Så var det slutt...

[Litenspire *150711*høygravid]

....på babylykken for denne gang...Så vidt inn i vår 9.uke var det hele over.

Legen sendte meg direkte til UL fordi jeg hadde blødninger og smerter, men det var lite de kunne gjøre. Har vært på syehuset til utskrapning. Det føles grusomt og vondt, jeg føler meg elendig, tom og helt utslitt. Naturen er rå og brutal...

Nå er det bare å gråte seg ferdig, det skal bli godt å få dette på avstand. Om noen dager føles det nok lettere, det er godt med trøst og støtte fra de rundt oss som visste.

Nå er det bare spørsmålene tilbake.. blir jeg gravid igjen, kommer dette til å skje igjen...osv. Jeg har jo to barn fra før så jeg vet jo at det er mulig. Det er vel ikke mulig å gi seg etter dette, men er det kanskje det lureste?

Det er tungt å stille om hodet, føler meg fortsatt gravid.

Jeg gleder meg til det blir litt lettere å se livets lyse sider igjen...

Jeg kommer vel til å henge her inne hos dere en stund nå, finner vel ut av alle spørsmålene etterhvert.

Jeg vet at det er mange her inne som har opplevd det samme, honnør til alle dere med fantastisk pågangsmot. Håper jeg kommer dit igjen.

Hilsen en tom og trist

[Beth]

Så vondt å høyre, kjære deg! Eg er ein av dei som har vore gjennom det same - to gonger - og eg trur det er lurt å sleppe sorgen laus og gråte ut. Det føles litt betre etter ei stund, sjøl om du er langt nede nå. Ikkje gje opp, du kan jo bli gravid, og kanskje det går betre neste gong. Det skal visst ikkje vera lett, men vi veit begge at det vil vera verdt det om det går bra, ikkje sant? Lykke til, håper det går betre med deg etterkvart!

 

Klem frå

[bente69;)]

Nei, nei, nei!!! Så fryktelig leit, livet er noen ganger veldig urettferdig. Men på en måte er det jo bra at kroppen ordner opp i det som ikke er av ypperste kvalitet. Akkurat nå er det ingen trøst. Håper du snart klarer så se fremover, vi skal være her for å støtte og bække deg opp når du måtte trenge det:)

 

Er heldigvis en av de som ikke har opplevet MA/SA eller hva alt heter. Statistisk sett mister jo snart alle en eller annen gang i livet. Håper jeg ikke er med på statistikken for det har jeg ikke tid til...hehe

 

Stor kjempe trøsteklem fra meg:)

[G.I.H]

Eg føler virkelig med deg, har vore der sjølv 5 gonger iløpet av dei siste 3 åra, men eg har og klart å få 2 friske fine gutter iløpet av dei siste 4 åra, så det beviser jo at det er håp. Det er det som får meg til å stå på for å få min drøm oppfyllt, om å få eit siste barn før eg drar inn årene. Eg har no hatt 3 aborter etterkvarandre, den siste no i juli. Har prøvd sidan å bli gravid igjen, men det har dessverre ikkje lykkast endå. Me får stå på begge to, så klarer me det nok tilslutt, det har eg virkelig tru på, for den som står på og nekter å gi opp håpet, dei får resultat før eller seinare. Håper at du blir her hos oss til målet ditt er nådd. Eg har forresten og hatt tankar om å gi meg, men det har vore rett etter utskraping, men så etterat blødningene har avtatt, ja då er eg igang igjen med nytt mot. Har god tru på at det kjem til å skje med deg og, håper det ihvertfall. Dette SKAL me klare, eg er evig optimist, ihvertfall så lenge det er håp...

[Gjest]

Uff, det var veldig trist å lese litenspire.

Ikke rart at du er utrolig lei deg nå, det er helt forståelig. Dette må være en veldig vond opplevelse, som nok setter sine spor og gjør en engstelig i forhold til å kanskje skulle oppleve det igjen.

Men som du skriver; du har to flotte barn fra før, så kroppen din har greid å bære frem barn før. Derfor vil du nok kunne gjøre det igjen.

Du har lov til å sørge og være lei deg nå, så kommer lysten til å prøve igjen snikende. Når du får dette på avstand, vil du se lysere på dette igjen.

 

En god og varm trøsteklem fra meg..

[skifer]

Å nei !!!!

 

Dette var virkelig vondt å høre.

 

Mange klemmer til deg fra meg.

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Nei nei nei!

Dette var leit liten spire.Ord blir fattige til trøst..

Jeg håper det går greit med deg.

Sender deg en god klem !

[nungo]

Kjære Litenspire. Fulgte med deg på "gravid - moden aldre" og så hva vei det gikk. Det var utrolig leit at det måtte gå slik; kjenner meg dessverre alt for godt igjen i det du beskriver. Vi reagrer alle forskjelligt og noen har mer behov enn andre for å bli i sorge en stund. Andre vil bare videre med en gang. Det som er viktig at du tar med deg er at du faktisk klarer å bli gravid, så klart det er håp - massevis av håp. Jeg selv måtte gjennom 2 SAer før jeg klarte å "snu" det til noe "positivt". Ble gravid veldig kort etter jeg mistet første gang, men mistet også den andre spiren. Da følte jeg meg langt nede og det gikk nesten 2 måneder før jeg kom opp igjen, men nå er jeg rett og slett i storform. Klart jeg gjerne skulel være foruten de to abortene, men jeg har lært utrolig mye og lagt om mitt liv etter det. Nå tar jeg tingene mye mer rolig, stresser ikke med å bli gravid i det hele tatt, og stoler mye mer på kroppen når den sier fra.

 

Jeg håper og tror du klarer å ta deg opp igjen og finne ny inspirasjon til å fortsette prøving. Men det kan være lurt å la sorgen få ta den tid den trenger. Ønsker deg lykke til, min venn :-)

 

 

 

[Gjest]

Kjære deg, - så leit! Føler med deg. Vet at alt føles tungt og trist nå, men ta tida til hjelp, så blir det bedre!

 

Hadde selv en SA for to-tre uker siden og ble så deppa at vi bestemte oss for ikke å tenke mer på barn. Men så var jeg på ultralyd i dag, og legen sa at han allerede så egg som snart var klar til befruktning! Så etter en del dager i "kjelleren", er jeg nå på vei opp trappene igjen...

 

Lykke til, og klem fra meg!

[anonimo & gullprinsen :o)]

Dette var trist!!! Tårene kommer automatisk nå...

 

Håper du kommer over dette og kan se fremover!

 

 

 

Stor klem fra

[*lillerosin*]

Å så utrolig trist! Föler så med deg i din sorg.

Selv hadde jeg SA for fire uker siden og vet at ord blir så fattige nå.

Gir deg en stor varm klem istede

*klemmer*

[Ine:)]

Det var leit å høre at du mistet den lille spiren din. Jeg har selv opplevd en SA for mange år siden, og vet hvordan det kan føles. Ta vare på deg selv!

 

Klem fra

[optimist..]

Uff,så utrolig grusomt dette var å høre...

Føler med deg og vet hvordan du har det, hadde en SA i 8 uke...

Skjønner godt at du føler deg tom og trist, men vi får jo håpe og satse på at du kommer deg ovenpå igjen!!

Jeg nekter i alle fall og gi opp...er fylt 40 og fortsatt ingen barn...

 

Stoor trøsteklem fra