til dere som jobber i barnehage her... :)

[Gøril og Jesper :)]

Vet det er flere enn meg som er førskolelærere her, eller jobber i barnehage. Hvordan takler dere ¨å være proffesjonelle, og likevel hele tiden bli påmint at man ikke kan få barn??

 

Jeg synes ganske enkelt at det er fælt..Jeg ser alle de flotte barna, og har veldig veldig (kan ikke beskrives med ord) lyst til å ha min egen.

 

Og hver gang jeg ser de, så blir jeg påmint at jeg ikke har, ikke er det sikkert at jeg kan bli gravid heller.. Og det er slitsomt å jobbe med barn, være så blid som bare det. Kan jo ikke være trist og lei på jobben heller, det ser jo barna..

 

også er det jo så utrolig mange mødre som går med store mager og skal få enda flere barn... Jeg blir sliten og trist av å se dette til en stadighet, og føler jeg ikke gjør jobben så godt som jeg skulle. Mannen min sier at det er terapi for han å være på jobb, for da slipper han å tenke på barn til en stadighet.. Men hvordan skal jeg kunne klare å ikke tenke på det??? De er der, HELE tiden...

 

 

Og et lite tillegspm.. Jeg skal ha foreldresamtale på mandag, og har helt glemt å ta med malen jeg har på jobb. Synes det er så greit å ha en slik mal og forholde seg til, for da får jeg med alt jeg vil snakke med foreldrene om.. Og nå føler jeg meg så uforberedt.. Noen som kan fortelle meg hva som er viktigst å få med?? hadde vært fint om noen hadde sent meg en slik mal.. Hehe.. Jeg klarer ikke tenke helt klart om dagen, så trenger sårt noen tips av dere jenter.

[Sunniva78 har to små]

Hei gøril!

 

Det er ikke alltid like enkelt når man jobber med barn nei...

Jeg synes selv det er vanskligst når jeg ser gravidmager og babyer,

og de er det jo flust av... Men klarer på en aller annen måte å koble ut mere når jeg er på jobb. Gir ikke meg selv tid til å tenke så mye merker jeg.

Men hvordan du skal få til det, er det vel ikke noe godt svar på...

Du får prøve å tenke, dette er meg om noen år!!!!

Sikkert lettere sagt enn gjort, men...

 

Jeg har en mal på foreldresamtale, sender deg den på mail jeg:-)

 

[Gøril og Jesper :)]

Takk for malen Sunniva Veldig snilt av deg og sende den til meg :)

 

Synes du er flink som klarer og koble ut litt. Skulle ønske jeg også hadde klart det..

 

Noen dager går det veldig bra, men det er dager jeg ikke klarer og tenke på annet enn situasjonen vår nå.. og føler jeg ikke gjør jobben min som jeg skal da.. (det gjør jeg ikke heller)

 

Skal prøve på mer positive tanker ja

[krysser fingre og tær!]

Forstår godt at det er vanskelig å ha barn rundt deg som minner deg på dine høyeste ønsker til en hver tid. Du har så absolutt ikke den beste jobben i forhold til å kunne koble ut tanken på barn. .. Mannen din er nok litt heldigere der.

 

Jeg jobber ikke i barnehage nå, men jeg har vært pedagogisk leder i 3år. Da jobbet jeg med barn under 3 år. Jeg har ikke det skjemaet jeg brukte under samtalene, men etter å ha tenkt litt tror jeg det var disse punktene jeg tok utgangspunkt i:

 

Trivsel

 

Bringe/ hente situasjoner

 

Måltider

 

sove/hvilestund

 

samlingstund

 

motorisk utvikling

 

språkutvikling

 

sosialkompetanse

 

 

Ellers er det viktigste at foreldrene får god tid og mulighet til å snakke om det de vil. Det er først og fremst deres samtale. Begynn gjerne samtalen med å spørre om hvordan de synes det går med barnet deres og om de har noen spesielle ønsker for samtalen.

 

Lykke til!

[*Lenn* :-))]

Kjære gøril!

Jeg er jo også ped.leder som du vet ;o)

Men jeg er i en ganske annen sitasjon enn deg, siden jeg er så utrolig priviligert å ha en skjønn gutt på snart 5 år fra før.....

Når til og med jeg synes det er vanskelig å se små babyer, så prøver jeg å sette meg inn i deres situasjon, som ikke har fått oppleve det samme som meg. Jg unner dere det med hele hjertet mitt!!!!!!

 

Jeg forstår så kjempegodt at det er veldig veldig vondt og vanskelig! Det er vel kanskje den vanskeligste jobben å drive med, det å jobbe i barnehage eller skole når man holder på med IVF. Man blir som du sier alltid mint på barn og babyer. Og kanskje kommer det en sleivete kommentar fra en mor og så kommer de såre følelsene med en gang...

 

Jeg forstår så godt ønsket ditt om å få barn. Jeg har mer enn en gang bedt høyere makter (er ikke kjempekristen, men av og til må jeg...) både for meg selv og dere her inne og andre venner som sliter. Det er så umenneskelig urettferdig at jeg finner rett og slett ikke ord som dekker håpløsheten jeg av og til får over meg... Hvorfor skal det være sånn at noen skal slite så vannvittig mens andre bare "plopper" ut unger....??

 

Vet ikke annet å si gøril, enn at du må lytte til deg selv og det du føler for å gjøre. Husk at dette er en periode av livet ditt. Du kommer tidsnok tilbake til jobben. Gi deg selv vedlikehold. Slapp av, jobb evt 50%.....

Tenk på muligheter for at du kan være litt i arbeid eller andre ting som gir deg en god følelse.

Jeg er selv i 50% jobb nå. Jobber 3 dager en uke og 2 den neste (pga nakken også...) og det er veldig bra for meg.

 

Ser at du har fått svar på mal ang foreldresamtaler, husk også å spørre foreldre om de har noe på hjertet først!! Bruker alltid jeg og gjøre. Så slipper du å gå over tiden hvis det kommer mye på slutten av samtalen )

 

Sendre deg mange gode tanker og den varmeste klemmen i verden. Håper du snart har det bedre vennen )

 

*Klemmm*

[Hebbe lille]

Heia Gøril.

 

Er mye her inne og leser innlegg, svarer ikke så mye. Men jeg jobber i barnehage selv som assistent, så jeg måtte bare svare deg.

 

Jeg har opplevd det å jobbe i barnhage som positivt (i forbindelse med ICSI forsøk). Barna klarer å få meg på andre tanker og i godt humør. Dagene går fortere. Det er og dager da alt føles trist ut, og tanker som at jeg aldri skal få barn selv osv,osv...... Prøver da å tenke positive tanker som at "JO dette skal vi også klare, vi må bare ta en liten omvei".

 

Etter at jeg har stått frem og fortalt mine kolleger og noen av foreldrene om det vi er igjennom, har jeg opplevd mye støtte. Fikk også vite at to barn på min avdeling også er IVF barn! Det var oppløftende å høre!!

De dagene jeg er i deppa humør tar jeg med meg "IVF barna" og koser litt ekstra med de i sofakroken. De gir meg et nytt håp om at dette skal gå bra.

Det kan jo være at det finnes noen IVF barn i din barnehage og?

 

Skjønner deg veldig godt ang dine tanker og følelser. Håper at vi alle her inne på dib skal lykkes snart. Det har vi fortjent!!

 

Stor klem til deg

fra

[Twinny]

Hei Gøril

Ser du har fått mange gode svar:) Ville bare henge meg på denne fine gjengen. Jobber som ped.leder på syvende året og stor trives. Vet ikke hvorfor det er sånn, men jeg klarer å innvolvere meg i barna og koble ut når jeg er på jobb. Er veldig glad jeg har vært på jobb nå i rugingen, for med en gang jeg kommer hjem kommer alle tankene. Men her vil vi alle være forskjellige.

 

Har lurt på en ting...hvorfor er det så mange som jobber med barn som må slite for å få egne barn?...er det en eller annen syk mening med det?...isåfall så er jeg i mot!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

 

Ønsker dere alle bare det beste...et barn!

[*marekatta*]

Kjære Gøril.

 

Jeg er også assistent i barnehage. Har vert det i omlag 10 år.

Og jeg har følt det som knalltøft.

Føler det som en konstant påminnelse på hva jeg ikke har.

Og "tenk hvis det var min sønn/datter", hvisomatte, dersomatte.

 

I de periodene jeg har vert igjennom hormonbehandling har det vert enda værre enn vanlig,og jeg har vert sykemeldt i ukesvis.

 

Samtidig så har det vert greit å bruke jobben i bhg som ett "forsvar"..........når folk maste om at vi skulle få unger, da var det lett å lyve å si " unger, nei, jeg jobber i bhg, og det er prevangtivt, ahhahahaha får nok unger der ja, hahahaha"

 

Vi har IKKE vert åpen om hva vi er igjennom. Men pga sykemeldig osv måtte jeg fortelle det til styrer og ped-leder osv.

 

Men jeg synes det har vert kjempevanskelig å blitt påmint heile tia, knalltøft.

Har til tider vert mye tårer, og jeg har vert nær ved å si opp jobben min fler ganger.

 

MEn har også hatt ivf/icsi/ED barn på bhg, og de har jeg tatt ekstra inn i mitt hjerte.............det bare blir sånn..........

 

Heldigvis så lyktes vi etter noen forsøk, og har nå ei nydelig datter. Og håper på søsken neste år.