Hvor langt ville dere gått?

[Anonym bruker]

Hei alle koselige damer her inne:)

Jeg har noe som jeg går å funderer på for tiden som jeg gjerne vil høre deres mening om...

Saken er denne:Jeg har ingen barn fra før men ønsker meg det av hele mitt hjerte...Men jeg tror ikke at jeg kan bli gravid på egen hånd,så da er det ass.befrukting som er eneste muligheten.

Men siden jeg er over 40 år så må jeg da gå til privatklinikk, som selvfølgelig koster masse penger..noe vi desverre ikke har så mye av...

Jeg eier et hus som vi ikke bor i, og sikkert ikke kommer til å bo i heller,så jeg lurer på om jeg skal selge huset mitt for å få råd til prøverør?!

Jeg kan IKKE tenke meg å leve et liv uten barn,så hva gjør jeg?

Er så utrolig usikker på hva jeg skal gjøre og vil derfor gjerne høre med dere om hva dere tenker om dette?

Hva hadde dere gjort om dere hadde vært i min situasjon??

Håper dere orker å engasjere dere og svare meg på dette,føler meg så rådvill...

Syns egentlig dette er litt pinlig så derfor undertegner jeg med anonym nå, men jeg er en av dere da:)

[snøfilla - mamma til 2]

Hvis du har et hus som du ikke bor i ville jeg solgt dette og gått for ass. befruktning så fort som mulig. Jo eldre du blir desto vanskeligere er det å få det til å klaffe.

 

Lykke til!

[martine68]

Det er ikke enkelt og gi deg råd siden jeg ikke vet hvordan din økonomi er. Men kanskje det går an og låne opp litt på huset du eier og bruke disse pengene på en privatklinikk. Hvis huset har steget i verdi siden du kjøpte det, burde jo det gå greit. Sjekk ut med div privatklinikker hva det koster og hør med banken om evt. å låne opp mer på huset. Det vil være mye billigere enn og ta opp et forbrukslån.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar begge to:))

 

Jeg ville bare også fortelle at jeg for tiden er arbeidsledig og har ingen inntekt..

Mannen min jobber full tid.

Grunnen til at jeg ikke har noen jobb akkurat nå er at jeg kom inn i en depresjon etter en SA..

 

Hilsen HI

[martine68]

Høres ut som om du trenger en stor klem. Det er nok mange tanker som er vaskelig og håndtere når man opplever en SA. Håper du fortsetter prøvingen og fortsetter og være her inne.

 

stor klem fra

[Anonym bruker]

Tusen takk for klemmen,martine:))

Den trengte jeg virkelig og den varmet veldig...

Jeg kommer ikke til å gi opp prøvingen nei, men hadde jeg hatt penger nå så hadde jeg tatt prøverør med en gang..

Trives så godt her inne sammen med dere,så her kommer jeg fortsatt til å være:))

Derfor spurte jeg dere her inne i steden for på ass.befrukning,for her føler jeg meg hjemme og føler at jeg kjenner dere litt:)

 

SA er det værste jeg har opplevd!! Er over ett år siden,men sorgen slipper liksom ikke taket...

 

Klem tilbake fra HI

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Kjære anonym

 

Siden barn er det som er det som står øverst på ønskelisten din,så hadde jeg trolig enten solgt/eller lånt på huset som jeg likevel ikke bodde i.Tiden går fort ,og årene jobber i mot oss alle,så følg hjertet ditt er det eneste jeg kan si...

Forstår godt du er langt nede etter SA,og håper dere får hjelp til ønskebarnet..

 

God klem fra

[Anonym bruker]

Kanskje du kan snakke med en fagperson og få gjort noe med sorgen. Det at man er i ubalanse følelsesmessig kan stoppe kroppen fra å bli gravid igjen, men det MÅ selvfølgelig ikke være sånn.

Men jeg må innrømme at jeg hadde begynt med det temaet.

[mamamimmi]

Hei,

Kjare Anonym. En SA setter spor. Jeg vil også sende deg en stor klem. För du selger/låner på huset, kan du bestille tid för rådgivning på en klinikk. Efter samtale og pröver kan du få en bedre bild av det hele, og da vet du kanskje mere hva du vill. De kan kanskje også ge deg motivasjon og inspirasjon, sånn at du blir bedre fra depressjonen.Jeg er enig med de andre - hvis du kan, ta det förste skrittet til et förste samtale på klinikken nå, så kan du beslutte om du vil gå videre, og om hussalg/lån etterpå.

Masse klemmer og lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for svaret,grønnblå

Når du snakker om rådgivning på en klinikk, mener du da for å snakke om depresjonen eller barnløsheten?

Jeg er ikke det minste i tvil om at jeg ønsker meg barn mest av alt i verden...

Skjønte ikke helt hva du mente...

 

Klem HI

[mamamimmi]

Kjaere Anonym,

 

Beklager, jeg skrev så rotete..er ikke 100 på norsk.

Jeg mente at du kunde bestille tid för rådgivning på fertilitetsklinikk, en förste samtale, informasjonssamtale. Da får du fortelle litt om deg selv, legen informerer om valg og muligheter og hvilke pröver som skal tas til å begynne med. Jeg mente IKKE en klinikk (psykologi, psykiatri) for å snakke om depresjonen. Jeg tenkte at, når du får konkret informasjon og en plan om hva fertilitetsklinikken kan gjöre og hva det koster, da kan du bedre beslutte om hussalg/lån, og da kanskje en begynnende optimisme og motivasjon vokser frem. Men, hvis du fremdeles föler deg deprimert, da synes jeg at samtal med terapeut kunde hjelpe. Jeg tror at jordmödre vet hvem du kan kontakte. Da får du treffe noen som kjenner vel til hvordan man föler efter en SA. Ikke var redd for å ta den kontakten.

 

Stor klem

 

[optimist..]

Å ja var det det du mente..

Joda jeg har kontaktet og har fått brev om at jeg kan komme å få hjelp når det passer oss...så den saken er grei, har fått tilsendt både prisliste og informasjon om de forskjellige metodene.

Så det det står på nå er penger.

Hadde jeg hatt de pengene nå, så hadde jeg tatt prøverør nå jeg!!

Har også tatt de fleste prøver som må til..alt handler bare om penger til prøverør og det var derfor jeg tenkte på huset mitt...

 

Klem HI

[optimist..]

Kjempesmart at jeg glemte å trykke på anonymknappen ja!!!

 

Herregud så smart jeg føler meg nå((

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Kjære optimisten

Jeg forstår virkelig at du føler for å komme i gang så snart som mulig.

Jeg er vel der selv akurat nå..

Men siden det er snakk om penger,er det vel mye som veier for og i mot..

Vel vi er på enden av året,og min tanke vedrørende finansiering er at jeg trolig kommer til å be om mine ferie-penger i januar,og da bruke dem på behandlingen.Dette kunne kanskje bli en løsning for deg/dere også?Hvis ikke er det vel kanskje en mulighet å låne på huset fremfor å selge det?Hvis du derimot synes at det å selge det ikke er noe problem er det vel bare å selge det...

 

Vanskelig å råde deg til noe,men det er vel slik for deg som for meg at det er snakk om å gjøre alt for at ønsket om baby skal gå i oppfyllelse.

Ønsker deg lykke til optimisten,det gjør jeg virkelig.

God klem fra

[Anonym bruker]

Det er ikke lov for en bedrift å betale ut feriepenger i januar med mindre du faktisk tar ferie da.

Men det kan jo være at ikke alle bedrifter vet det. :-)

[Anonym bruker]

jeg ville så absoulutt gått for baby. den vil gi deg så uendelig mye mer enn noe annet. så tror jeg også å hvis du ikke gjør det så vil du lure og kansje angre resten av livet. prøver du så vet du i hvertfall å du gjorde det du kunne. gå for det du og så skal vi alle krysse fingrene:) stor klem:)

 

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Til anonym

Det er nok lov for en bedrift å betale ut feriepenger i januar.

 

Legger ved en link fra arbeidstilsynet hvor du kan lese mere om det.

 

http://www.arbeidstilsynet.no/c26976/faktaside/vis.html?tid=28190&campaign=google#3

 

Hilsen vilsågjerne.

[anonimo & gullprinsen :o)]

Økonomi kan virkelig være et problem! Kan du ikke prøve å ta opp et banklån på huset, så kan du senere velge om du vil selge?!

Jeg hadde vendt enhver sten for å få penger til dette, men du må huske at du ikke er garantert resultat, dessverre.

 

Lykke til videre ihvertfall!

 

Stor klem fra

[*lillerosin*]

Jeg ville lånt på huset, til "oppover pipa". Og satset allt. Men går jo også utifra at du har leieinntekter på huset og at huset betaler seg selv. Sånn nogen lunde i alle fall. Viktig å ikke bli deppa pga. dårlig ökonomien også.

 

Lykke til!

Klem

[Litenspire *150711*høygravid]

Huff da optimist, så vanskelige valg livet byr på innimellom. Skjønner at du er i villrede. Du sier du ikke kan tenke deg et liv uten barn, og da synes jeg svaret sier seg selv. Hvis du ikke prøver ut alle muligheter kommmer dette til å være noe du grubler på/plager deg selv med resten av livet. Gjør det du må. Jeg synes ideen med å ta opp lån på huset evt. selge det senere høres fornuftig ut. Jeg hadde nok brukt penger på dette om det så bare var ørsmå sjangser for å lykkes.

Du er dessuten optimist, det hjelper vet du, ikke mist det på veien.

 

(og det er ikke pinlig, her får man råd om hva det skal være, det er fullt ut forståelig at du trenger å lufte dette)

 

Goklem fra

[optimist..]

Hei på alle dere fantastiske damer her inne:))

Følte meg såå dum i går etter "flausen " min med nicket mitt...har ikke turt å logge meg på før nå jeg..syns hele situasjonen er pinlig,mest fordi jeg ikke har pengene til IVF klare..skulle jo hatt det!

Men,men,det var sikkert noen av dere som skjønte at det var meg uansett:)

Tror jeg ender opp med å selge huset jeg har i sverige..har vel egentlig ikke noen andre muligheter..

Dette tærer veldig på å gå å tenke på hva jeg skal gjøre...men jeg gjør jo alt for å få oppleve å bli mor,så da blir det vel det som skjer..

 

Jeg vil takke dere herlige,snille og støttende damer her inne for svarene dere har gitt meg, det har varmet godt:))

Føler jo på en måte at jeg er blitt glad i dere jeg:)))

 

Kjempeklem til dere alle fra en som ikke skal prøve å være anonym igjen:))