra barsel. Men da jeg kom hjem klarte jeg ikke å legge gutten min ordentlig til, jeg slet og slet. Gubbeb måtte løpe på bensin stasjonen og kjøpe erstatning. Dro tilbake til sykehuset dagen etter, hadde da bryster på størrelse med bowlingkuler, med brystvortene laaaangt laaangt inne... det var vondt, ble pumpet for enorme mengder melk. Etter dette gikk ammingen mye bedre, jeg nøt følelsen av nærhet, den er helt spesiell Da gutten min var 2,5 uker opplevde vi en tragedie i familien, jeg slet med sjokk og depresjon, melken forsvant og jeg fortvilte. drakk litervis med ammete og pumpet/ammet hver 2. time døgnet rundt for å få igang produksjonen igjen, jeg klarte det til slutt, men da var gutten min blitt så vant med flaske at han ikke ville ha puppen, det var et grusomt nederlag for meg, jeg følte meg mislykket som mor. Alle andre ammet, på sykehuset og helsestasjonen var det sterkt fokus på amming. Men jeg måtte gi opp etter 10 uker, det var min store sorg... Jeg var misunnelig på mine veninner, når vi var på cafe og ungene ble sultene kunne de bare legge dem til brystet, mens jeg måtte skaffe varmt vann til å varme erstatningen, en god del mer jobb... Med flaskene fulgte også jobben med å vaske og sterilisere flasker i hopetall, følte ikke at jeg gjorde annet... Sønnen min er sunn og frisk, han har et sterkt imunforsvar, har bare vært forkjølet 2 ganger og hatt omgangssyke en gang, det er lite i forhold til de fleste barna i vi kjenner. Han er snill, inteligent og opmerksom. Jeg er enig i at det å amme er det beste du kan gjøre for ditt barn. Men jeg synes også at fokus er lagt litt feil i fra helsevesenet, man skal ikke føle seg mislykket om man av en eller annen grunn ikke klarer å amme. Spiller ingen rolle om grunnen er psykisk eller fysisk, om man velger å ikke amme er det en privat sak, og man skal ikke føle seg presset til å amme om man ikke har lyst. men man bør ha i bakhodet alle fordelene ved å amme, og man bør også vite om nærheten man går glipp av... Jeg håper at jeg vil klare å amme denne babyen lenge
Kakeåndsen Skrevet 6. november 2006 #37 Skrevet 6. november 2006 Oi, da synes du datteren min og jeg er skikkelig ekle... Hun er snart et år og går, men ammer fortsatt et par ganger om dagen. Ammestundene er av de næreste stundene jeg har med datteren min. De er hennes og mine private. Jeg håper virkelig at jeg kan amme nestemann like lenge.
Mamsebumsen- med gutt og jente Skrevet 6. november 2006 #38 Skrevet 6. november 2006 Heisann M@rie 82! Ung-gammel eller umoden-moden? Jeg var vel egentlig klar over at det ville provosere, dette med unge mødre ;-) Mamman min var 18 år da hun fikk meg, jeg har hatt en fortreffelig barndom. All ære til de som starter tidlig! Jeg var ikke moden for barn da jeg var 16-25 år, da reiste jeg ut i den store verden og realiserte meg selv. Var litt egoistisk, eller rettere sagt egosentrisk... Men ville likevel ikke skrevet et slikt innlegg om jeg hadde havnet i en situasjon der jeg ble gravid. Ut i fra ditt innlegg så tror ikke jeg at du ville ha skrevet et slik innlegg... Tror at du ser de samme usaklighetene/umodenhetene som jeg ser i HI sitt innlegg...Eller? En av irritasjonsmomentene med anonymknappen, enkelte bruker den så de skal slippe å ordlegge seg med sakligeheter. Bruke hue...øhyyyii! De som bare har smerte når de ammer, venninnen min fikk sugd ut melkekjertlene ut av brystvorta. Da ga hun seg... Dette har jeg full forståelse for... Så det er helt greit at du sier ifra, vet at det finnes mange flinke unge mødre der ute. Det finnes mange dårlige gammle mødre der ute også ;-)
Gjest Skrevet 6. november 2006 #39 Skrevet 6. november 2006 Hver sine meninger og det e rjo lov... Kan jo hende du forandrer mening da du blir mor og sitter der med en ny født baby ;o))))
Anonym bruker Skrevet 6. november 2006 #40 Skrevet 6. november 2006 Jeg mener også at man få si sin egen mening uten å bli hengt her inne, men det er kanskje litt sterkt å si ÆSJ ÆSJ for det provoserer mange... Men samtidig så er dette landet ganske hysterisk mtp amming og man må godta at ikke alle syntes det er like naturlig det med amming, selv om de fleste kanskje syntes det. Jeg er ikke spesiellt begeistret for å se på at andre ammer ute i offentligheten. Jeg kan ikke noe for det men jeg bare liker det ikke, syntes det er veldig privat. I USA for eksempel, hvor jeg har familie og er endel, så blir amming uglesett om det gjøres i offentligheten, det er faktisk ikke engang lov. Når mødre sitter på restauranter og cafeer her i landet og bare "drar" frem puppen sin så alle kan se syntes jeg faktisk at det er ekkelt. Jeg kan ikke henges av den grunn, jeg liker det bare ikke. Jeg har en liten pike og ammet henne i 6 mnd for jeg vet at det er bra for barnet. Mens jeg ammet var jeg mye mer avslappet til det og tenkte faktisk ikke på at det var noe rart i det hele tatt. Jeg prøvde å være diskret ovenfor andre men ammet fullt i 6 mnd. Nå venter jeg en ny en og skal amme også denne lille pjokken i 6 mnd (om jeg får det til da), men det betyr ikke at jeg elsker å se andre amme nå. Jeg syntes det er veldig privat. Så jeg forstår at noen kan syntes det er ekkelt om de aldri har ammet før, men tror nok helt sikkert at dette endres når babisen ligger der. Da blir det det mest natulrige i hele verden for en selv. Men jeg syntes fortsatt at man skal være diskret og dekke seg litt til. Det er ikke for alle og ammende mødre bør ta hensyn til andre rundt seg. Ikke alle syntes det er like naturlig. Lykke til, jeg er sikker på at det endrer seg for deg når du har fått den lille babisen sin. Solveig
m@rie82 Skrevet 6. november 2006 #41 Skrevet 6. november 2006 he he! ja, jeg sitter nå her å kjeder meg, og slenger inn noen kommentarer hist og her... (men jeg følte meg jo egentlig ikke sånn direkte truffet heller altså. bare et sånt lite "vink" kanskje... ) er klar over at det er veldig mange her inne med mange sterke meninger, og det må jo være lov. selv om man kan bli veldig provosert, ja. og så var det denne "anonym"-knappen da. har sett at det har vært en del diskusjoner om den på flere forum faktisk. men men... jeg har vel egentlig tenkt at det må få være lov å være anonym dersom man ønsker det... det jeg ikke forstår er de som finner glede i å skrive negativt om andre her inne, og gjemmer seg bak den muligheten til å være anonym... men det er nå min menging ang det. (vet egentlig ikke hvorfor jeg begynte å skrive om det nå... ) men uansett: no hard feelings altså! lykke til videre!
ceso Skrevet 6. november 2006 #42 Skrevet 6. november 2006 respekterer din anonymitet og dine følselser, selvom jeg ikke forstår den. det er mer naturlig at et barn skal "sutte" på puppen din enn en mann så tenk kanksje litt på det neste gang du har sex...
trenger å være anonym nå Skrevet 6. november 2006 #43 Skrevet 6. november 2006 Jeg var veldig spent på hvordan jeg kom til å takle ammingen når jeg fikk sønnen min, var litt redd for at jeg skulle synes det var ekkelt og om det ble ubehagelig. Redd for å måtte vise frem puppen min til andre Men det gikk så fint så. Hva tenker du om å bruke brystpumpe og da altså gi barnet ditt ordentlig morsmelk via flaske i stedet? For da suger jo ikke barnet ditt ab brystet ditt mener jeg? Var bare en tanke som slo meg.
Anonym bruker Skrevet 7. november 2006 #44 Skrevet 7. november 2006 Selv om jeg ikke ville brukt ord som æsj om amming, har jeg forståelse for at ikke alle side ved en graviditetet føles fint og naturlig. Hva er "natur" egentlig? Det er naturlig å være kvalm også under svangerskapet, men man trenger da ikke synes det er herlig for det? Jeg er 1.gangs og kommer helt klart til å amme ungen min (i likhet med hovedinnlegger), men tanken skremmer meg litt. Det er ikke fordi jeg er umoden. Jeg er bare veldig følsom på brystvortene, går ALDRI uten BH (det er ekkelt det!) Jeg har til og med problemer med at kjæresten tar meg på brystene. Er redd for å bli sår, og synes følelsen av at noen har brystvortene mine i munnen er uutholdelig. Det er bare alt for mye! Håper det går over såklart, og det plager meg overhode ikke at andre ammer. Det er ikke nakenheten som er problemet heller, bare følelsen av det. Men barnet har jo puppen ganske langt inni svelget ikke sant? Og jeg gleder meg til nærheten det gir meg med barnet. Man har da vel lov til å være litt ambivalent til en begivenhet som forandrer hele livet, kroppen, måten folk ser deg på etc. uten å bli beskylt for å være dårlig mor? Å få barn er en stor omveltning, skulle vel bare mangle at man ikke jubler over alle forandringer. Dette er jo uansett det riktige forumet for å "få det ut". Bedre å tilstå at man ikke synes alt er lykkelykke, enn å bidra til naturlighetspresset.
Gjest Skrevet 7. november 2006 #45 Skrevet 7. november 2006 Det er tross alt dette puppene er der for. Det en også kan tenke på er at det er en tydelig sammenheng mellom amming og brystkreft. "Ubrukte" pupper har mye større sjanse for å få svulster.
Hyacinth Bucket Skrevet 7. november 2006 #46 Skrevet 7. november 2006 Jeg er over 30 år og vemmes også av tanken på å amme, men er alikevel innstillt på å gjøre det for en periode. Vil ikke forkaste det før jeg har forsøkt - selv om tanken på amming er frastøtende. Det kan jo godt hende at jeg forandrer mening, det ville vært supert- men det er ingen krise om jeg ikke gjør det. Flere barn i min vennekrets har ikke blitt ammet og har ikke fått morsmelk men er fine, flotte og friske barn alikevel. Selvfølgelig ser jeg poenget med nærkontakt og morsmelk, men som som nevnt ovenfor her kan man fint pumpe over på flaske. Ungen kan jo få like mye nærkontakt selv om den ikke har en pupp i munnen. Blir nesten lynsjet når jeg sier at jeg skal pumpe ofte over på flaske. Dette har vi bestemt for at mannen min skal få mate babyen han også. For oss er det vel så viktig at pappaen har tilnærmet like mye nærkontakt med barnet som mammaen. Helt til sist: med hvilken rett har dere til å kalle andre for dårlige mødre fordi de ikke ammer/vil amme??? Noe av det dummeste jeg har hørt. Er det noe som vitner om umodenhet så må det jo være å si noe så lite gjennomtenkt. Det finnes da virkelig verre ting enn å ikke amme. Du blir ikke automatisk en god mor selv om du har ammet eller skal amme. Fei for egen dør.
Anonym bruker Skrevet 7. november 2006 #47 Skrevet 7. november 2006 HI Kan godt være at du synes det er ekkelt nå,men det er stor sjanse for at du endrer mening etter barnet er født. Selv tenkte jeg hvor rart det ville være å at det kanskje ville føles ekkelt. Men etter jeg fikk barnet så ble det helt naturlig. Ammet ikke lenger en 4 mnd,men det var ikke mitt eget valg.. Merker på ordbruket ditt at du mest sannsynlig er førstegangs.. mulig jeg tar feil, men mye kan endre seg etterpå.. Helt ærlig så synes jeg ikke du skal si ÆSJ ÆSJÆSJ her inne når det gjelder amming... det passer nok bedre å holde slike meninger for seg selv. Det er presidens på amming slik er det bare blitt. MEN visst du etter å ha født barnet mener det samme som nå så er det jo kjempe bra at du iallefall ammer i 3 mnd.. Babyen fortjener jo det beste:)) Lykke til...
spent. Skrevet 7. november 2006 #48 Skrevet 7. november 2006 heihei du anonyme. når du får skrive din mening så får jeg skrive min. dette innlegget må være noe av det mest latterlige jeg noen gang har lest... for meg virker det bare som om du vil ha en diskusjon i gang... dette er min første gang og jeg håper at jeg kan amme lenge.. ikke for min egen del men for barnets del. når man blir mor må man slutte å være egoistisk og state å tenke på det beste for barnet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå