Juni: Hvor høy terskel har dere for å løfte nurket opp av senga når h*n skriker?

[~Endorfina~]

Jeg synes det er så vanskelig! Man skal jo helst prøve å roe dem mens de ligger der, for tar man dem opp blir senga forbundet med noe "farlig"/skremmende.

 

Men skriker hun fordi jeg har lagt henne før hun egentlig er trøtt, er det jo ikke noe poeng i å tvinge henne til å ligge der heller? Og når hun virkelig skriker går det IKKE an å roe henne uten å bære henne. Arg.

 

Lurer på om jeg har ødelagt alt her ved å prøve å legge henne tidlig noen kvelder, og det har endt i skriking og jeg har måttet ta henne opp. Da har det i hvert fall ikke vært lett å legge henne ned senere, for senga er ikke noe "koselig" lenger, og jeg har måttet vugge henne i søvn. Kjipe greier!! Blir gal av at det ikke er noen fasit på ting, men at man må prøve&feile så utrolig mange ganger...

[trebarnsmamma?]

Hei,

 

ikke at jeg har noen fasit, men vi har latt søvnen gå seg til av seg selv vi :-)

Legger G når han viser tydelige tegn på trøtthet, nå har han begynt å gni seg i øynene og lene seg inntil oss når han er veldig trøtt, så da er det jo lett å se. Her har søvnen gått seg til veldig greit, vi legger ham 19.30 nå, i starten la vi ham 23.30 fordi han var lysvåken frem til da. Noen i barselgruppa mi har fortsatt barna oppe så lenge fordi de ikke er trøtte før. Kanskje dere skal se an E litt om hun egentlig trenger å legge seg litt senere? Nå står dere opp om morgenen? Kan dere hente inn litt kveldssøvn der?

[så var vi 4]

Vi lar ikke Martin ligge i senga si og skrike (han kan ligge å prate og sånn). Det kan gi vonde assosiasjoner til senga og jeg vil han skal kose seg der. Nå skal det være sagt at han er veldig flink å legge seg både på dagtid og kveldstid. Uansett, vi tar han opp og koser med han, musser og stryker på han og gir han ekstra mye kjærlighet (noen ganger trenger man det) og da er det som regel greit når vi legger han ned og så sovner han etter ei lita stund.

[BizziBee]

Første 3 månedene bysset jeg henne i søvn i prinsipp hver kveld. Men etterhvert virket det som hun var "lei av" å bli bysset, og vi begynte med å legge henne i sengen slik at hun skulle sovne av seg selv. Dette har gått kjempefint, så lenge hun er trøtt nok vel og merke.

Jeg har vel kanskje lav toleransegrense når det gjelder å plukke henne opp. Men jeg er da av den oppfatning at ikke jeg tror hun er stor nok til å være manipulativ enda, og gråter hun, er det fordi det er noe hun vil (mat, kos, rap osv) noe som har vist seg og stemme for vår del.

 

Dette medfører at hennes soveperioder i løpet av et døgn kan variere litt (+ -1 time her og der), men fungerer for oss. Har liksom ikke hjerte til å la henne gråte jeg da.....

[Ønskejenta&Joakim070606]

Her er terskelen svært svært lav.. Jeg lar aldri Joakim ligge og gråte.. Det har jeg absolutt ikke hjertet til! Sambo mener han har godt av å gråte men der setter jeg foten ned gitt!

Det hender noen ganger at jeg enda må bysse joakim i søvn (heldigvis ikke så tung enda), men det er svært sjelden..

Ellers har han blir veldig flink til å sovne av seg selv i senga.. =) *bank i bordet*

[~Endorfina~]

Det er en liten detalj jeg bare vil understreke.

 

Her er det ikke snakk om å la barnet gråte uten å forsøke å gjøre noe med det, men å hjelpe henne til å slutte å gråte på best mulig måte. Selv om vi gjør alle mulige tiltak og knep for å roe henne, kan det lett gå en halvtime med skriking.

 

Hvis hun er stuptrøtt, men skriker fordi hun ikke klarer sovne (standard problem her), så hadde jo selvfølgelig det beste vært å klare å roe henne i senga, men det nytter ikke. Vugging og bæring er heller ikke så enkelt på det verste, for da spenner og vrir hun seg så veldig. Pleier å ende med at jeg gir henne pupp, selv om hun nettopp har fått.

 

Jaja, de har vel sine blåmandager, disse barna våre også