hva skal man si til arb.giver?

[lita78ღ]

jeg tenker på dagene jeg blir borte... i første omgang er det forsamtalen vi skal på til uka. søker dere permisjon, bruker egenmelding eller sier dere bare at dere er borte? Jeg fikk høre at det ofte var vanlig å søke perm når man skal på div undersøkelser, og at man da la ved innkallelsen.... av forskjellige årsaker vil jeg ikke at jobben skal vite hva vi driver med foreløpig.

Hva gjør dere?

[snøfilla - mamma til 2]

Jeg har sagt at jeg skal til legen, og så har jeg fått med meg en bekreftelse etterpå at jeg har vært til time.

 

Men det var i begynnelsen, nå er jeg åpen mot sjefen om hva jeg går igjennom og får god støtte på det. Anbefaler deg og være mer åpen etter hvert, det lønner seg i lengden.

 

:-)

[Sunniva78 har to små]

Helt enig med snøfilla her...

I begynnelsen drev jeg og avspaserte, tok feriedager osv...

Men til slutt orket jeg ikke å finne på forklaringer hele tiden, det tok på det også...

Så nå vet alle det, og det fungerer helt fint!!!

[lita78ღ]

ja jeg skjønner poenget... og er helt enig egentlig. Problemet er at jeg ikke er i fast jobb. har et vikariat som lærer som er ferdig til jul. er litt redd for at de ikke tørr å gi meg noe nytt om de får vite hva vi prøver på. Skulle ikke være sånn men.... man vet aldri.

Skal tenke litt på dette... takk for svar! Noen andre?

[snøfilla - mamma til 2]

Jeg er selv i skoleverket og vet at de ikke har lov til forskjellsbehandle deg fordi du driver med IVF, eller er gravid for den saks skyld... Lykke til!

[Benta]

Jeg er arbeidsgiver selv, og setter stor pris på å ha en begrunnelse for fraværet. Har jo taushetsplikt, så ingen fare for at andre kollegaer får vite hva som foregår. Tror det kan slå mer negativt ut å prøve å kamuflere. Men så er jo jeg veldig positiv til IVF da ;-)

[MaliMali- Lykkelig 2barnsmamma]

Jeg har personalansvar og ønsker selv ikke å begrunne mitt fravær til min overordnede. Ikke på dette tidspunkt i hvert fall. Jeg satser på uttak/innsetting i uke 51 og tar ut ferie da. Blir det mange runder må jeg kanskje fortelle det.

Saken er den at vi ikke har fortalt det til noen ennå. Mannen min og jeg har bestemt oss for å holde tyst om hele prosessen til en graviditet forhåpentligvis inntreffer. Da føles det veldig feil å si det til arbeidsgiveren først.

 

 

[* vannmamma *]

For meg er det i utgangspunktet unaturlig å være åpen med arbeidsgiver om prosessen. Da jeg skulle inn til behandling forrige gang, sa jeg at jeg skulle på sykehus for et rutinemessig inngrep og at det var mulig jeg ble borte 2-3 dager. Da ble jeg gravid, så jeg måtte ikke forholde meg til flere fravær av samme årsak. Nå har jeg en annen sjef hvor det er lettere å være åpen dersom det blir "behov" for det. Jeg har imidlertid ikke tenkt å si noe når vi skal i gang i uke 50.

[elskerpusenmin og lillegutt]

Jeg sier ikke noe til arbeidsgiver. Har tatt ut sykmelding siste uken før innsetting og uttak, samt at jeg fikk en uke sykmelding når jeg var inn og ut på sykehuset grunnet at det var fare for overstimulering.

jeg synes det ikke er naturlig for meg å si til sjefen at jeg driver med dette før jeg sier en evnt. graviditet til familie og venner. En grunn er også er at sjefen min er "løsmunnet", så hun kan fort finne på å si det til mange på jobben tross taushetsplikt.

 

Arbeidsgiver har ikke noe med hvorfor jeg er sykmeldt, det trenger man ikke opplyse selv om en er i en IA-bedrift.

 

 

[Gøril og Jesper :)]

jeg har funnet ut at for min del, så fungerer det veldig godt å bare si det som det er.

 

Alle på jobb (stort sett alle i allefall) er veldig forståelsesfulle, også slipper de og undre på hvorfor jeg er borte så mye, og jeg slipper og finne på ting som ikke stemmer.

 

Vet at arbeidsgiver ikke har noe med hvorfor man er borte fra jobb, men det føles veldig godt å ha sagt det, slik at folk slipper og undre og tenke så mye..

 

Folk på jobben har taushetsplikt, og sier de noe de ikke har lov til, så bør det jo få konsekvenser.

[Aprilmor m/gutt i magen]

sjefen min vet alt, og alle på jobben følger med meg.. hehe.. tar vare på meg, og hjelper litt ekstra om de ser jeg er sliiiten.. hehe

 

de gleder seg med meg, og jeg tror ikke jeg hadde taklet å gå gjennom dette uten at noen visste...

 

mange klemzer fra

[mia76]

Jeg sa ingenting. Tok ut egenmelding. Ingen på jobben min vet om at jeg har vært igjennom ivf.

[anonimo & gullprinsen :o)]

Som arbeidsgiver syns jeg det er greit å bli fortalt om hva som skjer; ikke bare pga. av fravær, men også pga. hormonene som kan løpe litt løpsk. Det er lettere å legge forholdene til rette da, men jeg respekterer også de som ikke ønsker å si noe!

[snøbaby]

Har aldri sagt noe til arbeidsgiver eller noen andre om at vi snart har 2 ivf barn.

 

De dagene jeg var borte og sykemeldt har jeg bare sagt at jeg skal til legen og at jeg har vært syk. Det er ingen som har noe med det...og ingen har spurt noe mer heller.

[Ann-ch.]

Gjør det som føles best for deg.Jeg selv har valgt å være helt åpen om min situasjon.Både til min arbeidsgiver og kollegaer.Har ikke angret på det. Men vi er forskjellige.Hver og en må gjøre det som passer best.

[kirsty*2barnsmamma]

Var i en klesbutikk på lørdag, og mens jeg sto i kassa og betalte kom ei av de andre ansatte sladret til hun som betjente meg. Hun snakket stygt om en kollega av de som ikke ville vaske gulvene fordi hun var gravid. Hun sa at da hun var gravid så vasket hun gulv hver eneste dag og det skadet da aldri henne. Da kjente jeg at det kokte i meg! Tenk om hun har et risikosvangerskap og er redd for å gjøre noe galt? Eller skikkelig bekkenløsning eller andre grunner hun ikke vil dele med sin sladrete kollega. Og tenk å si sånt foran kunder! Så da forstod jeg hvor viktig det kansje er å være åpen og si det som det er, for da slipper man kansje å bli skult på og baksnakket? Så blir jeg mye borte fra jobb tror jeg at jeg skal si det som det er...

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Kommer vel litt an på kollegaer og arbeidsforhold vil jeg tro..

I mitt tilfelle kommer jeg nok ikke til å fortelle hva jeg driver med.

På grunn av at jeg da vet det vil gi meg problemer senere.

Men jeg skulle gjerne ha gjort det anderledes om jeg viste at det ble tatt høyde for det...

[Maia2007]

Da jeg holdt på med forsøk, valgte jeg å ikke involvere noen, selv ikke nærmeste familie. Jeg sa bare at jeg skulle til lege/spesialist, og det var jo helt sant. Til gjengjeld sa jeg tidlig ifra om graviditeten, bl.a. fordi arbeidspresset var veldig høyt, og jeg måtte jo si at dette orket jeg ikke...

 

Jeg lot være å si hva som var årsaken til alt fraværet, fordi jeg ikke orket noe forventningspress fra noen kanter. Selv regner vi jo det som tidenes bonus at jeg nå er gravid (jada, jeg sniker meg av og til inn på disse sidene for å se om ikke flere lykkes snart!).

 

Du velger det du synes er naturlig for deg. Men arbeidsgiver har ikke krav på å få vite årsaken til legebesøk.

 

Lykke til!